Ultraløperen skal løpe over seks maratoner i strekk på ett døgn: – Fantastisk at noen orker

Ultraløper Bjørn Tore Taranger (39) har satt seg et ambisiøst mål: Han vil på et døgn løpe 265 kilometer på tredemølle. Torsdag kveld fikk han selskap av Kygo, halvveis inn i verdensrekordforsøket.

ÅTTE TIMER UT: Selv etter over åtte timers løping, har Bjørn Tore Taranger mer enn nok overskudd til å nyte musikken. Den tidligere rocketrommisen knytter neven taktfast når trommene nærmest sprenger høyttaleranlegget. Bak løper den tidligere Brann-spilleren Håkon Holmefjord Lorentzen, som holdt Taranger med selskap én time torsdag ettermiddag.  Foto: Petter Fløttum

Saken oppdateres.

PARADIS: Én maraton er langt. Over seks maratonløp i slengen er veldig, veldig langt. Når Bjørn Tore Taranger går av tredemøllen klokken ti fredag morgen, er håpet hans at han har løpt 265 kilometer, lenger enn distansen Bergen-Geilo, på 24 timer.

Det vil i så fall være ny verdensrekord for ultraløperen fra Fana. Den tidligere rekorden har italienske Luca Turrini, som i 2017 løp 261,18 kilometer i løpet av 24 timer på tredemølle. Tarangers mål er å tilbakelegge 265 kilometer.

I lokalene til Aktiv365 stilte han klokken 10.00 inn løpemaskinen på 11,4 kilometer i timen, og gjøv løs.

Gjennom døgnet har han fått selskap av en rekke kjendiser som har fulgt ham rundt én time hver, på en mølle rett ved Tarangers. Ti timer inn i verdensrekordforsøket var det Kyrre Gørvell-Dahll (27), kjent over hele verden som Kygo, sin tur.

For artistens del var tanken på å løpe én time nok.

– Jeg trener ofte en time, men ikke løping. Da er det kanskje ti-femten minutter løping, resten styrke, forteller 27-åringen drøyt 20 minutter inn i sin løpeøkt.

Samtidig har sidemannen passert 100 kilometer. Gørvell-Dahl, som egentlig er en slags kollega med den tidligere rocketrommisen Taranger, kan ikke annet enn å la seg imponere.

– Jeg er veldig imponert. 100 kilometer tror jeg aldri jeg hadde klart. Og han leker seg, han er jo ikke sliten engang.

Løpedronning skjønner ikke hvorfor han vil

En annen som også er imponert, og som samtidig vet litt om smerten som er forbundet med å løpe langt, er Ingrid Kristiansen (62).

På siste halvdel av 1980-tallet vant hun London maraton fire ganger, Boston maraton to ganger, og New York og Chicago maraton én gang hver. Hun innrømmer likevel glatt at hun egentlig ikke aner hvordan det er å løpe over 260 kilometer på ett døgn, 40–50 kilometer mer enn hun løp i uken da hun var aktiv.

– Det er en idrett jeg aldri har prøvd, for jeg var opptatt av å løpe fort i 42,2 kilometer, og det er egentlig altfor langt. Men folk er forskjellige, sier hun.

Kristiansen er imponert over, og litt undrende til, at noen faktisk gidder å løpe i 24 timer på en tredemølle.

– Det er egentlig fantastisk at noen orker, mener hun.

MARATONDRONNING: Ingrid Kristiansen kunne i 1987 løfte hendene i været for sin tredje av det som skulle bli fire seire i London maraton. Her sammen med Bjørge Stensbøl.  Foto: NTB Scanpix

Det er spesielt psyken hun er imponert over. 62-åringen forteller at en maratonløper gjerne har åtte til ti nedturer gjennom de to og en halv timene de løper. Når du ganger den tiden med ti, tror hun nedturene blir langt flere.

– Men man har jo forberedt seg og vet hvordan man får bort de tunge tankene. Alle som driver med utholdenhetsidrett finner ut av slikt, forteller hun.

For hennes del var den siste halvtimen den tyngste i løpene, det var da hun virkelig måtte jobbe med sitt eget hode.

– Det er det de som holder på så lenge også er gode på, at de greier å mobilisere psyken, sier Kristiansen.

Falt, men slapp med skrekken

Taranger vet at det kommer til å bli tøft. Når klokken har rundet halv åtte torsdag kveld har han løpt i ti og en halv time, og han har passert 100 kilometer. Nevneverdig sliten er han ikke, i alle fall ikke utad. Og den virkelige smerten vet han at først kommer om noen timer.

– Det kan variere, men jeg begynner vel kanskje å kjenne det godt etter 15–16 timer, forteller han mens han tilbakelegger meter på meter.

REKORDHJELP: Én time torsdag kveld holdt Kyrre Gørvell-Dahll, best kjent som Kygo, ultraløper Bjørn Tore Taranger (til venstre) med selskap på tredemøllen. Da Kygo var ferdig, hadde Taranger fremdeles 14 timer igjen. 

Motivasjonen og psyken, som Kristiansen mener må være det vanskeligste, er han ikke redd for at skal få en knekk. Ikke denne gangen, når så mye står på spill.

– Her har jeg så mye motivasjon i at vi løper inn penger til Haukelands Venner og Barneklinikken, og at vi har en verdensrekord som vi prøver å ta, forteller Taranger.

– Holder det til verdensrekord?

– Foreløpig kjennes det sånn ut.

Med 13 og en halv time igjen er ultraløperen ved godt mot, men det kunne gått galt allerede seks timer inn i forsøket.

Taranger løp med en kopp nudler i hånden da han mistet balansen og bena ble med båndet bakover. Han forsøkte å gripe håndtakene på tredemøllen, men endte langflat på magen. Han slapp likevel med skrekken.

Nå venter en lang natt med smerte og monoton løping for den verdensrekordjagende løperen. Svaret på om det holder til å få sitt navn i Guinness rekordbok, får han fredag morgen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå