«Kona til Kåre» ble kalt Helge, truet og tatt for å være fysioterapeut

KOMMENTAR: Da fotballforbundet ansatte en kvinne i en toppstilling, var reaksjonene bortimot ukritisk hyllest. Er det å ta Lise Klaveness på alvor?

KVINNER I TOPPFOTBALLEN: Ane Dahl Torp som Helena Mikkelsen (til venstre), Hege Leirfall Ingebrigtsen og Lise Klaveness.  Foto: NTB SCANPIX/MORTEN ANTONSEN

Saken oppdateres.

Tematikken er blitt høyaktuell det siste halvåret, med Helena Mikkelsen, spilt av Ane Dahl Torp, som kvinnelig trener for eliteserielaget Varg i den fiktive TV-serien «Heimebane». Mikkelsen blir utsatt for det meste som er mulig å oppdrive av hersketeknikker. Enkelte av eksemplene er så grove at de kan virke urealistiske.

Det er de ikke.

Til tross for at pioneren Karen Espelund ble generalsekretær i fotballforbundet i 1999, ligger fotballen milevis unna store deler av samfunnet for øvrig når det gjelder reell likestilling og kjønnsbalanse.

En av dem som har følt dette på kroppen er Hege Leirfall Ingebrigtsen, i mediene ofte omtalt som «kona til Kåre». Fredag formiddag fortalte hun sin historie på et møte i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Som visepresident i fotballforbundet reiste hun av og til med U21-landslaget, som hovedleder og med tittelen «head of delegation». Utlendingene som møtte henne trodde hun var fysioterapeut, og presidentene fra andre nasjoner spurte etter «the real head of delegation» da hun presenterte navnet og tittelen sin.

På Grand Hotel i Reykjavik hadde betjeningen tydeligvis vondt for å tro at en visepresident i et fotballforbund kunne hete Hege. Der ble hun ønsket velkommen som Helge.

- Jeg føler at vi som kvinner må jobbe dobbelt så hardt og dobbelt så mye for å få den anerkjennelsen vi trenger, sier hun om sine år i idretten.

Hun fortalte om sin første jobb hvor hun ledet et mannstungt idrettsmiljø. En av de ansatte hadde ifølge Ingebrigtsen vanskelig for å forholde seg til en kvinnelig leder. Det endte ifølge henne med at hun ble truet og opplevde frykt ved å være leder for første og hittil eneste gang.

BLE KALT HELGE: Bak Hege Leirfall Ingebrigtsen henger velkomsthilsningen da hun kom til Island som fotballforbundets visepresident.   Foto: BIRGER LØFALDLI

«E det Kåre som e barnevakt i dag?» Det er det spørsmålet hun er blitt stilt flest ganger de siste årene, en problemstilling mannlige ledere nok sjeldnere opplever å få.

Denne uken ble Lise Klaveness ny direktør for elitefotballavdelingen i Norges Fotballforbund. Det medførte en rekke positive artikler og kommentarer både i tradisjonelle og sosiale medier.

«Det er en historisk dag for norsk fotball, som tar et riktig og viktig steg bort fra gubbestempelet ledelsen har påført seg selv over tid», skrev VG. Klaveness ble omtalt som lynende intelligent, med solid juridisk utdannelse, med erfaring som advokat, dommerfullmektig og spesialrådgiver i Norges Bank. I tillegg ble det trukket frem at hun har 72 A-landskamper og at hun har vært TV-kommentator.

Rundt om i landet ble valget av Klaveness sett på som et steg i retning av likestilling i norsk fotball.

Jeg er på ingen måte uenig i det, men måten ansettelsen ble mottatt på gir grunn til å problematisere hvor langt fotballen faktisk står tilbake for store deler av samfunnet for øvrig på dette området.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Hvordan ville for eksempel mediene ha tatt imot en mannlig kandidat med samme erfaring og kvalifikasjoner som Klaveness? Jeg ser for meg at tema som formell fotballfaglig kompetanse og topptrenererfaring kunne ha blitt problematisert i større grad. Klaveness har eksempelvis ikke trenererfaring på toppnivå. Med historikken fra de to siste årene er det ikke usannsynlig at NFF ville ha fått kritikk for å ansette enda en sjef, uten at innholdet i stillingen hadde fått så stort fokus.

Avisa Nordhordland skrev «Fremtidsretta val av NFF» på lederplass. Fjerde avsnitt innledes med «så handlar dette sjølsagt ikkje berre om kjønn», men et sentralt poeng er at valget er fremtidsrettet fordi Klaveness er kvinne.

Disse problemstillingen handler ikke om Klaveness, men om det norske samfunnet og fotballen spesielt.

Ledere som Ingebrigtsen, Espelund, Klaveness og ikke minst Tove Moe Dyrhaug, som var på plass under møtet fredag formiddag, baner vei og bidrar til at veien til topps i fotballen blir stadig enklere også for kvinner. Men helt i mål er vi på ingen måte.

Savnet av kritiske spørsmål i etterkant av ansettelsen, som Klaveness sannsynligvis ville ha besvart på utmerket vis, signaliserer at det fortsatt er et godt stykke frem.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå