Veronica Kristiansens draktnummer sier noe om familiens store tragedie

Veronica Kristiansen tar på seg drakt nummer 4 foran kampen mot Spania mandag. Det tallet betyr noe helt spesielt.

4-tallet, selvfølgelig. Det er Veronica Kristiansens favoritt.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt/Bildbyrån

Saken oppdateres.

LEIPZIG. 4 står for den fjerde måneden i året, april. Det var den måneden moren hennes hadde fødselsdag.

Kristiansen har ingen problemer med å snakke om moren, Ann Iren Egebakken, som døde av brystkreft da den mellomste datteren var ni år gammel. Bare 31 år gammel.

Det at håndballspilleren ønsket seg draktnummer 4 og fikk det på landslaget, er en gest til mamma.

Men det er mer som gjør at proffspilleren føler at hun alltid har med mamma på et vis.

For på leggen har Vikki, som hun kalles, tatovert en stor solsikke. Og i den kan man lese ordet Believe (tro).

– Det var favorittblomsten til mamma. Under begravelsen gikk vi alle tre søstrene frem til kisten og la ned hver vår solsikke, forteller hun.

Sterk kvinnetrio på banen

Lillesøster Jeanette (24) og storesøster Charlotte (28) skulle alle komme til å bli gode håndballspillere, til og med i eliteserien. De spilte sammen i Glassverket, siste gang i 2012/13-sesongen.

Det var nemlig til Mjøndalen at pappa Henning tok med døtrene etter at kona døde. Før det hadde familien bodd i Egersund.

Veronica Kristiansen begynte på ny skole i fjerde klasse, og kom med i en sorggruppe der.

Mens Charlotte har fått barn og trappet litt ned, spiller Jeanette på Norges beste håndballag, Vipers i Kristiansand.

Vikki, som debuterte på landslaget i 2013, og er blitt en av nøkkelspillerne, holder til i danske FC Midtjylland.

Blomsten som betyr så mye for en av Norges beste spillere. Veronica Kristiansen har fått tatovert en solsikke.   Foto: Carl Sandin/Bildbyrån

Stolt av tatoveringen

For henne er det godt å prate om sin kjære mamma, selv om hun også sier:

– Det er lenge siden hun døde, men jeg blir likevel litt rørt når jeg snakker om det nå.

Hun skynder seg å legge til:

– Det går bra med meg.

Hun og resten av laget er på hotellet, der en rekke pyntede juletrær forteller at det går mot julaften.

De siste dagene har hun og medspillerne brukt tiden til å forberede seg til kampen mot Spania, som betyr vinn eller forsvinn.

Den hardtskytende bakspilleren tar seg likevel tid til å vise frem tatoveringen, selv om hun utbryter:

– Men jeg har et sår der nå. Og så legger hun til:

– Jeg tror jeg må fylle på litt mer farge. Tatoveringen begynner å falme.

Da moren oppdaget kulen, fikk hun høre at den hadde vært der i tre år. Da beskjeden kom, gikk det bare få måneder, så var hun borte.

Hun roser faren, som er en ivrig håndballtilhenger, og nesten alltid er på tribunen. Men akkurat til dette mesterskapet hadde han ikke anledning.

Les om Vikkis spesielle løpestil under her.

Tatoveringer florerer

Veronica Kristiansen er én av mange spillere i landslaget som har valgt å tatovere seg.

Camilla Herem har syv tatoveringer. Den første tok hun da hun var 15 år.

Hun viser frem armen sin, der det står:

Family means everything (Familien betyr alt).

Hun peker på benet, for å vise at hun der også har noe blått på hud: Have the courage to be yourself. (Ha mot til å være deg selv)

– Tatoveringene betyr mye for meg, og jeg angrer ikke på at jeg tok dem.

Bak i nakken, som skjules av håret, finnes initialene CACCC. Det er forbokstavene til hennes kjære foreldre og søsken: Carl Otto, Aslaug, Carl Åge, Cathrine og henne selv – Camilla.

– Hva med ektemannen Steffen (Stegavik)?

– Han står ingen steder. Han har jeg bare i hjertet mitt, sier Sola-spilleren om mannen, som er en av storspillerne i Nærbø.

– Han er godgutten, legger hun til.

Av andre tatoveringer har hun blant annet en tiger på magen.

Og her er historien om hvorfor Camilla Herrem lo så godt:

På armen til Camilla Herren står det noen viktige linjer.  Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Gir håp i mørke tider

På underarmen til Nora Mørk står det noen linjer som føles meningsfulle å ha der: Without the dark, we`d never see the stars (Uten mørket kan man ikke se stjernene).

Nora Mørk valgte å få tatt en tatovering på armen, for å minne om at stjernene finnes, selv om det kan være mørkt.  Foto: Vidar Ruud/ NTB scanpix

Den tok hun for få år siden, og er et uttrykk for at hun hadde tunge år i forbindelse med skader. Kneet var trøblete og førte til at hun måtte stå over tre mesterskap.

Amanda Kurtovic har en stor G på håndleddet sitt.

– Det er forbokstaven i navnet til bestemoren min. I nakken har jeg datoen da vi vant OL-gull i London, forteller hun.

På den ene hoften står det: Carpe diem (grip dagen), tatoveringen er et uttrykk for oppturer og nedturer i livet hennes.

– Jeg har bare ting som betyr noe for meg

– Skal du ta flere?

– Nei, det tror jeg ikke. Tatovering var veldig i vinden for et par år siden. Det var mote og mange folk visste helt sikkert ikke hva de tok. Det er trolig noen som angrer seg litt, men vi lever i et samfunn der det er mulig å få fjernet dem også.

Hun er laget i Italia

Landslagsspilleren Stine Skogrand har flere tatoveringer, blant annet Hakuna matata på hånden. Det betyr Ikke noe problem på swahili. På magen har hun fødselsdatoene til alle de nære familiemedlemmene, besteforeldre og oldemor inkludert.

På foten står det Made in Italy. Skogrand er kvart italiensk.

Hun vil ikke ha tatoveringer som synes.

Norge-Spania mandag kl. 20.30 på TV 2

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå