England satser over en milliard kroner på kvinnefotball. Nå står Norge i veien for mer suksess.

OM FOTBALL: De synger fra hjertet om at «Football’s coming home». Men fotballen i England har ikke vært for alle. Nå er noe i ferd med å skje også der.

Englands kaptein, Steph Houghton, jubler sammen med lagvenninnene etter scoring mot Kamerun i åttendedelsfinalen.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Saken oppdateres.

DEAUVILLE: Forventningene til Løvinnene er enorme før torsdagens VM-kvartfinale mot Norge. For fire år siden sendte de Maren Mjelde og co. hjem fra Canada allerede i åttendedelsfinalen i VM.

Mange ser på bronsemedaljene England tok med seg hjem da, som starten på en ny epoke for kvinnefotballen i landet hvor spillet ble født.

I Frankrike vil de helt til finalen.

I fjor bestemte Det engelske fotballforbundet (FA) seg for å bruke en halv milliard kroner ekstra de neste seks årene for å doble antallet jenter og kvinner som spiller fotball, samt sørge for at kvaliteten på tilbudet blir bedre. De totale investeringene er dermed nesten 1,2 milliarder kroner i perioden.

England i fotball-VM

Gruppespillet

9. juni: England-Skottland 2–1

14. juni: England-Argentina 1–0

19. juni: Japan-England 0–2

8.-delsfinalen

23. juni: Kamerun-England 0–3

Kvartfinalen

27. juni kl. 21.00: Norge-England

Englands manager med en tale etter VM-kampen mot Japan i gruppespillet.  Foto: JEAN-PAUL PELISSIER / Reuters

Allerede første året fikk de en effekt. Antallet engelske fotballjenter er nå på 2,7 millioner, en økning på ni prosent fra året før.

Om to år skal England dessuten arrangere EM, og finalen skal spilles på selveste Wembley. Da England spilte mot Skottland i starten av årets VM, var det over 6 millioner briter som så kampen på BBC. Aldri før har så mange sett en kvinnekamp.

FA har nå begynt å forberede seg på hva suksess i årets VM vil bety for interessen. Vil de klare å ta imot alle jentene som kanskje vil finne seg et lag?

Alex Greenwood scoret mot Kamerun.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Steph Houghton scoret mot Kamerun.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Forbudt i 50 år

Bevisstheten om den enorme forskjellsbehandlingen mellom menn og kvinner er i ferd med å endre verdens største idrett. I England gir det kanskje ekstra mening å spørre hvordan situasjonen ville vært i dag, hvis sentrale ledere hadde tatt andre valg for 100 år siden.

Like etter 1. verdenskrig var nemlig interessen rundt laget Dick, Kerr Ladies FC stor. Andre juledag i 1920 kom 53.000 for å se dem spille mot St. Helen’s Ladies på Goodison Park i Liverpool. Dette falt enkelte tungt for brystet.

Året etter la FA ned et forbud mot kvinnefotball. I en uttalelse understreket styret at spillet var fullstendig upassende for damer. Det tok 50 år før forbudet ble opphevet, og mange vil hevde at det tok nesten 50 år til for å endre holdningen til kvinner og fotball.

Imens har forskjellene mellom kjønnene vokst seg enorm, først og fremst når det kommer til penger. Ingen land er i nærheten av å ha større fotballøkonomi enn England. Mange lurer på hva som vil skje når de store klubbene nå satser stadig mer på kvinnelagene sine.

Den tidligere Manchester United-stjernen Phil Neville er landslagssjef.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

De enorme pengesummene

Ifølge den siste oversikten fra Deloitte, er seks av de ti rikeste klubbene i verden engelske. I 2017/18-sesongen omsatte de 20 klubbene i mennenes Premier League for svimlende 46 milliarder kroner.

De store klubbene bruker bare en liten brøkdel av pengene på damelagene, men tallene viser hvor store krefter som kan settes i sving hvis de første bestemmer seg for å satse. Eierne er dessuten arabiske sjeiker, russiske oligarker eller amerikanske milliardærer, så tilgangen på kapital er formidabel.

Grunnen til at klubbene nå investerer mer i kvinnelagene, er trolig flere. Én av dem er jakten på nye, kommersielle markeder. Selv for de globale merkevarene i Premier League blir det etter hvert vanskelig å skvise ut mer penger fra herrelagene. For markedsavdelingene er det bra med nye stjerner med en annen profil.

Jill Scott feirer etter seieren over Kamerun i åttendedelsfinalen.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Banken Barclay har inngått en treårsavtale med toppserien. Den er verdt 100 millioner kroner over tre år. Dette er penger de store klubbene vil være med å kjempe om.

Det er lenge siden jenter begynte å interessere seg for fotball, men for klubbene er det fortsatt mange potensielle kunder (les: fans) som ikke er nådd.

Mange av de store klubbene lever dessuten i en delt tilværelse. Den ene er global og vil nå kinesere og amerikanere med det glade budskap. Den andre vil ta vare på den lokale tilknytningen som egentlig var hele ideen med klubben.

Høye billettpriser gjør at mange i nærmiljøet ikke har råd til å gå på kamp. Klarer klubbene å gjøre kvinnelagene attraktive, har de en ny arena hvor fansen kan gå uten å sprenge månedsbudsjettet.

Ellen White (nr. 18) har scoret Englands andre mål mot Kamerun.  Foto: DAVE WINTER, Icon sport / BILDBYRÅN

United kom også på banen

Omtanken for eget omdømme er en tredje faktor. Manchester United fikk erfare at det ikke er så kult å være den siste av toppklubbene som kun hadde et herrelag. Det ble ikke bedre av at de amerikanske eierne la ned damelaget for et tiår siden, fordi de ikke så det som viktig nok kommersielt.

For ett år siden var de imidlertid i gang. United fikk en plass på nivå to. Pengene satt plutselig litt løsere, og første sesong endte med opprykk til øverste nivå. Der var Arsenal, Manchester City og Chelsea best i år.

City er kanskje den storklubben i Europa som er kommet lengst i å promotere de to førstelagene sine sammen. «Samme spill, samme klubb, samme Man City», er et av slagordene.

Det er lenge igjen til «samme budsjett» er neste punkt på listen, men noe er utvilsomt i ferd med å skje. Ikke bare i City, men i hele landet.

Uansett: Interessen rundt landslaget er enormt i England for tiden. Men før både «Football’s coming home» og «Rule Britannia» kan runge høyt over fotballøya igjen, må Norge slås i torsdagens VM-kvartfinale.

På forsiden nå