Håndball-stjernene advarer mot press fra foreldretrenere: - Vi tapte så det sang

Som lita jenta tapte Silje Waade kamper så det sang, og Marit Malm Frafjord var ikke med på kretslaget. Landslagsspillerne har et klart råd til foreldre og trenere i barne- og ungdomsidretten.

  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Vi var et lag som ikke hadde så mange gode resultater. Vi tapte så det sang, men vi hadde det gøy og var en fin gjeng, sier Silje Waade om tida i Remyra.

I dag er hun nøkkelspiller i Norges forsvar og søndag skal hun spille sin første finale som seniorspiller i EM.

– Jeg var heldig som hadde en trener som ikke hadde så mye fokus på resultat, lysten til å spille håndball må komme innenfra, mener landslagskometen.

Ingen viktige 14-kamper

Marit Malm Frafjord er enig med Stig Inge Bjørnebye i at barne- og ungdomsidretten ikke må bli for alvorlig.

– Jeg kan ikke huske å ha spilt en viktig J14-kamp, sier Malm Frafjord, som spilte på Rapp før hun ble Byåsen-spiller som 16-åring.

Og hjemmefra opplevde hun ikke noe press fra foreldrene.

– De kjørte meg til kamp, men jeg opplevde ikke noe press. Idretten må skje på barnas premisser, mener 31-åringen.

Ikke press fra trenerpappa

Med en pappa, Zeljko Tomac, som topptrener, har Marta Tomac opplevd at mange har trodd at hun har kjent på presset om trene litt ekstra. Sånn har det ikke vært.

– Jeg har en far som mange trodde presset meg til å trene, men det var tvert i mot. Foreldrene skal være de viktigste støttespillerne, og det dreper mye av gleden til ungene å presse dem. Foreldre skal være der for deg. Og har man det gøy, så holder man på lenger. Jeg tror det er mot sin hensikt at foreldre presser barna sine, sier Tomac.

Viktig med rullering

For Camilla Herrem var resultatet viktig som ung spiller, men:

– Vi hadde gode trenere som rullerte på laget. Det er viktig at alle føler seg som en del av laget. Det er greit å ha lyst til å vinne, men alle må få slippe til, mener Herrem.

Kari Aalvik Grimsbø bestemte seg for å satse på håndballen da hun var 14 år.

– Det var tidlig nok. Men det var mitt valg. Jeg pushet meg selv og utfordret meg selv, sier Aalvik Grimsbø.

– Hvordan blir du som idrettsmamma?

– Jeg kommer til å oppfordre til aktivitet og idrett. Jeg har hatt stor glede av det selv. Jeg skal være god til ikke å pushe for mye. Sindre skal få ta sine egne valg. Det er ikke noe krav at han må bli en profesjonell idrettsutøver, sier Kari Aalvik Grimsbø.

På forsiden nå