Fem mål, men hvorfor var det ikke morsommere?

KOMMENTAR: For Strømsgodset var det artig i fire minutter. For Rosenborg var det en helt grei finale. Og det var det, skriver Ola Bernhus.

Pål André Helland og Rosenborg kunne til slutt juble for cupgull.  Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Saken oppdateres.

Rosenborg – Strømsgodset 4–1

Det var ikke slik at spillerne ikke var på jobb, heller ikke mangel på liv på tribunen (selv om 22.000 tilskuere er skuffende i en cupfinale, når var ikke cupfinalen utsolgt sist?).

Men det viste seg at Rosenborgs grunnleggende kvalitet ble for mye å håndtere for et Strømsgodset som har hatt det vanskelig i år, og som har oppnådd det vesentlige, ny avtale med Eliteserien. Den store lettelsen.

Kanskje var det heller ikke så bra for spenningen i kampen at Strømsgodset scoret så tidlig. Det ga Rosenborg en hel ettermiddag på å ordne de målene som skulle til.

Det så bra ut

Men kampen virket litt spennende en stund.

Tre mål før pause, ganske fine også, det burde bety at vi hadde en ganske heftig omgang. Men var det slik?

Det var ingen sjanser utenom målene, og i en cupfinale venter vi stor intensitet, mer vinnervilje i taklingene, flere folk i full spurt, en grensesprengende innsats en cupfinale verdig.

Men det var litt trekvart. Strømsgodset så ut til å roe seg etter å ha tatt ledelsen (Mostafa Abdellaoue, 13 min), og det var det ingen grunn til. Hvordan ville det sett ut dersom drammenserne i stedet hadde fulgt opp med høyt press og jakt på mål nummer to?

Det fikk vi ikke se, for Rosenborg utlignet ganske raskt (Mike Jensen, 17 min), mens Godset prøvde å ligge kontrollert lenger tilbake på banen. De ga bort plass.

Ola Bernhus, kommentator i Aftenposten.  Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

RBK fikk lov

Deretter var det Rosenborg som fikk lov til å styre spillet, Ikke overlegent, ikke kontrollerende, men styrende nok til at Godset ikke kom i gang med noe angrepsspill å snakke om.

Strømsgodset hadde kanskje grunn til å være litt skuffet over dømmingen også. De kunne ha fått en straffe da Tore Reginiussen dyttet ned Tokmac Nguen, de kunne fått utspill da Rosenborg i stedet fikk en corner etter 38 minutter (2-1 ved Anders Konradsen). Hårfine avgjørelser, men det var nok lurt av kaptein Jakob Glesnes å heller konsentrere seg om det de kunne gjøre noe med i annen omgang.

Og da var det først og fremst snakk om fullt kjør, et lite finaleinferno, slik vi fikk se i fjor da Lillestrøm og Sarpsborg 08 var i finalen.

Det virket litt som om sesongen hadde vart i lengste laget for disse to lagene. Strømsgodset har berget plassen i Eliteserien, Rosenborg har fått ødelagt idrettsgleden ute i Europa, det meste er gjort. Men det argumentet holder ikke, igjen sammenlignet med fjorårets finale.

Da var det cupkjør fra begynnelse til slutt.

Kaptein Mike Jensen løfter beviset på at RBK er cupmestere.  Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Oppskriftsmessig

Skulle vi tippe, basert på det vi hadde sett i første omgang, var det at Rosenborg ville vinne sitt 12. NM-gull ganske greit, og at det trolig ville skje etter et fremstøt på venstresiden ved Birger Meling og Samuel Adegbenro, banens to ivrigste spillere.

Det ville neppe komme etter tung arbeidsinnsats av Nicklas Bendtner, som ennå ikke hadde meldt seg inn i arbeidslaget.

Men han hadde kroppen på rett sted og sneiet innom ballen da Meling skjøt (forarbeid Adegbenro, som ventet), og med 3–1 (51 min) virket årets finale avgjort. Og så får Godset-spillerne spørre seg selv hvorfor de slapp seg bakover og lot RBK få stor plass i oppbyggingen av dette angrepet.

Det var noe med holdningen, eller kanskje strategien, hos Godset. Og det ble ødeleggende.

Innstillingen på forhånd, oppmuntret av trener Bjørn Petter Ingebretsen, var at de skulle gå ut på Ullevaal og ha det gøy. Greit nok. Men det er ikke gøy å gi motstanderen muligheter, og det er ikke gøy å tape en finale.

Når det var tvil

Det er heller ikke inspirerende når dommeren lar tvil komme motstanderen til gode, flere ganger. Men også det må overkommes, det skal mye til før en norsk dommer lar tvil ramme Rosenborg i en finale. Men Godset-tilhengernes bitterhet var til å forstå.

1–3 bør vanligvis ikke bety at kampen er tapt, langt ifra. Men hadde Godset noe å spurte med? For eksempel den tunge sesongens siste rest av selvtillit?

Det ble litt trøkk, spesielt fordi Eirik Ulland Andersen nektet å gi opp og stadig prøvde å få de andre med seg. Rosenborg-spillerne følte nok likevel at de forsvarte seg ganske greit.

De skjerpet seg tilstrekkelig i det defensive, spesielt gjaldt det Tore Reginiussen, som har spilleglede igjen nå i desember. Strømsgodset ble holdt under kontroll.

Da var det kanskje ikke annet å vente enn at Bendtner kunne fikse 4–1 på overtid, fremspilt av den utrettelige Meling, og slik fikk dansken en avslutning på sesongen som var noe helt annet enn sesongen for øvrig.

Fem mål i serien, det er skuffende, men to i cupfinalen, det skal Bendtner ta med seg, enten det blir i Rosenborg eller i en annen klubb – etter soning i et dansk fengsel.

En grei økt for Rosenborg, et mentalt og fysisk slit for Strømsgodset – og det gikk som de fleste vente

På forsiden nå