For ett år siden vant hun to medaljer i Rio. Nå skal hun benytte seg av aktiv dødshjelp: – Jeg har planlagt begravelsen

Marieke Vervoort lider av en smertefull og uhelbredelig sykdom.

Marieke Vervoort vant både sølv og bronse i Paralympics i fjor. Nå er livet nær slutten.  Foto: Leo Correa / TT / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Søndag 11. september 2016: Marieke Vervoort er på startstreken på den olympiske stadion i Rio de Janeiro. I Paralympics fire år tidligere vant hun gull på 100 meter rullestol. Hun tar medalje også denne dagen. Det blir sølv på 400 meter.

Seks dager senere stiller hun opp i øvelsen hun er regjerende mester i. Hun tar bronse.

Det er under et år siden den belgiske Paralympics-deltageren feiret medaljer i Rio. Men nå går livet mot slutten.

– Kroppen skriker etter hjelp

Den belgiske 38-åringen lider nemlig av en smertefull og uhelbredelig degenerativ sykdom. Hun fikk diagnosen da hun var 21 år gammel. Siden den gang har hun bare blitt verre og verre.

– Jeg kan føle meg veldig, veldig dårlig og få epileptiske anfall. Jeg gråter og hyler i smerte. Jeg trenger mye smertelindring, Vervoort forklart til BBC tidligere.

Diagnosen har hun altså hatt i 17 år. Det gjør at hun stadig får spørsmål om hvordan hun klarer å prestere så bra på idrettsbanen, når smertene er som de er.

Marieke Vervoort feirer etter å ha vunnet sin andre medalje på seks dager under Paralympics i fjor.  Foto: JASON CAIRNDUFF

– For meg er idrett og rullestolkonkurranser nesten som en medisin, forklarer hun.

– Andre utøvere slutter med idrett fordi de ikke ønsker å drive med det lenger. Hodet mitt sier fortsatt at jeg kan klare det, men jeg må slutte med idrett fordi kroppen min skriker etter hjelp, sier Vervoort.

Planlagt sin egen begravelse

Før Paralympics i Rio vurderte belgieren aktiv dødshjelp. Nå har hun skrevet under på papirene som gjør at en lege en dag kan hjelpe henne med å dø. Smertene er blitt for store. Så store at hun vekker naboene med hyl om natten.

– Jeg har forberedt alt. Jeg har skrevet til alle mennesker som står meg nære. Jeg skrev mens jeg fortsatt kunne gjøre det med mine egne hender, sier Vervoort i intervjuet med BBC.

I Belgia er aktiv dødshjelp lov. I intervjuet med den engelske TV-kanalen sier hun at hun er glad for at hun får muligheten til å velge når hun skal dø. Da kan hun velge når hun ikke lenger orker å leve med smertene.

– Jeg er på vei mot slutten. Forrige uke planla jeg min egen begravelse. Det betyr ikke at det er over neste uke, det kan ta et par år, forklarer Vervoort til belgiske Tingo.

Videre forklarer hun hvordan begravelsen kommer til å bli.

– Jeg vet i hvert fall at den kommer til å bli slik som jeg ønsker den: med en rød kiste, hvite roser og cava istedenfor kaffe. Asken min skal spres på Lanzarote, hvor vulkanen ligger rett ved havet. Det er et vakkert sted, forklarer hun.

På forsiden nå