Aftenposten møtte Rivaldo i Orlando: – Etter Pelé er jeg den beste som har spilt med nummer 10 på Brasil

Rivaldo (46) var god, mange ganger den beste. Men han ble aldri folkets spiller.

Rivaldo hadde nummer 10 på Brasil og spilte flere sesonger i Barcelona. Han spilte mot Norge i den legendariske VM-kampen i 1998. Nå bor han i Orlando i USA.   Foto: Stein J. Bjørge

Saken oppdateres.

ORLANDO: – Det er jo litt trist at det er slik. Og det er ikke bare i Europa det er slik, men også hjemme i Brasil, sier Rivaldo.

Han var verdens beste fotballspiller i 1999. Han scoret i nesten halvparten av alle klubbkampene han spilte. Han la opp til to mål i VM-finalen mot Tyskland i 2002. Han scoret åtte mål i to VM-turneringer.

Rivaldo:

Født: 19. april 1972.

Fullt navn: Rivaldo Vítor Borba Ferreira.

Fra: Recifeé i Brasil.

Bor: Orlando, Florida i USA.

Sivil status: Gift med Eliza Kaminski Ferreira.

Barn: Rivaldinho (23 – spiller profesjonelt i Levski Sofia i Bulgaria), Thamirys Ferreira (21), Joao Vitor (12), Rebeca (12), Isaque (11)

Jobb i dag: Har vært direktør for sin ungdomsklubb Mogi Mirim i Brasil. Ingen jobb i fotballen i dag. – Men jeg ville vurdert det hvis noen spør meg. Jeg kommer ikke til å spørre, sier han om å ta på seg jobber innenfor fotballen.

Landskamper: 74 (35 mål).

Verdensmester med Brasil i 2002.

Nå sitter han i den romslige stuen i den enda romsligere villaen i et fasjonabelt strøk i Orlando og reflekterer over hvorfor han ikke har samme status som fotballhistoriens aller største. Noen mener han burde vært der oppe blant legender som Pelé, Maradona og Zidane.

Han er ikke det, og han lurer på hvorfor det er slik.

Rivaldo under VM i 1998 i Brasils kamp mot Marokko.  Foto: Presse Sports/NTB scanpix

I god form

Svart T-skjorte, grå dongeribukse, svarte sko. Under klærne, den lange hengslede benbygningen som trolig ikke bærer ett eneste kilo mer enn da han gikk på banen med trøye nummer 10 på Stade Vélodrome for snart 20 år siden. Da han måtte innse at lille Norge var laget som ydmyket Brasil i VM.

Det er bare tre-fire år siden 46-åringen fra Recife la opp som aktiv fotballspiller. Mens Kjetil Rekdal må legge seg i hardtrening til den Aftenposten-arrangerte omkampen 9. juni, har 46-åringen fra Brasil vært i form hele tiden.

Han og kona Eliza og to små hunder tar hjertelig imot oss i den amerikansk-overdådige villaen utenfor byen som er mest kjent for fornøyelsesparker og turisme. Det vil si – helt alene er de ikke, selv om de tre ungene som fortsatt bor hjemme, er på skolen. Et par gartnere sørger for pedikyr på plenen, og en hushjelp sørger for at det er velstelt innendørs.

Rivaldo bor med kona Eliza Kaminski Ferreira i et stort hus i Orlando. De har fem barn. Den eldste, Rivaldinho, spiller profesjonell fotball i Levski Sofia i Bulgaria.  Foto: Stein J. Bjørge

Beskjedenhet

Ikke langt unna bor landsmannen Kaká som også har slått seg ned i amerikanske Orlando. Det samme har Goncalves, lagkamerat på sankthansaften i Marseille for 20 år siden. Og der midt i USAs sumpland, omgitt av andre praktvillaer, Disneyworld og en by som strekker seg milevis i aller motorveiretninger, plasserer han seg i 10 kvadratmeter sofa og fire meter takhøyde for å snakke om fotball. Det spillet som har gjort den forsiktige gutten fra Recife til velstående for resten av livet.

– Jeg er jo egentlig en beskjeden mann. Noen ganger blir jeg trist fordi det er slik at jeg mangler anerkjennelse. Folk og mediene vil ha nyheter og historier. Jeg har ikke vært en slik kar som har gitt mediene det, sier han på portugisisk mens kona Eliza Ferreira er tolk.

Han snakker spansk i tillegg til morsmålet. Engelsken går det litt tråere med til tross for at han har bodd snart to år i USA.

Rivaldo spilte aktiv fotball frem til tre-fire år siden og er fortsatt i god form.   Foto: Stein J. Bjørge

Men selv om det er en stillfaren mann som snakker, er han ikke mer beskjeden enn at han har en klar oppfatning av hvor god han var.

– Etter Pelé er jeg den nest beste som har spilt med nummer 10 på Brasil, sier han.

Den trøyen er det mange gode fotballspillere som har akslet.

Rivaldo er jo ikke fremmed for at det som skjedde en junidag i Sør-Korea for 16 år siden også er årsaken til at han mistet folkets gunst.

Rivaldo flyttet til Orlando for to år siden. Han snakker både spansk og portugisisk. Engelsken går det tråere med.  Foto: Stein J. Bjørge

Skuespilleren

Det var Brasils første kamp i verdensmesterskapet. Rivaldo hadde gitt Brasil ledelsen 2–1 på en straffe. Kampen var langt inn i overtiden da Hakan Ünsal skulle spille en ball ut til cornerflagget hvor Rivaldo sto klar til å ta et hjørnespark. Den tyrkiske spilleren tok kanskje litt hardere i enn nødvendig da han spilte ballen utover.

Ballen traff Rivaldo helt ufarlig i kneet. Brasilianeren tok seg til hodet og falt om som han skulle vært skutt av artilleri. Skuespill, tull og tøv fra ende til annen. Men dommeren ga Ünsal hans andre gule kort. Tilsammen blir det rødt kort og rett i garderoben.

Slik lå Rivaldo og vred seg under kampen mot Tyrkia i 2002. Alt var skuespill.  Foto: DESMOND BOYLAN / REUTERS / NTB scanpix

Urettferdig, javisst. Og Rivaldo fikk en sveitserfranc-bot av FIFA i etterkant. Youtube har selvfølgelig gjort hendelsen udødelig.

– Jeg beklager i dag det som skjedde der. Jeg vet jo at mange synes at det var helt forferdelig. Men i kampens hete brukte jeg nå en gang denne muligheten som jeg fikk der og da, sier Rivaldo i dag.

Det er vel knapt noen som husker at det var nettopp Rivaldo som var nest sist på begge Ronaldos mål i finalen i dette mesterskapet. Brasil slo som kjent Tyskland 2–0 og ble mestere.

Rivaldo (t.h.) var hadde to assists til Ronaldo (t.h.) under VM-finalen mot Tyskland i 2002.  Foto: JIM BOURG / REUTERS / NTB scanpix

Rivaldo (t.v.) og Ronaldo med VM-trofeet fra 2002.  Foto: OLEG POPOV / REUTERS /NTB scanpix

Usann mytologi

Ettersom mannen med trøye nummer 10 aldri har vært journalisters beste venn, har det dukket opp mange myter. Han smiler med en Hollywood-hvit tanngard når vi forelegger ham noen av de historiene journalister i årtier har gjentatt og gjentatt.

– Jeg skal fortelle dere sannheten, sier han og vi tar for oss et lite knippe av Rivaldo-mytologien:

Myte: Rivaldo er oppvokst i en fattig favela i Recife.

Sannhet: – Det er ikke tilfelle. Jeg er oppvokst utenfor Recife. Det var fattig ja, men heller ikke en favela-slum.

Myte: Rivaldo måtte gå i timevis til fotballtrening. Det har skapt hans karakter og viljestyrke som fotballspiller.

Sannhet: – Jeg gikk én gang til trening fordi jeg var sulten og brukte busspengene til mat. Men det er snakk om én eneste gang.

Myte: Han har skrevet en biografi hvor han tar for seg barndommen.

Sannhet: – Jeg har aldri skrevet noen bok. Men noen har skrevet om meg uten å ha snakket med meg. Det er mange feil der.

Rivaldo har hørt mange myter om seg selv. Her forklarer han hvilke av dem som er sanne.  Foto: Stein J. Bjørge

Myte: Dårlig kosthold og fattigdom førte til han mistet tenner allerede tidlig.

Sannhet: – Det er heller ikke sant, sier Rivaldo og smiler.

Myte: Faren hans døde i en bilulykke, og noen steder blir det fortalt i en arbeidsulykke i 1989. Farens død ble også en inspirasjon for ham.

Sannhet: – Pappa ble påkjørt av en buss på vei til jobben. Han var sent ute, hadde dårlig tid og ble påkjørt da han krysset gaten. Dødsfallet var tungt å bære. Pappa var min store fan, og da han døde, ville jeg ikke spille fotball mer. Men moren min og søsknene mine støttet meg og mente at jeg skulle gjøre det for å hedre pappa.

Uansett er Rivaldo klar på at oppvekst og familie har vært viktig for at han ble en av verdens beste fotballspillere. En som skulle forsvare Brasils ære i et verdensmesterskap. En som også skulle være med på å tape en fotballkamp mot et lag fra det ytterste nord av Europa. Fra et land som mange brasilianere ikke kunne plassere på kartet.

Rivaldo og kona Eliza.  Foto: Stein J. Bjørge

– Vi visste at det ville bli kritikk

Sankthansaften i 1998 står fortsatt klart i minnet.

– Brasilianske fotballspillere føler alltid en forpliktelse om å vinne når de går på banen med den gule drakten. Mediene krever det. Folk krever det. Men samtidig var vi allerede videre i VM, og Norge måtte vinne for å gå videre, sier Rivaldo.

  • Les om dommeren fra 1998-dramaet:

Rivaldo (t.v.) husker Tore André Flo (i midten) fra kampen i 1998. Junior Baiano til høyre.  Foto: RUBEN SPRICH / REUTERS / NTB scanpix

Stemningen i garderoben etter den kampen beskriver han som fattet.

– Vi var selvfølgelig fornøyd med at vi var videre fra gruppespillet. Men samtidig visste vi at kritikken ville komme. Når Brasil taper fotballkamper, blir det alltid mye ståhei. Og så visste vi at tapet ville gi treneren muligheter til å gjøre forandringer på laget, forteller han om den kvelden som sitter langt mer fast i bevisstheten til nordmenn enn brasilianere.

– Husker du noen av spillerne fra det norske laget?

– Ehhhhh ... Fro? Flo? Det var Flo, ja.

Disse representerte Brasil i 1998:

Disse representerte Norge i 1998:

Gikk du glipp av disse?