Bernhus om landslaget: «Et falleferdig hus med dårlig plen»

KOMMENTAR: 26 målsjanser tilsammen mot Spania og Sverige, det er tall på San Marino-nivå. Og det har lite med banen å gjøre, skriver Ola Bernhus.

På de to EM-kvalifiseringskampene mot Spania og Sverige har Lars Lagerbäcks norske landslag sluppet til 26 målsjanser.   Foto: Jon Olav Nesvold, Bildbyrån

Saken oppdateres.

«Ullevaal er et fort», hvor mange ganger hørte vi ikke det foran svenskekampen. Men den var mer et falleferdig hus med dårlig plen.

Det siste, kritikken mot gressmatten på Ullevaal, var vært et viktig poeng for de svenske spillerne både før og etter kampen. Kaptein Andreas Granqvist påpekte det, men roet seg.

Keeper Robin Olsen kom ikke over det.

«Katastrof. Katastrof. Pinsamt. Kampen skulle ikke vært spilt. En slik bane ødelegger nivået og øker risikoen for skader», mente Olsen.

Joshua King var blant kritikerne, men generelt tok de norske spillerne forholdene som de var. Når flere påpekte at det var likt for begge lag, så ble kanskje aggresjonen dempet noe. Det har jo vært en vinter da.

Aftenposten-kommentator Ola Bernhus.   Foto: Vegard Grøtt

Hvem tjente på det?

Mer interessant er om banen påvirket lagene slik at de spilte svakere enn de ville ha gjort på godt underlag. Hvilket lag ble i så fall hardest rammet?

«Banen ødela spillet for oss», sa svenskene og virket samstemt. Og likevel fikk de til såpass at det norske forsvaret ble utspilt i store deler av kampen. De mener altså at de ville ha vunnet på en brukbar bane – så da får de vise det i returkampen.

Men Joshua King sier det samme om sitt lag, Norge ville spilt en bedre kamp på bedre underlag.

Så hva stemmer, utover at det kom klager fra begge hold?

Det er vanlig å mene at et lag som satser på kontringer og dødballer mer enn oppbyggende spill, tjener på en dårlig bane. Altså Norge.

Mens Sverige, som la an et mer ambisiøst angrepsspill denne gangen, får problemer når pasninger ødelegges av sand og humper.

Så da kan vi vel si at Ullevaal på mars-nivå var til norsk fordel og medvirkende til at Lars Lagerbäck fortsatt er ubeseiret på Ullevaal etter ti kamper.

Det er slikt vi kaller et fort, antagelig.

Joshua King header her inn 2–0-målet for Norge mot Sverige.   Foto: Vegard Wivestad Grøtt, Bildbyrån

En vaklende bygning

Vi skal kanskje ikke latterliggjøre dette fort-begrepet, som i disse tider brukes nesten hvert minutt før en fotballkamp spilles. Fotballspråket er sikkert vrient.

Men hvis vi skal fortsette ordspillet i ett avsnitt til, så kan vi si at fortet Ullevaal denne kvelden enten manglet gode byggematerialer, skikkelig organisering av arbeidsstokken eller faglært arbeidskraft.

Lars Lagerbäck må med andre ord finne spillere med større defensiv kraft (hvem i all verden skulle det være?) og trimme organiseringen slik at Norge blir vanskelige å møte, ikke en sjenerøs ønskemotstander. Hvis Lagerbäcks fremtidige forsvarsspillere også kan vise teknikk og spilleforståelse nok til å holde ballen i laget i flere sekunder, så er ikke alt EM-håp ute.

Vi ser nesten aldri at et landslag rakner så lett som det norske. 26 målsjanser imot tilsammen mot Spania og Sverige, det er tall på San Marino-nivå.

Og det har lite med banen å gjøre.

For spanjoler og svensker derimot, kan det ha betydd noe. Det er vanskeligere å skyte presist når ballens sprett ikke er til å stole på.

Slik endte det med poeng til Norge likevel. På dødball.

På forsiden nå