«Det er vakkert hvordan England har falt pladask for denne gjengen»

OM FOTBALL: Før VM var det nesten ingen som trodde på det engelske landslaget. Nå har en gjeng med «helt vanlige gutter» vunnet folks hjerter.

Dele Alli og resten av det engelske laget flyter på en volsom medgangsbølge så langt i VM.  Foto: Alastair Grant / TT NYHETSBYRÅN

Saken oppdateres.

MOSKVA: Da Fabian Delph hadde vært hjemom en snartur for å støtte kona under hennes tredje fødsel, kom han tilbake til kompisene i Russland og fortalte begeistret om den voldsomme VM-interessen hjemme.

Der kunne han nesten ikke bevege seg utendørs uten at helt fremmede med stort engasjement kom la ut om hvordan «It’s coming home». Den over 20 år gamle fotballsangen har virkelig fått sin renessanse nå når England er i sin første VM-semifinale på 28 år.

Lagkameratene lyttet meinnelvelse, selv om de på sosiale medier hadde fått med seg litt av all galskapen. Videoer av folkemengder som blir til en fontene av øl i det England scorer, snutter av draktkledde som tok fullstendig av da Eric Dier avgjorde straffesparkkonkurransen mot Colombia.

Fotballen har fjernet seg fra folket

Landslaget er populært igjen, og det er vakkert hvordan England har falt pladask for denne gjengen.

For det skjer i en tid hvor fotballen på mange måter har fjernet seg mer og mer fra folk flest. For mange er det blitt altfor dyrt å følge sitt lokale lag, de har ikke råd til å gå på stadion lenger. Det vokser opp en generasjon med supportere som ikke er vant til å gå på kamp.

Lønningene er blitt så ville at det er umulig for en vanlig supporter å relatere seg til, flere på «Three Lions» tjener et par millioner kroner i uken i sine Premier League-klubber.

Engelske supportere i London feirer seieren over Sverige i kvartfinalen.  Foto: Matt Dunham / TT NYHETSBYRÅN

Nå ville nok alle utgaver av et engelsk landslag med VM-suksess blitt populært, men denne gangen ser det ut til at publikum kjenner seg igjen i spillerne på en helt annen måte enn tidligere.

Profilene er ikke lenger megastjerner som David Beckham, Steven Gerrard og Wayne Rooney. I stedet er det unge menn som har kjempet seg gjennom motgang og på en kronglete vei til toppen.

De engelske spillerne har snakket varmt om samholdet i laget under dette verdensmesterskapet.   Foto: LEE SMITH / REUTERS

Tror på åpenhet og tilgjengelighet

De har vunnet folks hjerter ved å være seg selv, ydmyke og jordnære.

Akkurat det er det noe veldig forfriskende over, i en tid hvor agenter får stadig mer innflytelse og egen merkevare og markedsverdi ser ut til å være det viktigste for mange.

– Kanskje det var like mange fine fyrer på de tidligere landslagene, det var bare det at vi aldri fikk bli skikkelig kjent med, beskrev en BBC-journalist under en samtale om «det nye England».

Trener Gareth Southgate har helt bevisst lagt til rette for at spillerne skal by mer på seg selv. Han har trodd på åpenhet og tilgjengelighet som nøkkelfaktorer i å vinne folket tilbake. For eksempel inviterte han pressen med da spillerne spilte dart midt i mesterskapet.

Kieran Trippier (t.h.) er en av de store, positive overraskelsene på det engelske laget under VM.  Foto: Alastair Grant / TT NYHETSBYRÅN

Lang og kronglete vei til toppen

Et kjennetegn ved mange av spillerne er at de var innom mange små klubber før de nådde toppen.

Det er bare tre år siden Dele Alli og Jordan Pickford møttes i en kamp på tredje nivå. Alli har senere beskrevet banen den dagen som helt grusom.

Pickford har gjort alle forhåndsskeptikerne til skamme og voktet målet på aller beste vis. Før 24-åringen ble en VM-spiller, var han imidlertid på utlån hos klubber som Darlington, Alfreton Town, Burton, Carlisle, Bradford og Preston.

Jordan Pickford har vært en av mesterskapets beste målvakter.   Foto: DYLAN MARTINEZ / REUTERS

Kieran Trippier fra Bury spilte seks sesonger i Barnsley og Burnley før han ble kjøpt av Tottenham, men også der tok det tid før han spilte seg inn på laget. I VM har han vært en av de aller beste backene.

Harry Maguire dro til EM for to år siden som supporter. Da hadde han bare tre Premier League-kamper på CV-en, og det var absolutt ingenting som tydet på at midtstopperen skulle stå frem som en gigant to år senere.

Han vokste opp i Sheffield United, før han dro via Hull, et utlån i Wigan og til Leicester.

Disse historiene er ikke unntaket, men snarere regelen. Harry Kane er lagets store stjerne, men også han har hatt avstikkere på lån hos Leyton Orient, Milwall, Norwich og Leicester.

Gareth Southgate får mye av æren for at det engelske laget har åpnet seg mer opp for omgivelsene.  Foto: Alastair Grant / TT NYHETSBYRÅN

Livshistorier vi kjenner oss igjen i

Mange kan relatere seg til Raheem Sterlings oppvekst med en hardtarbeidende alenemor i London, eller med Dele Allis fortelling om en mor med alkoholproblemer. Danny Rose åpnet før mesterskapet opp om depresjonen han har slitt med.

Treneren har vist enorm styrke med måten han taklet å bomme på det avgjørende straffesparket i EM på hjemmebane for 22 år siden, nå gleder det engelske folk seg stort over at det var han som ledet England til en straffeseier igjen.

Odd Inge Aas dekker VM i Russland for Aftenposten.  Foto: Aftenposten

Mange andre kunne vært nevnt. Dessuten skinner det gjennom at dette er en gjeng som trives veldig godt sammen.

– Før pleide vi å trene og så gå og stirre i de samme fire veggene. Nå henger vi alle på rommene til hverandre. Det ville aldri skjedd her tidligere, og det er treneren som har æren for at det er blitt sånn, har Kyle Walker sagt.

Southgate skal også ha en stor del av æren hvis VM-trofeet virkelig «kommer hjem». Det skjer i tilfelle med en gjeng helt vanlige gutter.

I stor grad som deg og meg. Bare veldig mye bedre i fotball.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå