Farens strategi for «Norges største talent»: – Hun hadde ingenting på et jentelag å gjøre

Elisabeth Terland vokste opp i samme miljø som Erling Braut Haaland. Pappa Espen la tidlig en klar plan for å nå toppen.

Elisabeth Terland er for første gang med i Martin Sjögrens A-landslagstropp.  Foto: Fredrik Refvem

Saken oppdateres.

STAVANGER: – Det er Jæren, vettu.

Elisabeth Terland smiler i novembersolen på Vikings storstue i Jåttavågen mellom Stavanger og Sandnes. Kommentaren er ikke svar på et spørsmål om det overraskende, milde sørvestlandsværet, iallfall årstiden tatt i betraktning. Temaet er derimot Aftenpostens nylige kåring av nasjonens største fotballtalenter, hvor Terland havnet helt øverst blant jentene.

I toppen tronet hun og Erling Braut Haaland, begge oppfostret og herdet i sidevind og regn tre-fire mil sør for stadionet hvor Norge fredag møter Nord-Irland i EM-kvalifiseringen.

2000-modellen Haaland debuterte på A-landslaget tidligere i høst og er på sensasjonelt vis høstens toppscorer i mennenes Champions League.

Nå er 2001-modellen Terland tatt ut i det aller beste landslagsselskapet for første gang. Hun har tydeligvis et poeng med dette med Jæren, men hvorfor akkurat den grønne kyststripen med hav og hei, steingjerder og bondegårder tett i tett?

Elisabeth Terland

Født: 28.6.2001

Klubber: Nærbø, Bryne, Klepp

Har spilt 40 kamper for aldersbestemte landslag. Er med i A-landslagstroppen for første gang og kan få debuten mot Nord-Irland på fredag.

Meritter: Sølv i Toppserien og gull i junior-NM med Klepp.

Terlands enkleste forklaring er at mye handler om mange fotballivrige jærbuer i hennes generasjon. Som 13-åring byttet hun ut barndomsklubben Nærbø med Bryne og kom inn i årsklassen under Haaland.

Aftenposten har tidligere skrevet om sistnevntes barndomslag, hvor hele fem spillere fikk ungdomslandskamper for Norge. Terland ble en del av det samme miljøet.

– Jeg har hele tiden spilt med gutter, og det tror jeg har hatt stor betydning for meg og utviklingen min. Guttene var gode, og jeg hadde alltid noe å måle meg opp mot.

Første reis med landslaget.  Foto: Fredrik Refvem

Fikk ikke være i komfortsonen

Terland har ved flere anledninger trukket frem pappa Espen som helt sentral utviklingen hennes. Han sitter på en traktor på Jæren Gartneri da Aftenposten ringer, men kombinerer gjerne landbruksvirksomheten med en prat om datterens vei mot fotballtoppen.

Det er ikke tilfeldig at datteren spilte med gutter. Filosofien deres var å bytte til et høyere nivå den dagen hun var best på et lag.

– Jeg trente henne frem til hun var 13 år, og hun hadde ingenting på et jentelag å gjøre. Da ble det bare 15–0, og hun scoret 12 av målene. Jeg lette etter alternativer der hun ikke var best og ikke havnet i komfortsonen, sier trenerpappaen.

Norge i EM-kvalifiseringen

Tabell:

1. Norge 3 (3–0–0) (+25) 9 poeng

2. Wales 3 (2–1–0) (+7) 7 poeng

3. Hviterussland 3 (1–0–2) (-1) 3 poeng

4. Nord-Irland 2 (0–1–1) (-6) 1 poeng

5. Færøyene 3 (0–0–3) (-25) 0 poeng

Neste kamper: Fredag: Nord-Irland (hjemme), 14. april: Wales (borte), 5. juni: Færøyene (hjemme)

Da hun i starten av ungdomsårene dro til Bryne, kom hun til en klubb hvor de har for vane å gi gode jenter muligheten på guttelag. Søstrene Tuva og Hege Hansen er gode eksempler. Førstnevnte (22) er også med landslaget denne uken, mens storesøsteren var i den norske VM-troppen i 2015.

Andrea Nordheim (20) er et annet tilfelle. Stortalentet spilte på guttelaget til Haaland og har 70 aldersbestemte landskamper for Norge.

Elisabeth Terland er spådd en stor fotballfremtid. Her blir hun intervjuet med landslagets største stjerne, Caroline Graham Hansen.  Foto: Fredrik Refvem

Likeverdig på guttelagene

Pappa Terland har trent barna sine i både fotball og håndball. Da slapp de å bli dratt mellom de to idrettene og kunne velge selv hva de ville satse på.

Noen regler har han imidlertid hatt.

– Folk trodde jo at hun ikke gjorde annet enn å trene, og at jeg var en gal far som sto på sidelinjen og skrek. Det har imidlertid alltid vært obligatorisk med minst én fridag i uken. Hun har heller aldri fått lov til å trene dobbelt, altså både fotball og håndball samme dag. Da måtte hun velge, sier han.

Treneren mener lagene har vært preget av treningsglede og -iver. Barna må skjønne at hvis de vil bli gode, så må de trene.

Terland er en av nøkkelspillerne for Klepp.  Foto: Kristian Jacobsen

Nærbø har en sterk idrettstradisjon. Herrelaget i håndball spiller for tiden i eliteserien. Terland senior peker på en sterk kultur, hvor det legges vekt på at alt skal være lystbetont. Toppen har alltid spilt på lag med bredden.

– Vi behandler alle likt, så vil de som skal ta steget gjøre det, sier han.

Datteren har hele tiden hatt guttelagstrenere som har lagt vekt på at spillergruppen skal akseptere henne som en likeverdig del av laget.

Før 2017-sesongen dro Terland videre til Jærens beste kvinnelag. 15 år gammel debuterte hun på det øverste nivået i Norge.

– Det var et veldig godt miljø i Bryne. Så kom det til et punkt hvor jeg måtte til Klepp og spille med jenter, siden guttene ble litt store, sier hun.

Elisabeth Terland kan få landslagsdebuten på stadion til Viking.  Foto: Fredrik Refvem

Legger seg klokken ni

Nå er Terland et av talentene landslagsledelsen har pekt ut med tanke på EM om to år. Turneringen i England er det neste store målet for laget.

– Vi har fulgt Elisabeth en tid. Problemet har vært for mange skadeavbrekk, men nå har hun hatt kontinuitet over tid og spilt bra på J19-landslaget og for Klepp. Dette var en god mulighet å ta med en av dem vi mener har størst potensial til å etablere seg på laget, både på kort og lang sikt, sier trener Martin Sjögren.

På landslagssamlingen kan Terland unne seg litt mer søvn på morgenkvisten enn i hverdagen, for her er frokosten senere enn hjemme på Nærbø.

Vanligvis ringer vekkerklokken rundt 06.00. Timeplanen er lik nesten hver dag.

Frokost – skole – rett på trening – komme seg hjem – spise – så legge seg for å sove i nitiden. Enkelte vil nok definere det som et ganske ensformig liv. Hun liker det, selv om det av og til er tøft. Prioriteringen er enkel og klar.

– Fotball har hele tiden vært livet. Det er livet, sier 18-åringen.

På forsiden nå