Maraton-sensasjonen Nordstad Moen løper 200 kilometer i uken

For mange er maraton noe man løper én gang i livet. Sondre Nordstad Moen (26) kan løpe distanser tilsvarende fem maratoner i uken.

Maratonløper Sondre Nordstad Moen møtte mediene på Olympiatoppen torsdag.   Foto: JON OLAV NESVOLD, BILDBYRÅN

Saken oppdateres.

– Ikke glem at det er nesten tre minutter ned til verdensrekorden. Selv om jeg har løpt på 2.05, har satt Europa-rekord og vunnet et stort internasjonalt løp, er det langt frem til de aller beste. Jeg ser ingen grunn til å ta av, sier den 26 år gamle milslukeren.

3. desember vant trønderen Fukuoka maraton med råsterke 2.05,48. Han knuste den norske rekorden med over fire minutter i det som var en av de aller sterkeste norske idrettsprestasjonene i 2017.

Sondre Nordstad Moen

Født: 12. januar 1991

Hjemby: Trondheim

Klubb: SK Vidar

Personlige rekorder: 13.20,16 5000 meter, 28.15,12 10.000 meter, 59.48 halvmaraton, 2.05,48 maraton.

Mil etter mil i mange år

Men på veien dit har Nordstad Moen har lagt ned utallige kilometer.

De færreste av oss har løpt en maraton (42,2 kilometer). Noen drømmer om å gjøre det én gang i livet.

26-åringen løper i gjennomsnitt 180 kilometer i uken. I toppukene har han vært oppe i 240 kilometer.

Det er distanser tilsvarende nesten fem maratonløp i uken. Du kan selv prøve å løpe strekningen Oslo-Kragerø ukentlig.

– Jeg var over 200 kilometer i uken også da jeg var 17 år, men ikke hver uke. Da jeg la bort langrennsskiene for godt som 17-åring løp jeg 180–200 kilometer i grunntreningsperiodene.

– Litt røft regnet kan vi si at du har løpt fem maraton i uka de siste ni årene?

– Ja, men jeg hadde to år, i 2012 og 2013, da jeg knapt kunne løpe en meter grunnet skade.

Etter to tøffe år med skader, flyttet han til Oslo i 2014. Han slet lenge med å finne balansen mellom treningsbelastning og hvile, men kvalifiserte seg likevel til Rio-OL i 2016 i sin maratondebut.

Sondre Nordstad Moen i aksjon under forsøket på 5000 meter under friidretts-VM i London i august. Trønderen klarte ikke å komme seg til finalen.   Foto: JON OLAV NESVOLD, BILDBYRÅN

La om treningen i fjor

Med OL-plassen ble det mer økonomisk støtte fra forbund og klubb.

– Det gjorde at jeg kunne oppholde meg lenger i høyden, restituere fordi jeg slapp å stå på beina åtte timer om dagen (jobbet på Löplabbet) i tillegg til treningen. Dessuten endret jeg en del på treningen i fjor høst.

– Hva endret du?

– Det ble mer tid mellom de spesifikke hardøktene. Tidligere trente jeg hardt annenhver dag, mens det siste året har jeg hatt enten to eller tre dager mellom de harde øktene. På dagene mellom de harde øktene løper jeg lengre turer og litt raskere enn det jeg tidligere gjorde på restituasjonsdagene. Men det satt ikke med én gang. Jeg brukte drøyt to måneder før jeg følte at kroppen begynte å absorbere treningen.

I 2009 gjennomførte han sitt første opphold på 2400 meter i høydemekkaet Iten i Kenya. Han dro dit fire ganger i året og trente med kenyanerne i to-tre uker, i tillegg til et opphold i St. Moritz.

Fra 2015 endret økte han antall høydedøgn betraktelig. Oppholdene varte i minst fire uker i strekk. Fra januar til slutten av mars i år var han der 11 uker sammenhengende.

I år har Nordstad Moen hatt stor fremgang, som blant annet resulterte i at han løp halvmaraton på under én time. Og så den voldsomme maraton-forbedringen i Japan nylig.

Til verdenstoppen på sparebluss

Med sterke resultater er det også større pengepremier og større sponsoravtaler i vente. Men det har vært et slit på flere områder. I perioder kombinerte han toppidrettssatsingen med fulltidsjobb på Löplabbet i Oslo.

– Å løpe 200 kilometer i uken kombinert med butikkjobb går en stund. Men ikke lenge, for du får ikke restituert.

I perioder har trønderen levd på mellom 9000 og 10.000 kroner i Oslo.

– Det har gått til leie av hybel, mat, kollektivkort og mobilregning - blant annet. Jeg fikk heldigvis litt hjelp av mamma. Og jeg fikk mer i støtte da jeg kvalifiserte meg for OL i Rio (19. plass).

Han var en meget habil langrennsøper. Nordstad Moen vant blant annet Hovedlandsrennet som 15-åring og var jevngod med Didrik Tønseth, som i dag er landslagsløper.

– Jeg tror jeg kunne gjort det bra på ski. Men det er litt vanskelig å si. Du får mer svar de første juniorårene.

Hans langsiktige mål er OL-medalje på maraton i Tokyo i 2020.

– Men det krever at jeg er skadefri, sykdomsfri og tilbringer minst like mange døgn i høyden. Og ikke minst: Jeg må være like motivert.

På forsiden nå