Kommentar: Håndballjentene – eventyret som aldri tar slutt

Tidligere var den «enkelt» å ta håndballgull. Norge løp fra alle. Nå er det blitt verre. Men Norge greier det ved å ligge i forkant av utviklingen.

Ikke uventet het vinnernasjonen Norge etter EM i håndball.  Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Tidligere i høst ble håndballjentene fra 1986 feiret. Det var da eventyret begynte, med en VM-bronse i Nederland. Siden har det haglet med medaljer. Og det vil fortsette også de neste 30 årene?

Skepsisen var stor da Norge måtte dra til EM i Sverige uten gravide Heidi Løke - verdens beste strekspiller. Den ble ikke mindre da landslagssjefen frivillig utelot Linn-Kristin Riegelhuth Koren. Det ble heller ikke plass til hun som har vært verdens beste keeper, men som kanskje ikke er det lenger, Katrine Lunde.

Men historien gjentok seg. Ingen er uerstattelige. Når noen forsvinner ut, står andre klare til å overta. I alle fall i Norge hvor rekrutteringen er fenomenal og hvor man har bygd laksetrapp for at storfisket skal fortsette. Rekruttlandslag - trinnet som gjør at færre skal falle fra etter juniorlandslaget. En «oppfinnelse» flere land nå vil ta etter.

Driver god foredling

EM er tid for å tenke litt nytt og prøve litt nytt, sa Thorir Hergeirsson da han tok ut EM-laget - kanskje for å dempe litt av kritikken mot utelatelsen av «Linka». Kanskje får han betalt neste gang? Malin Aune (21) og Kjerstin Solås (18) fikk ikke så mye spilletid, men de fikk smake på et mesterskap. En tradisjonell norsk måte å gjøre det på.

Så vidt vi har kunnet se, er det bare en søvnterapeut og en snekker som mangler.

Og savnet av Løke ble mindre enn noen kunne ha drømt om. Marit Malm Frafjord har ikke de samme fangarmene, men du verden for en avslutningsteknikk hun har fått. 25 av 29 skudd gikk i mål - 86 prosent. Bedre enn Løke.

I forsvar dukket Silje Waade opp på Løkes plass. Hvor i all verden kom hun fra? I oktober var det ingen utenfor Trøndelag som visste hvem hun var. I løpet av to turneringer og ett EM ble hun en etablert landslagsspiller.

Sportsjournalist Arne Hole.  Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Tenker utvikling

Hvordan kan Norge vinne gang etter gang? Er nivået i damehåndballen dårlig?

Nei, men Norge ligger hestehodet foran. Det blir litt som smørebussen i langrenn. Få andre land putter inn så mye ressurser. Når troppen presenteres, er det flere i støtteapparatet enn det er på laget. Så vidt vi har kunnet se, er det bare en søvnterapeut og en snekker som mangler.

Ressursene gir oss selvfølgelig et fortrinn, men både Hergeirsson og NHF må berømmes for evnen til å tenke utvikling. Spenningen rundt islendingens første utspill når han skal tegne og forklare før et mesterskap står til 1,00 i odds. Da kommer han med arket med trappen sin. Den symboliserer stigning og utvikling.

De lange jentene kommer

Før kunne vi løpe oss til gull. Den tiden er over. Motstanderne halser hjem som om de skulle ha sinte pitbuller i hælene. De er lei av å bli kontret i senk av Norge - og de blir det heller ikke lenger. Tvert imot, i finalen brukte Nederland samme våpen mot oss.

Det er visst typisk norsk å være god, og vi har kommet med noe nytt. Tre små bakspillere, Stine Bredal Oftedal, Veronica Kristiansen og Nora Mørk som satte en fart på håndballen verden ikke har sett før. Nå begynner motstanderne å bli vant til den også. Vi må finne på enda noe nytt. Og det kommer.

Prosjekt lange jenter har pågått i flere år allerede. I OL 2020 - og EM på hjemmebane samme år - møter vi kanskje russerne med jenter som ikke bare er raske, men også lange? Forhåpentlig er det også en keeper blant dem. Det vil for alltid være den viktigste plassen på en håndballag.

Eventyret er nok ikke over.

På forsiden nå