Enorm lekkasje viser fotballens skitne maktkamp. Men får det egentlig konsekvenser for superklubbene?

Klubbtopp ville heller hyre verdens 50 beste advokater enn å følge reglene, ifølge «Football Leaks». Detaljene forteller om en fotballverden som styres av maktkamper og ville summer.

Pep Guardiola hylles etter Manchester Citys ligagull 6. mai i år. Manchester City er blitt et av verdens beste fotballag med penger fra Abu Dhabi.  Foto: PHIL NOBLE / Reuters

Saken oppdateres.

Skinnende sol, lykkelige spillere som omfavner hverandre, Pep Guardiola som kastes opp i luften, styreleder Khaldoon Al Mubarak som poserer med Premier League-trofeet.

Bildene fra Manchester Citys gullfeiring 6. mai i år gikk verden rundt. Det er slike scener de styrtrike eierne fra Abu Dhabi i De forente arabiske emirater vil at du skal forbinde med klubben.

Og før søndagens byderby mot Manchester United topper de tabellen.

Likevel får klubben akkurat nå oppmerksomhet for helt andre grunner. Det handler om funnene i «Football Leaks», der Manchester City spiller en sentral rolle.

Her er en gjennomgang av de viktigste spørsmålene.

I august 2017 ble Neymar presentert som PSG-spiller – etter tidenes dyreste overgang på over 2 milliarder kroner. Her er han sammen med klubbpresident Nasser al-Khelaifi.  Foto: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters

Hva er kommet frem?

I 2011 innførte Det europeiske fotballforbundet (UEFA) nye regler kalt Financial Fair Play (FFP). Kort forklart innebar reglene at fotballklubber ikke kunne bruke mer enn de tjente for å oppnå sportslig suksess. I dette regnestykket er det ikke tillatt med økonomisk doping fra rike eiere.

I 2014 var det tid for den første dommen, og størst spenning var det knyttet til Abu Dhabi-eide Manchester City og Qatar-eide Paris Saint-Germain. Ville de bli utestengt fra Champions League, verdens mest lukrative fotballturnering?

Nei, de slapp unna med å betale en sum etter et forlik.

«Football Leaks»

En datalekkasje bestående av over 70 millioner dokumenter fra internasjonal fotball.

Dokumentene er overgitt Der Spiegel. Den tyske avisen har delt dem videre med partnerne i nettverket European Investigative Collaboration (EIC).

I Norge er det VG som har fått tilgang til dokumentene.

Allerede den gangen reagerte mange på at straffen var mild. Det som er kommet frem nå, kan deles inn i to hovedkategorier:

Finnes det eksempler?

De signerte kunstig høye sponsoravtaler med selskaper tilknyttet regimet i Abu Dhabi, og de engasjerte et annet selskap for å kjøpe spillernes markedsrettigheter. Slik ble inntektene høyere og utgiftene lavere på papiret.

Ifølge Der Spiegel viser interne e-poster Manchester City-ledelsens aggressive holdning og utspekulerte planer.

Våren 2014, før de ble enige med UEFA om et forlik, skal klubbadvokat Simon Cliff ha beskrevet et møte mellom City-sjefen Khaldoon Al Mubarak og Infantino. Der skal Mubarak ha sagt at «han heller vil bruke 30 millioner (pund, journ.anm.) på de 50 beste advokatene i verden for å saksøke dem de neste ti årene» enn å betale en bot.

Manchester City gikk fra å være en middels engelsk klubb til å bli best i England. Her jubler Sergio Agüero og Bernardo Silva for scoring.  Foto: ANDREW BOYERS / Reuters

På et tidligere tidspunkt skal klubbens daglige leder, Ferran Soriano, ha skrevet at de måtte jobbe mot FFP-reglene i det skjulte, for ikke å «bli pekt ut som fotballens globale fiende».

Vi har ikke selv sett eller verifisert disse e-postene.

Manchester City har ikke kommentert «Football Leaks» utover at de mener det er et organisert forsøk på å skade klubbens omdømme. Det har imidlertid aldri vært tvil om at City og PSG mener FFP-reglene er urettferdige.

Har de et poeng?

Ja. Ingenting innføres i fotballen uten at de største klubbene er med. Dette gjaldt også FFP-reglene.

Klubber som Manchester United, Real Madrid, Bayern München og Barcelona er rett og slett for mektige til å trosses. UEFA er avhengige av dem. Det er bare å se for seg hva fraværet av disse klubbene ville gjort med interessen for Champions League, UEFAs melkeku.

Den FFP-versjonen UEFA fikk gjennom, var en versjon som passet superklubbene. Klubber som tjente mest gjennom de tradisjonelle inntektskildene (kampdag, sponsor, TV), kunne fortsette å bruke mest penger. Mens klubber som nylig var blitt rike over natten med penger fra rike eiere, møtte hindringer på veien mot å ta igjen forspranget.

Så hva er problemet med Citys opptreden?

Frustrasjonen er til å forstå, men de har likevel bevisst brutt et regelverk de er underlagt. Slik har de laget sine egne spilleregler.

Og det er med disse spillereglene de har kommet seg opp og frem i fotballverdenen.

I tillegg har den ville pengebruken bidratt til å presse opp prisene for overganger, lønninger og agenthonorarer. Dette kan påvirke fotballens helse samt føre til et økende klasseskille mellom de rike og resten.

Her er det relevant å påpeke at den sportslige suksessen ikke bare innebærer pokaler, men også gullkantet reklame for et regime som anklages for grove menneskerettighetsbrudd, og der den politiske lederen er en nær alliert av kronprins Mohammed bin Salman i Saudi-Arabia.

De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Qatar anklages av menneskerettighetsorganisasjoner og eksperter for å bruke sport som image-hvitvasking. Selv avviser de dette.

– De forente arabiske emiraters enorme investeringer i Manchester City er et av fotballens mest skamløse forsøk på å «sportsvaske» et lands ødelagte image gjennom fotballens glamour, sier Devin Kenney i Amnesty International ifølge The Guardian.

Sjeik Mansour (t.h.) er Manchester Citys eier. Khaldoon Al Mubarak er klubbens styreleder. Han har en sentral politisk rolle hjemme i Abu Dhabi.  Foto: JON SUPER / TT / NTB scanpix

Hva blir konsekvensene?

Manchester City og PSG inngikk et forlik med UEFA i 2014. Likevel kan det være at de nye detaljene som nå er kommet frem, gjør det mulig å gjenåpne etterforskningen.

Flere tar til orde for at det bør skje, blant andre den frittalende La Liga-sjefen Javier Tebas. Likevel fremstår det høyst usikkert om det faktisk vil skje en endring. City og PSG er enda mektigere i dag enn de var for drøyt fire år siden, og en underliggende trussel har i mange år vært at de største klubbene kan bryte ut i en egen superliga. UEFA sier at de ikke kan kommentere enkeltsaker.

Mange har argumentert for at Financial Fair Play-reglene ble laget for at de største og mektigste klubbene, her representert ved Juventus og Cristiano Ronaldo, skulle holde seg størst og mektigst.  Foto: JASON CAIRNDUFF / Reuters

Et annet spørsmål er om dette vil føre til at FFP-reglene skrotes. Hovedmotivasjonen for reglene var å gjøre noe med et økende gjeldsproblem. Her har UEFA lykkes. Men ellers har reglene fått mye kritikk, og nå er spørsmålet om noen i det hele tatt vil ta dem seriøst.

For øvrig har FIFA varslet at de vil se nærmere på en avtale mellom Manchester City og Right to Dream-akademiet i Ghana. Som VG skrev fredag, kan avtalen være et brudd på forbudet mot tredjeparts eierskap i fotballen.

Hvor kommer lekkasjen fra?

Dette er et siste spørsmål det er verdt å reflektere over. Hvem skades av disse lekkasjene, og hvem skades ikke?

Mannen bak lekkasjen refereres til som «John». Han nekter for at han har fått tilgang til materialet gjennom hacking, og han hevder at motivasjonen hans er å avdekke fotballens mørke sider.

Spørsmålet er om dette stemmer, eller om andre motiver ligger bak.

Lekkasjen handler om mer enn bare Manchester City og PSG. Den handler også om FIFA, UEFA og andre klubber, som at Bayern München tok initiativ til forslaget om en europeisk superliga. Generelt gir «Football Leaks» et innblikk i en fotballverden som styres av penger og maktkamper.

På forsiden nå