Hvor går grensen for fotballsupporteres ytringsfrihet?

– Det er en ekstra dimensjon ved fotballkamper, mener ekspert.

SKAPER SINNE: Dette banneret fra Lillestrøm-fansen får flere til å reagere sterkt. T-banelogoen med teksten «mind the gap» kommer uker etter at en Brann-supporter ble alvorlig skadet av T-banen i Oslo.   Foto: Gjert Moldestad

Saken oppdateres.

Lillestrøms supporterklubb fikk stor oppmerksomhet da de hadde med seg et banner inn på Brann Stadion søndag.

Banneret hadde teksten «Mind the gap» – et spill på T-baneulykken før kampen mellom Brann og Vålerenga i august. Brann-supporteren som ble skadet måtte amputere foten.

Kanarifansen la seg natt til mandag flate på deres egen Facebook-side.

– Budskapet på banneret kan på ingen måte tolkes som noe annet enn et totalt smakløst forsøk på å gjøre en sak ut av en tragisk ulykke som rammet en ung Brann-supporter tidligere denne sesongen. På banen og tribunen er vi konkurrenter, men utenfor er vi forent av vår kjærlighet for fotball. Vi ønsker ingen supportere noe vondt, uavhengig av hvilken klubb de måtte ha kjærlighet til, skrev Kanarifansen, som tok «fullstendig avstand fra budskapet på banneret».

– Terskelen er høy

De varsler opprydding internt. LSK har også beklaget hendelsen.

I lys av hendelsen har vi spurt supportere i flere klubber om hvor langt man kan dra ytringsfriheten på norske fotballbaner. Vi har også snakket med Erlend Methi, som er seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og ekspert på ytringsfrihet.

– Hva den enkelte mener er innenfor eller ikke, er smak og behag. Terskelen er høy for at noe skal være ulovlig rent juridisk. Dårlig og smakløs humor blir en annen sak, sier Methi.

Seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Erlend Methi.  Foto: Åshild Eidem

Erling Rostvåg er talsmann i Vålerengas supporterklubb, Klanen. Han mener humor på norske fotballbaner har en egen grense.

– Vi ønsker å balansere på grensen for hva som anses som innafor. Den juridiske grensen går ved norsk lov, men humoren og snerten har en egen grense, sier Rostvåg, før han fortsetter:

– Naturlig at de tar grep

– Det er selvfølgelig en risiko å drite seg ut innimellom, det gjør alle før eller siden. Det betyr ikke at man skal forhåndssensureres. Men hvis man gang etter gang fremstår flaue på tvers av verdiene til egen klubb, da er det naturlig at de etter hvert tar grep. Kanskje begrenser supporternes evne til å drite ut klubben på egen hjemmebane.

Det har vært flere tilfeller denne sesongen der supportere er blitt nektet å ta med enkelte bannere inn på norske fotballstadioner.

Methi i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter forteller at klubbene har makt til å begrense supporternes ytringsfrihet når det arrangeres privat.

– I Norge har vi grunnlovsfestet ytringsfrihet. Den er viktig og grunnleggende, men ikke absolutt. Man har enkelte grenser, mot for eksempel hatefulle ytringer, trusler og grove krenkelser av personvernet.

– Da går rullegardinen ned

– Det er en ekstra dimensjon ved fotballkamper. Når en privat arrangør som en klubb vil sette egne regler for ytringsfriheten, har de langt større rom for å styre hva som blir sagt. Det er begrenset hva politiet kan nekte folk å si på Karl Johan i forhold til hva man selv kan la noen si i sin egen stua, som er nærmere hvordan klubber operer på hjemmebane, sier Methi.

Han mener det kan være en god idé å innføre noen generelle retningslinjer som ansatte i klubbene kan forholde seg til, i tillegg til det som er juridisk lovlig og ulovlig. Det er en idé Rostvåg i Klanen deler.

– Ytringsfriheten varierer veldig fra sted til sted. Alt i alt håndteres det greit. Hvis ikke hadde det vært en nyhet hver gang noen sensureres. I det store og hele fungerer det fint, men ofte har ikke fotballklubbene tatt et prinsipielt standpunkt til slike spørsmål. De lar det være opp til ansattes vurdering fra gang til gang. Det fungerer som regel fint helt til de selv risikerer noe, eller det rammer dem selv ekstra hardt. Da går rullegardinen ned og man sensurerer i hytt og vær. Ofte mot sin hensikt.

– Roper aldri «hate Molde by»

Talsmann i Kjernen (Rosenborgs supporterklubb), Espen Viken, forteller at man tar visse hensyn, men at alle kan trå over streken og «drite seg ut» når det kommer til hva som er «innafor».

– Selv roper jeg aldri «hate Molde by», på grunn av alder, etikk og mitt grunnsyn. Men generelt vil jeg som leder alltid forsvare de som gjør det i en fotballsetting på en eliteseriebane. Det er innafor i en supporterklubb, sier Viken.

Akkurat hvor grensen går, er oppe til evig diskusjon. Men Kjernen-talsmannen mener norske klubber er for snar med å ta bort ting de ikke liker.

– Det er ingen fasit på hvor grensen går. Det å oppleve ubehag med noe, det er kanskje noe vi må tåle innenfor ytringsfriheten. I Norge har vi en kultur med å ta bort ting vi ikke liker og det må vi være litt obs på. Ytringsfriheten er grunnlovssatt av en grunn, sier Viken.

Roser andre klubber

– Samtidig så ser jeg også at når Amnesty ber oss i Kjernen om å være bevisst på å fremme et budskap og krysse grensen med det å bli en mobb mot en person i en spesiell setting. Det har jeg ikke noe problem med. Der skal man trå med klokskap, legger han til.

I Bergen satte man naturligvis lite pris på banneret som myntet på en av deres egne supportere.

– Grensen går der du tråkker på en fyr. Tramper uti. Grensen går ikke ved «festlig», men «dum». Det er kjempegøy å gjøre narr gjøre motstanderlaget og supporterne. Det er humor. Klarer man ikke det, men heller lager noe som er slemt, da har man gått over grensen, sier Bataljonens styreleder Roger Lillebøe Hansen.

Brann-fansen, her under bortemøtet med Lillestrøm på Åråsen tidligere i år.  Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Som roser andre klubber for å ha støttet Brann etter ulykken.

– Da denne tragiske ulykken skjedde i Oslo, åpnet Vålerenga alle dører for å legge til rette for oss. Vi har sett støttebanner til offeret, blant annet i Haugesund. det viser storsinn og hjerte i den norske fotballfamilien – det motsatte av det LSK-fansen viste i går, sier han.

Vil ha høyere takhøyde i egen klubb

Lillebøe mener likevel at ytringsfriheten må tas vare på norske fotballbaner.

– I Molde finnes det ikke ytringsfrihet. Der er det sensur på det meste. I Bergen regner man med at det er voksne mennesker. Så lenge det er innenfor norske lover er det opp til fansen å ha en indre justis på den balansegangen. Den er stort sett ikke er så vanskelig, sier Lillebøe.

Kritikken mot Molde FKs sensur av banner deles av deres supportergruppe. Tornekrattets leder, Reidar Sandblåst, mener takhøyden burde vært høyere.

– Til syvende og sist får det være opp til hver enkelt arrangør å fatte – og stå inne for – avgjørelser rundt hvordan arrangementet skal avvikles. Med det sagt så føler vi at Molde FK godt kunne ha latt eksempelvis LSKs «Nei til voldtekt» eller Rosenborgs «Amnesty»-banner få henge. Faktisk er dette banner vi kunne vært godt tjent med at figurerte som en gjenganger på norske stadioner, sier Tornekrattets leder.

Vi har vært i kontakt med Per Lianes, som er medieansvarlig i Molde FK, angående kritikken fra Bataljonen og Tornekrattet. Han henviser til administrerende direktør Øystein Neerland. Han har ikke besvart våre henvendelser, tross gjentatte forsøk. Det lyktes oss ikke å komme i kontakt med Kanarifansens talsmann.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå