Han var «den klumsete fotballspilleren». Plutselig ble han kastet inn i VM-finalen i roing

Hvis ikke det var for at Jens Holm aldri ble god med ball, ville han neppe satt seg i en robåt.

Deilig å være ferdig med finalen. Jens Holm lærte utrolig mye, og gleder seg til fortsettelsen.   Foto: Mette Bugge

Saken oppdateres.

PLOVDIV: Nå, etter å ha blitt kastet inn i en båt i en VM-finale, sammen med idolet sitt Are Strandli, er han glad for at foreldrene penset ham inn på roing.

– Jeg var den klumsete fotballspilleren, forteller 24-åringen fra Sarpsborg.

Moren og faren skjønte at den idretten ikke var noe for ham, men ville heller ikke at han skulle begynne på et treningssenter. De ønsket at han skulle begynne med organisert idrett.

Sarpsborg roklubb lå ikke så langt unna. Unggutten var villig til å gå på trening der.

– Jeg likte det med det samme, sier østfoldingen, som alle kaller sporty etter det som skjedde i Plovdiv, den nest største byen i Bulgaria.

Lettvekter som fikk en overraskende vei til en VM-finale i roing og 5.plass. Jens Holm taklet det over all forventning.   Foto: Mette Bugge

Ble skjelven av beskjeden

For i VM var han selv sammen med tre andre i en lettvektsbåt, en dobbeltfirer. Etter kvartettens konkurranse i B-finalen fredag, fikk alle fire beskjed om at de skulle «vaske ut». Det betyr å bruke tid på ergometersykkelen for å få bort syre i bena.

Grunnen var at Brun fra Bergen hanglet. Han hadde magesjau og feber.

Holm fikk et par timer senere beskjed om at han var reserve, men først på morgenkvisten lørdag kom den endelige meldingen.

– Jeg ble litt skjelven da jeg forsto at jeg skulle ro en VM-finale, forteller han.

Underveis i finalen. Are Strandli (t.v.) og Jens Holm fikk merke det på slutten av 2000 meter.   Foto: Balint Czucz

Fikk lite tid sammen

Are Strandli, som aldri har vært utenfor en finale med Brun etter OL i 2012, kunne ha sagt at han droppet løpet. Det gjorde han ikke. 30-åringen fra Stavanger visste at han måtte gjøre det beste ut av det, og at Holm slett ikke var noen nykommer.

– Han er en dyktig roer, en av flere som kommer bak, sier Strandli om sin nye makker i avslutningen av dette mesterskapet.

Holm hadde ligget våken den siste timen før han skulle opp klokken 05.55. Vekten varierte fra 71,5 til 69 kg i tiden før start.

– Jeg sto i dusjen i 15 minutter, med et ubehagelig varmt vann, for å få bort væske før innveiing, opplyser han. Tilsammen kan ikke de to i farkosten veie mer enn 70 kg i gjennomsnitt.

Siste formaninger før start fra landslagstrener Johan Flodin. Jens Holm og Are Strandli lytter.   Foto: Mette Bugge

Landslagstrener Johan Flodin fortalte at hans hjerte holdt på å bli knust da han skjønte at Brun ikke var tilgjengelig. Han vet hvor hardt Norges beste lettvektere satser. De har et VM-gull fra før, og etter OL-bronsen i Rio er målet OL i Tokyo.

Ekspertene mente at de var gullfavoritter. «Det har skjedd undere før», sa svensken da han bar årene til båten.

Strandli på sin side tenkte at «alt er mulig» da han og Holm satte seg i båten på morgenkvisten for å få fire km sammen, for å se om dette kunne fungere. Deretter var det tilbake på hotellet like ved.

Debut som ikke var ventet

Jens Holm fikk mange lykkønskninger på veien av kameratene sine. Han følte ikke noe press, men merket nervøsiteten komme. Den erfarne makkeren kom med hyggelige meldinger, for å skape en god stemning i båten.

Are Strandli (t.v.) og Kristoffer Brun var så nær, men ikke nærmere av fare for smitte. Jens Holm er midtpunktet.  Foto: Mette Bugge

Da startskuddet gikk, hadde Kristoffer Brun tatt seg til tribunen. Han klarte ikke å være inne lenger. Han måtte bare se på.

På startstreken sto verdens beste roere to år før OL. Den norske duoen gikk hardt ut og lå på sølvplass halvveis. Underveis kom det noen triggerord, som Strandli kaller det. «Kjør!» var ett av dem. Begge gjorde det på siste halvdel av løpet, men Holm merket at kreftene begynte å ta slutt. Konkurrentene giret opp. I mål var det Irland, Italia og Belgia som tok de tre plassene på pallen. Norge ble nummer fem. Ikke sist.

Varme omfavnelser fra støtteapparatet, klemmer og gode ord, haglet over det nykomponerte laget. Holm innfridde. Det gikk bedre enn forventet, syntes han også selv.

– Dette ga mersmak, sa han i teltet etterpå.

Strandli hadde da lagt seg rett ut. Han kjente seg utslitt mentalt og fysisk. Han sa at han hadde blandede følelser. Han og Brun er vant til å kjempe helt i toppen. Samtidig hadde Strandli ros på lager. Han synets det var topp at Holm tok utfordringen, studenten i finansiell økonomi som sist vinter holdt til på NTNU i Trondheim. Nå skal han bo i Oslo og studere 75 prosent for å satse på roing.

Are Strandli er kjørt etter finalen. Han trenger noen minutter for seg selv i Norges telt.  Foto: Mette Bugge

Rogalendingen sa at han beundrer Brun. Han skjønner at det er tungt å være på sidelinjen, når han normalt skulle stått på pallen med en medalje om halsen.

– Han ville ro. Han ønsker å ro selv om han hadde brukket et ben, men det var en riktig avgjørelse som det medisinske apparatet tok, mener Strandli.

Tankefull etter at VM-finalen gikk fløyten for en småsyk Kristoffer Brun.  Foto: Mette Bugge

Kristoffer Brun dukket opp mellom trærne. Han var blek om nebbet, men måtte bare bort til resten av gjengen for å si hvor imponert han var. Bergenseren holdt seg på armlengdes avstand. Ingen flere måtte bli smittet.

Søndag skal to roere ut i finale, Kjetil Borch og Birgit Skarstein. De har mye ugjort. Det er fortsatt godt håp om norsk medalje. Kanskje to.

På forsiden nå