Landslagsmålvakten ble vraket. Nå drar hun til VM likevel.

Hun nådde ikke opp i kampen om keeperplass i håndball-VM, men Silje Solberg (27) drar til mesterskapet for å følge tvillingsøsteren.

Silje Solberg har funnet seg godt til rette i Paris, og kjenner området sitt.  Foto: METTE BUGGE

Saken oppdateres.

PARIS: Fortauskafeen Le Village d`Auteuill i nærheten av leiligheten i Paris, egner seg godt til frokost og lunsj. Den har tatt navn etter området.

Håndballmålvakten Silje Solberg får det hun vil ha – egg, bacon, juice, kaffe og en croissant. Mannen som tar imot bestillingen, nikker vennlig. Han forstår.

Trafikken siger forbi i den sørvestlige bydelen. Snart er Silje Solberg selv på reise til Leipzig, der hun skal følge Norge i håndball-VM.

Men ikke på den måten hun hadde tenkt.

Solberg skulle vært der selv, keeperen som har tatt gull i tre EM og VM på rad med landslaget. Men da telefonen kom for noen uker siden, var det en lei beskjed.

Silje Margaretha Solberg

Født: 16. juni 1990

Klubber: Jar, Helset, Stabæk, Team Twis Holstebro, Issy Paris.

Sivilstand: Samboer

Landskamper: 107 som senior og 60 som junior, rekrutt og ungdom

Meritter: I Danmark: Seier i Europacupen, sølv i cupen, tredjeplass i serien i Danmark. I Frankrike: Sølv i cup og serie, bronse i sluttspill. På Landslaget: EM-sølv 2012, EM-gull 2014, VM-gull 2015, EM-gull 2016.

Silje Solberg kom inn og snudde EM-semifinalen mot Frankrike i Norges favør under mesterskapet i Sverige i desember 2016. Kampen endte til slutt med norsk seier 20–16 i Göteborg. Og helt til slutt gull.   Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Den yngste av dem var vraket til fordel for Katrine Lunde (37) og Kari Aalvik Grimsbø (35).

I starten var hun både trist og lei, men det gikk veldig fort over. Allerede dagen etter hadde Solberg kamp for sitt eget lag.

– Det var ikke så mye å sitte og deppe for, medgir hun.

– Raskt på beina

Solberg hadde erfaring fra vraking til OL i Rio, som opplevdes som mye tøffere. OL er bare hvert fjerde år.

– Denne gangen syntes jeg at jeg kom veldig fort på beina igjen.

Snart var det europacup med Issy Paris, tap med 10 mål på bortebane i Budapest, seier med 11 mål og videre avansement på hjemmebane. Sesongen etter jul blir spennende. Alt kjennes så greit.

Dessuten ble hun sist helg tatt med på rekruttlandslaget for første gang på syv år. Tsjekkia, som er i VM-puljen til Norge, ble beseiret med ni mål.

– Det ga god selvtillit.

Er reserve

Nå gleder hun seg til å følge tvillingsøster Sanna på nært hold, hun som spiller på landslaget. Derfor blir det tur både til Bietingheim utenfor Stuttgart, der landslaget har sin innledningsgruppe, og senere til finalehelgen i Hamburg.

Silje Solberg er også reserve i VM, så blir en av de andre skadet, må hun steppe inn.

En stille morgenstund før den første av to treningsøkter. Denne dagen er det frokost på en fortauskafé noen hundre meter unna leiligheten.   Foto: Mette Bugge

Målvakten som foreløpig har godt over hundre landskamper som senior, er innstilt på å kjempe for flere mesterskap i fremtiden. Det sterkeste minnet hun har med seg er fra EM-seieren i 2014, da hun ble kåret til mesterskapets beste målvakt.

Hun tygger litt ekstra når vi nevner den prestasjonen. Det var en godbit.

– Landslaget er det som betyr mest for meg i min karrière. Det er stor konkurranse på det norske landslaget, og man må hele tiden være nøye med små detaljer i utviklingen. Det gjør det ekstra stort hver gang man blir tatt med på en samling eller et mesterskap.

Fint å ha norske medspillere

Da målvakten kom fra danske Holstebro til Issy Paris for halvannet år siden, var det godt å ha lagvenninnene Stine Bredal Oftedal, hennes søster Hanna og Pernille Wibe der. Trioen veiledet nykommeren på beste måte. Wibe reiste hjem fra storbyen etter siste sesong, mens storesøster Bredal Oftedal dro til ungarske Györ. Lillesøsteren er blitt værende.

Løping og atter løping. Men det går lettere med en norsk lagvenninne ved sin side, Hanna Bredal Oftedal (t.v.)   Foto: Mette Bugge

Like mye som croissanten er forskjellig fra grovbrød, er det store ulikheter mellom håndballen i Frankrike og Norge.

– Håndballmessig er franskmennene bedre individuelt og har bedre fysiske forutsetninger. Spillerne er mer fintesterke, fordi de er så sykt eksplosive. Timingen i skuddene og forsvarsjobbingen var ikke slik jeg var vant til, sier hun.

Ikke lenger så mange klikker

Selv er hun oppvokst med å ha et 6-0-forsvar foran seg, med rene bevegelser. I fransk håndball brytes spillet mer opp, skuddene kommer mer plutselig.

Overgangen til et nytt lag, med mange spillere som representerte ulike nasjoner, ga noen nye erfaringer. Det var flere «dronninger» også.

– Vi har en trener som liker å sette seg i respekt og har stor autoritet. Han har jobbet mye med å samle gruppen. I år har noen spillere forsvunnet, stemningen er mye bedre.

Forrige sesong ble det ofte utlendinger «mot» franske. Det var mer klikker.

Silje Solberg liker seg på kafeen i nærområdet, men de aller fleste frokostene blir tatt hjemme i leiligheten.   Foto: Mette Bugge

Karakteriserte treneren som pitbull

Ved inngangen til sesongen, som i Paris startet i slutten av august, hadde spillerne teamarbeid. Treneren, som er en skikkelig hissigpropp, ble definert som en pitbull.

– Generelt i Frankrike hisser man seg mye fortere opp for ingenting, sammenlignet med det nordmenn gjør.

Solberg forteller at treneren ikke har vært stygg mot henne.

– Hvis du ikke gjør jobben, gir maks, blir han sur. Vi norske gjør som han sier. Derfor har han aldri tatt meg. Jeg tror at vi er vant til å gjøre det vi får beskjed om, allerede fra vi er små i barnehåndballen. I fjor, da Stine på et møte sa fra at vi måtte løpe hjem i forsvar, svarte de franske jentene: «Det er lett for deg å si. Det ligger i blodet ditt, du er norsk.»

De franske spillerne nøler for øvrig ikke med å si fra om noe de er misfornøyd med, opplyser 27-åringen. Hun synes de er tøffere mentalt.

Søstre som gullvinnere. Sanna Solberg (f.v.), Marta Tomac, Stine Bredal Oftedal og Silje Solberg drikker champagne på banketten etter EM-gullet i 2016.   Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Lettvint å reise i Paris

Silje Solberg ser på klokken. Det er tid for å ta offentlig kommunikasjon til dagens første treningsøkt.

Hun slenger den brune vesken over skulderen og ser nesten ut som hun skal på shopping. Siden det kun er løpetrening, inneholder den tights, T-skjorte, håndkle, rent undertøy og sko.

Solberg tar frem mobilen og viser appen som er blitt uvurderlig. Når hun bare skriver inn hvor hun er og hvor målet er, kommer den tilbake lynkjapt med den beste transportmuligheten og tider.

Reisen tar i underkant av 30 minutter hvis alt går etter planen. Vanligvis sitter hun på i bilen til Hanna, men da laget kom tilbake til Paris etter en turnering dagen før, hadde parkeringshuset stengt.

Den kommunale hallen, som tar omtrent 2000 tilskuere, er av grå betong og anonym utenfra. Mange av spillerne ankommer i treningstøy. De skal veie seg først, og deretter gå inn i parken på den andre siden av veien, mot friidrettsbanen.

Toppspillere fra Østerrike, Tsjekkia, Nederland, Romania, Norge og Frankrike har høye ambisjoner, akkurat som henne.

Derfor er det ingen tvil om målet:

– Jeg skal tilbake på landslaget.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Petter Northug hylles som mirakelmannen som deler nasjonen i to:

På forsiden nå