«Nei, du må ikke være drittsekk for å bli en vinner»

OM IDRETTSHELTER: To amerikanere som ville vinne for enhver pris. Men å være drittsekk er ikke alltid vinneroppskriften.

Historiene til dopingtatte Lance Armstrong (t.v.) og NBA-kongen Michael Jordan har hatt enorme seertall i USA denne forsommeren.

Historiene til dopingtatte Lance Armstrong (t.v.) og NBA-kongen Michael Jordan har hatt enorme seertall i USA denne forsommeren. Foto: AP OG REUTERS

På forsommeren har serier om to av idrettshistoriens mest kjente utøvere benket amerikanerne til TV-skjermen.

I Netflix-aktuelle The Last Dance får vi et gnistrende innblikk i hvordan Michael Jordan vokste seg til å bli verdens beste basketballspiller og en av tidenes største idrettsutøvere.

I ESPNs Lance fortelles historien om hvordan syklisten Lance Armstrong ble en vinner, svindler, psykopat og velgjører for kreftsyke gjennom Livestrong-stiftelsen.

Det er store forskjeller på de to historiene.

Jordan ble om mulig en enda større helt. Etter å ha sett The Last Dance er det for mange ikke lenger tvil om at han er idrettshistoriens største.

Mens Lance Armstrong for all tid vil være han som dopet seg til topps. Han var både drøyere og mer brutal enn Jordan. Armstrong trakasserte alle dem som kom i veien.

Vis fakta ↓
«The Last Dance»
Vis fakta ↓
«Lance»
Netflix-aktuelle Michael Jordan vant NBA med Chicago Bulls hele seks ganger på 90-tallet.

Netflix-aktuelle Michael Jordan vant NBA med Chicago Bulls hele seks ganger på 90-tallet. Foto: John Swart, AP

Vinnere og mobbere

Det er likevel mange fellesnevnere i måten Jordan og Armstrong kjempet seg mot toppen.

Begge var drevet av en besettelse av å vinne.

Begge var nådeløse med både lagkamerater og konkurrenter.

Begge var mobbere.

Jordan ydmyket både verbalt og sportslig dem som prøvde å utfordre ham. Dersom en motspiller ikke ville hilse på restaurant, skulle han virkelig få smake i neste kamp.

Han viste ingen nåde overfor unggutter på laget.

Michael Jordan hadde doktorgrad i å male fiendebilder. Og dermed finne triggere til å vinne.

Slik holdt han seg selv på tå-hev. Slik holdt han lagkameratene på tå-hev. Kall det en slags fryktkultur, men Chicago Bulls ble en vinnermaskin.

Lance Armstrong vant Tour de France syv ganger, men ble fratatt alle triumfene på grunn av doping.

Lance Armstrong vant Tour de France syv ganger, men ble fratatt alle triumfene på grunn av doping. Foto: WOLFGANG RATTAY, REUTERS

«Hvem er vår avdelings Jordan?»

Jordan innrømmer selv at han kan ha hatt en «fryktelig væremåte».

Men etter serien er han blitt hyllet og brukt som et eksempel og oppskrift på hva som skiller en vinner fra en taper.

Jeg tipper at det er mange som kjenner seg selv igjen på egen arbeidsplass. At når det er slutt på hjemmekontor, samles en ved kaffeautomaten for å diskutere hvem som er sin avdelings Michael Jordan.

«NN er knallhard. Han er flink, han er stjerna, men han er også skremmende. Han holder oss skjerpet, vi tørr ikke annet».

Idretten gjenspeiler resten av samfunnet.

Og det får en til å reflektere:

Er det virkelig dette som skal til for å bli en vinner, å være så stor drittsekk?

Leser du Magnus Carlsens uttalelser til CNN, om at Jordans oppførsel i The Last Dance gir ham selv en unnskyldning til det han kaller «tvilsom oppførsel», kan det virke slik.

«Vi er mer viktig enn jeg»

Men dersom Carlsen tar en kjøretur i eget nabolag, finner han flere eksempler på det motsatte.

«Vi er mer viktig enn jeg», var mottoet for Marit Bjørgen.

Ingen har vunnet mer i vinter-OL enn henne. Hun må kalles en vinner.

Marit Bjørgen kronet karrieren ved å vinne den avsluttende tremila og dermed bli tidenes vinterolympier i Pyeongchang 2018.

Marit Bjørgen kronet karrieren ved å vinne den avsluttende tremila og dermed bli tidenes vinterolympier i Pyeongchang 2018. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Men hun var også skilandslagets mamma og så hele tiden til at jentene rundt seg hadde det bra. I gode og litt mindre gode dager.

Bjørgen hadde en ekstrem vinnervilje, men samtidig en omtanke for alle dem rundt seg. Hun hjalp lagvenninner og hun inviterte konkurrenter fra utlandet hjem til seg for å gi bort treningstips.

Marit Bjørgen brøt med idrettens uskrevne prinsipper om at vinnere må være superegoister i absolutt alt de gjør.

Hun ble et bilde på alt det fine med idretten.

Warholms verdier

Da Karsten Warholm ble tildelt Aftenpostens gullmedalje i desember 2017, het det blant annet i begrunnelsen:

«Han har større verdier enn å komme først til mål».

Karsten Warholm ble kåret til «årets forbilde» under Idrettsgallaen i 2019.

Karsten Warholm ble kåret til «årets forbilde» under Idrettsgallaen i 2019. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix

Eksempel: Gullgutten på 400 meter hekk ville fortsatt bo i kollektivet med kameratene selv etter at han hadde begynt å tjene mye penger og hadde mer enn god nok råd til å bo alene.

En av kameratene ble syk under en hektisk treningsperiode. Warholm ble anbefalt å sjekke inn på Olympiatoppens hotell noen netter. Men «årets forbilde» på Idrettsgallaen i 2019 ville helle være sammen med kameratene.

Så fikk han heller ta risikoen ved å bli syk selv.

Men verdens beste på 400 meter hekk ble ikke syk.

«Vi er mer viktig enn jeg», også i Warholms tilfelle.

Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal mottok «Peer Gynt»-prisen i 2019 for måten de fremsnakket hverandre og andre på.

Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal mottok «Peer Gynt»-prisen i 2019 for måten de fremsnakket hverandre og andre på. Foto: Stein B. Olsen, NTB scanpix

Alpinlandslagets indre justis

Alpinist Aksel Lund Svindal var kynisk som idrettsutøver. Gjør du som andre, blir du som de andre.

Men han lot aldri kynismen gå ut over noen. Han ble ingen drittsekk.

På den måten ble han sammen med kameraten Kjetil Jansrud en ledestjerne, kontinuitetsbærer og rollemodell for alle de yngre som tok steget opp på fartslandslaget i alpint.

De skapte et miljø med en indre selvjustis.

Det kunne være enorme krangler om de minste detaljer. Men det var ikke lov å forlate et rom dersom krangelen ikke var løst.

De var stjerner i bakken. Men ingen fikk være større enn laget.

Jordan vs. Svindal

Der Michael Jordan satte ungguttene på prøve, valgte nestorene Svindal og Jansrud en inkluderende linje overfor de yngste på laget.

«Alt det han har lært meg, tar jeg med meg videre. Ikke bare i idrettskarrieren, men i resten av livet», sa Aleksander Aamodt Kilde den dagen Lund Svindal annonserte sin avskjed.

Hans yngre kollega Adrian Smiseth Sejersted måtte lete etter ordene da jeg spurte ham om det samme i målområdet i Kitzbühel:

«Siden jeg kom inn på laget for tre-fire år siden, har han vært veldig inkluderende. Jeg synes du skal skrive inkluderende med store bokstaver».

Så svaret på spørsmålet om en må være drittsekk for å bli en vinner, blir nei. Et nei med store bokstaver.

For å bli en vinner, må du være kynisk. Du må tenke på deg selv.

Men dersom alle skal bli som Michael Jordan, er jeg ikke så sikker på om det er så mange vinnere igjen i idretten.