Det som skjer i dette rommet, har skapt full forvirring i VM. Her er reglene for når og hvordan videodømming kan brukes.

FIFA har satt klare regler for når og hvordan Video Assistant Referee-systemet (VAR) kan brukes.

Styrer spakene: Videodommerteamet som står for Video Assistant Referee-systemet (VAR) sitter i dette kontrollrommet i Moskva. Her har de aller forutsetninger til å hjelpe dommeren i vanskelige situasjoner.  Foto: SERGEI KARPUKHIN / REUTERS

Saken oppdateres.

Årets VM har introdusert én spesiell og omdiskutert teknisk nyvinning, nemlig Video Assistant Referee-systemet (VAR).

Teknologien skal hjelpe dommerteamet der de er i tvil om hvilken avgjørelse som er riktig.

Systemet har allerede vært hyppig brukt i de første kampene av årets mesterskap, men det har også vært mange situasjoner der dommeren har latt være å bruke den.

Slik som i kampen mellom Argentina og Island lørdag ettermiddag. Argentinerne ropte på straffe, men dommeren valgte å ikke benytte seg av VAR.

Fortvilte: Lionel Messi var langt nede etter å ha bommet på straffespark i lørdagens kamp mot Island. Argentina mente seg også snytt for enda et straffespark, men dommeren unnlot å bruke VAR.  Foto: Carl Recine / X03807

VAR for dummies

VAR kan brukes i følgende scenarioer:

  • I sammenheng med mål, eller forseelser som leder til mål.
  • Beslutninger knyttet til straffespark.
  • Direkte røde kort.
  • I situasjoner der hoveddommeren har straffet feil spiller.
  • Offside-situasjoner

Tanken bak VAR er enkel: Dommeren kan få hjelp av et videoteam i vanskelige situasjoner. Utførelsen er langt mer innviklet, men kan forklares.

Før det kan gjøres, må vi se litt nøyere på de grunnleggende elementene i systemet.

Hoveddommeren på banen kan til enhver tid settes i kontakt med videodommerteamet i løpet av kampen. Dommerteamet består av fire videodommere, en hovedvideodommer og tre assistenter.

De fire videodommerne får tilgang på video ved hjelp av fire videooperatører.

Operatørenes oppgave er å utstyre dommerne med de antatt beste vinklene i enhver situasjon, ved hjelp av de 33 kameraene som er plassert på stadion.

Videodommerne skal kun gi dommeren på banen beskjed ved åpenbare feil og oversette situasjoner. Det er likevel alltid hoveddommeren som må ta den endelige avgjørelsen.

Dommernes skjermtid

Hoveddommerne har også tilgang til en skjerm på sidelinjen. Men FIFA har laget klare regler for når og hvordan dommerne kan bruke skjermen.

I disse tilfelle kan skjermen ved sidelinjen benyttes:

  • Ved forseelser innenfor straffefeltet begått av både angriper og forsvarer.
  • Hvis det er spørsmål rundt hvorvidt en offsideplassert spiller er delaktig i en scoring.
  • Når det oppstår tvil rundt en situasjon i forkant av et mål (for eksempel hvis en angriper begår en forseelse i forkant av en scoring)
  • I tillegg kan dommeren benytte seg av skjermen i situasjoner der han ikke er sikker på om en situasjon kvalifiserer til rødt kort.

Benyttet skjermen: Dommer Andrés Cunha måtte ty til skjermen før han ga Frankrike straffespark i kampen mot Aus  Foto: JOHN SIBLEY / X03811

Hoveddommeren ord er lov

Noe av det som har irritert norske TV-seere mest under årets mesterskap er at dommeren ikke har brukt skjermen i alle tvilsomme situasjoner.

Det er han i sin fulle rett til, sier dommersjef Terje Hauge og trekker frem den nevnte situasjonen i kampen mellom Argentina og Island som eksempel.

– Det er hoveddommeren ute på banen som tar avgjørelsen om å bruke videodømming. Da sier at han er trygg på situasjonen og går videre, forklarer han.

Han sier også at han synes VAR har fungert godt i de kampene han har sett, mye fordi det ikke har stykket opp spillet for mye, slik mange fryktet før teknologien ble tatt i bruk.

Har kontroll: Dommersjef Terje Hauge slår fast at dommeren selv kan bestemme om han vil bruke videodømming eller ikke.   Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Kommer kanskje til Norge

Den tidligere toppdommeren forteller at det også er blitt diskutert å innføre systemet i Norge.

– Vi har hatt en dialog med Norsk Toppfotball om det, men det er fremdeles et stykke igjen å gå. I tillegg har vi opprettet en prosjektgruppe som jobber med dette, sier han.

Det økonomiske aspektet er også en avgjørende faktor for om vi får se den nye teknologien her til lands.

– VAR bringer med seg betydelige kostnader, både driftsmessig og i form av investeringer som må gjøres, understreker Terje Hauge.

Sverige sentrale i kontroversiell straffeepisode

Under mandagens kamp mellom Sverige og Sør-Korea oppsto det en omdiskutert situasjon.

Svenskene ropte på straffespark mens koreanerne kjørte en kontring. I stedet for å la dem avslutte angrepet, valgte dommeren å stoppe spillet for å se Sveriges straffesituasjon på skjermen.

Dommersjef Terje Hauge ser slik på hendelsen.

– I denne situasjonen tror jeg at de har gitt ham beskjed om at det var straffespark, så tydelig som det går an. Hadde Korea scoret måtte de gått tilbake å ta straffesparket, og annullere målet til Sør-Korea.

Men hva om dommeren hadde funnet ut at han ikke ville gi svenskene straffespark?

– Hadde dommeren funnet situasjonen tvilsom, og funnet ut at han ikke ville dømme straffespark, måtte han ha gått tilbake til der han blåste av spillet. Derfra måtte han satt i gang spillet med en dropp, selv om Sør-Korea ble fratatt en sjanse, sier han.

Skaffet straffespark: Svenske Viktor Claesson fikk til slutt straffespark etter å ha blitt felt Sør-Koreas Kim Min-woo. Dette skjedde i etterkant av at dommeren hadde benyttet seg av videodømming.   Foto: Petr David Josek / TT NYHETSBYRÅN

Nye regler – nye problemstillinger

Så å si alle vesentlige regelendringer fotballen har vært gjennom, har brakt med seg dilemmaer.

Et av dem kom opp i kjølvannet av søndagens kamp mellom Serbia og Costa Rica.

Hva om assistentdommeren har hevet flagget sitt for en feilaktig offside og ballen går i mål?

– Verktøyet brukes for at det skal være rettferdig. Jeg tror det hadde blitt mål etter at dommeren hadde sett det på video. Linjemannen skal heller ikke vinke når han er i tvil, konkluderte TV2s ekspert Simen Stamsø Møller etter – kampen.

Akrobatisk: Serbias Sergej-Milinkovic Savic valgte å avslutte et angrep på lekkert vis i kampen mot Costa Rica, men ble avblåst for offside.  Foto: DYLAN MARTINEZ / X00177

I disse situasjonene blir dommeren «blindet»

Det finnes en rekke tilfeller der FIFA har bestemt at dommeren ikke får se situasjonen på video.

Dette gjelder for eksempel dersom det er tvil om en forseelse er innenfor straffefeltet, om ballen har vært over dødlinjen før et straffespark, eller om en ulovlig offside har oppstått før en straffesituasjon. En fellesnevner er at disse vurderingene har en fasit. Med andre ord: Det er ikke snakk om skjønn.

På forsiden nå