Mugg, forfall og elendige rømningsveier: Brannvesenet måtte stenge deler av Norges «gullfabrikk»

Jakten på VM-medaljer i roing er i gang. Men utøverne kommer fra et treningsanlegg som ingen orker å være på.

Kristoffer Brun mener Årungen burde fått en stor overhaling, og ikke bare litt «sminke» med ny maling.   Foto: Olav Olsen

Saken oppdateres.

ÅRUNGEN: Roerne representerer en av de mest suksessrike idrettene i norsk OL-sammenheng. Men på Årungen, der roere og padlere har sitt «nasjonalanlegg», er det så nedslitt og forfallent at det ikke er mulig å oppholde seg i noen av rommene.

Norge er ikke i nærheten av å kunne tilby et verdenscupstevne.

På dørene inn til de to sovesalene er det blitt forbudt å overnatte. Der er det nærmere 30 senger, men noen av skumgummimadrassene er fra 1993. Da sto anlegget klart til junior-VM. På døren står den ferske beskjeden om at det ikke er lov til å sove der.

I sommer stengte Follo Brannvesen sovesalene for overnatting. Det står lapper flere steder i toppetasjen.   Foto: Olav Olsen

Forfallent og med dårlig lukt

På noen av de såkalte hyblene, der roere som Olaf Tufte og Kjetil Borch har hatt eget rom i flere år, er det heller ikke mulighet for å være.

– Her er det mugg i taket, sier lettvekter Kristoffer Brun.

Gullfabrikken. Fra dette stedet har Norges beste roere og padlere trent i en årrekke. Utenpå ser det ikke så verst ut.  Foto: Olav Olsen

Hyblene er tilbygg som kom noen år senere enn hovedhuset.  Foto: Olav Olsen

Kaos på den ene sovesalen, med madrasser av skumgummi som er 25 år gamle.  Foto: Olav Olsen

Han viser frem et forfallent rom, som kunne vært perfekt for utøvere fra hele landet. Men ingen makter å overnatte der lenger. Det lukter heller ikke godt.

Bergenseren, som mange kaller byggmester Brun, fordi han til jul nettopp får den statusen formelt, har engasjert seg i å få fornyelse av Årungen.

– Problemet nå er at det ikke er godkjente rømningsveier. Sovesalene i 2. etasje er stengt. De har vært i flittig brukt. Branntilsynet krever at det kommer på plass et varslingssystem.

Europamesteren i lettvekt, som er en av favorittene til VM-medalje sammen med Are Strandli, drømmer om et samarbeid med kommunen og Studentsamskipnaden, slik at det kan bygges et campus Ås.

Årungen er et flott rekreasjonsområde som kunne utnyttes til mange grupper, mener han.

– Det har vanvittige forutsetninger til å bli virkelig fint sted, men da trengs en del millioner og et virkelig løft. Nå er det hverken plass til båter eller folk her, sier han.

Velkommen til hybelen min, sier Kristoffer Brun. Han kan ikke bruke den.  Foto: Olav Olsen

Fire mil til treningsrom

Det finnes et slags spartansk treningsrom på Årungen, men der peker Kjetil Borch på mugg som kommer frem i taket og ned langs veggen. Det betyr egentlig at de aktives treningsrom er fire mil unna, på Olympiatoppen.

– Jo, da. Det gror frem mye i norsk rosport, men det er mugg, flirer Borch og legger til:

– De hårete målene til forbundet står ikke i stil med kårene, ler Brun.

Han sikter til forbundets strategi er å ha to båter på absolutt høyeste nivå til hvert VM og OL.

Her ligger Årungen:

Enkle kår på gullfabrikken

Kjell Emblem var generalsekretær i Norges Roforbund i 40 år, også da anlegget sto ferdig for 25 år siden. Ofte er pensjonisten på besøk på Årungen, og han vil også heie frem roerne under innspurten av VM i byen Plovdiv.

Han forteller at anlegget kostet 28 millioner i sin tid og kom opp ved hjelp av dugnad og spillemidler.

– Hyblene ble laget for roere som kom litt langt unna, men Tufte & co. måtte ut når hver gang det var regattaer.

Emblem blir trist når han ser sovesalene, der ødelagte senger, tørkestativ og madrasser står henslengt, og der det ikke akkurat frister til overnatting.

Takplatene fra rommet falt ned da taket på hybelen brast og det ble oversvømmelse etter regn i våres.  Foto: Olav Olsen

– Ja, det er enkle kår, men samtidig er det verdens beste treningsarena. Det er bare roing og padling på vannet, og ingen annen trafikk.

Planene har strandet

Opp gjennom årene har det vært mange forsøk på fornyelse. Det rødmalte huset bortenfor, der Frank og Alf Hansen hadde sin base, skulle rives og bygges helt opp igjen.

Det har ikke skjedd. Nå benyttes huset til litt lagring av båter.

– Økonomien styrer, selv for utøvere i verdenstoppen. De blir i alle fall ikke bortskjemte. Dette er en gullfabrikk, sier Emblem.

– Kulturen ligger i veggene. Årungen har sjel.

Samtidig er det krevende å ha så trange økonomiske rammer. For de beste utøverne fra Norge skal være like profesjonelle som alle andre.

Kjetil Borch kommer ut fra et slitt treningsrom. Utenfor står søppel.  Foto: Olav Olsen

Kjetil Borch har bodd her flere ganger, men ikke nå. Han orker ikke, og dessuten må brannvarslingsanlegg på plass.  Foto: Olav Olsen

Trener og drar vekk igjen

– Som junior brukte jeg å bo her sammen med andre fra Ålesund roklubb. Det er umulig nå. Jeg sykler frem og tilbake fra Oslo for å komme på trening, sier Martin Helseth.

Han forteller at juniorer denne sommeren har ligger i telt utenfor huset. Selv vurderte han hengekøye.

Erik Solbakken mener Årungen kunne blitt et fantastisk allidrettssted med rulleskiløype med standplass for skiskyttere, overnattingsmuligheter, tilbud til mennesker både med og uten funksjonshemninger.

– Nå er det ekkelt her, men det handler om hva man vil, både politisk og idrettslig.

  • KJETIL BORCH BLE MØTT AV DETTE SYNET DA HAN ÅPNET DØREN TIL HYBELEN FØR SESONGSTART:

Noe er på gang

Tidligere ropresident Erling Storm er leder for Stiftelsen Årungen ro- og padlesenter. Han forteller at det 3. oktober er innkalt til møte med roerne Are Strandli, Kristoffer Brun og landslagstrener Johan Flodin. Dit kommer også folk fra idretten som er eksperter på finansiering og planer for å få et slikt anlegg i bedre stand.

Selv har han i årenes løp vært med på å redde brygger som holdt på «å drukne», og sett eliteroere som har gravd 500 meter grøft og malt utvendig. Dugnadsviljen er stor, men det trengs eksperter og finansiering.

– Det elektriske anlegget er skiftet, og vi holder på å lage kjøkken for padlerne. De har ikke hatt noe spisested.

Han forteller at det er en svær og omfattende prosess for å kunne ta tilbake sovesalene, som involverer kommunens godkjennelse til slutt.

På forsiden nå