Kunstgressgummi er en miljøversting. I denne byen har de muligens funnet løsningen.

Letingen etter å finne mer miljøvennlige alternativer til gummigranulat i kunstgressene fortsetter. I Fredrikstad har de funnet noe ganske spesielt.

Idrettssjef i Fredrikstad kommune André Flatner og konsulent Stian Eriksrud er spente på hvordan olivensteinen vil fungere på kunstgressene i Norge.  Foto: Sebastian Backe Eriksen

Saken oppdateres.

FREDRIKSTAD: På et utendørs lager på Østsiden i Fredrikstad står et titall poser med noe som forhåpentlig skal være med på å løse kunstgressproblematikken.

Snart skal nemlig flere tonn med knust olivenstein legges på tre kunstgressbaner i byen.

Aftenposten er med når André Flatner og Stian Eriksrud i Fredrikstad kommune åpner opp posene med olivensteinen for første gang.

– Vi vet veldig lite om dette foreløpig. Men vi håper at dette skal gi en bedre spillfølelse enn sanden, sier idrettssjef Flatner mens han stikker armen ned i posen for å kjenne på olivensteinen.

Vedtok et totalforbud

For ganske nøyaktig to år siden vedtok kultur- og miljøutvalget i Fredrikstad kommune at de skulle ha et totalforbud mot å fylle kunstgressbanene i byen med gummigranulat.

Det betyr at alle kunstgressbaner som legges i Østfolds største by, må inneholde granulat som ikke er laget av gummi eller plast.

Stian Eriksrud åpner den første pakningen med olivensteinen.  Foto: Sebastian Backe Eriksen

Kunstgressproblematikken

Den første fotballbanen som fikk kunstgressdekke i Norge var Harstad stadion i 1977.

Kunstgressbaner er den nest største kilden til spredning av mikroplast til naturen.

EU fremmet i sommer et forslag om å forby gummigranulat i kunstgressbanene på grunn av miljøhensyn.

Dagen etter forslaget ble fremmet, uttrykte UEFA gjennom et brev at de tror et slikt vedtak ville fått katastrofale følger for fotballen.

I Norge har miljødirektoratet kommet med forslag til tiltak som vil kunne redusere utslipp fra kunstgressbaner med opptil 98 prosent.

I tillegg blir det forsøkt andre innfyll i kunstgressbaner rundt om i Norge, blant annet i Fredrikstad.

Kunstgressbaner med gummigranulat er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i naturen. De aller fleste stedene i Norge er fokuset rettet mot å finne tiltak som kan redusere utslippene.

Men i Fredrikstad har de altså gått hardere til verks. Det byr på utfordringer.

– Så langt har vi ikke funnet et godt nok alternativ til gummigranulat. Det er både billigst og gir den beste spillopplevelsen, sier Eriksrud og ramser opp de alternative løsningene som er blitt prøvd:

  • Kork: Allerede i 2016 ble det lagt et kunstgress med korkinnfyll. Tilbakemeldingene har vært at spillfølelsen er på nivå med gummibanene. Utfordringen er kostnadene. Korken er dyrere enn gummi. I tillegg har det lett for å smuldre opp og flyte ut av banen, som gjør at man må bruke mye ressurser på å etterfylle.
  • Sandinnfyll: Banene oppleves som harde og glatte for junior- og seniorspillere. Det er også to-tre ganger dyrere enn gummi. Det positive er at man slipper å etterfylle granulat, man trenger ikke å gjøre tiltak rundt banen for å sikre seg mot avrenning av gummi.
  • Knust olivenstein: Finnes blant annet i Tyskland, men fortsatt uprøvd i det norske klima. Spillopplevelsen skal være gode og banene blir ikke like harde som med sand. Prisen er foreløpig uvisst.

Fotballforbundet fortsatt skeptiske

Andre steder i Norge er det også blitt prøvd å fylle kunstgressene med sukkerrør og kokosnøttskall og med cellulose og bioplast.

Men fortsatt sverger omtrent alle til gummigranulatet.

Knust olivenstein er det siste innen miljøvennlig kunstgress.  Foto: Sebastian Backe Eriksen

– Mange er nok tilbakeholdne fortsatt. Fordi det ikke er funnet alternative løsninger som fungerer godt nok i norske forhold ennå, sier anleggssjef i Norges fotballforbud, Ole Myhrvold.

Han tror spesielt to ting ligger til grunn for at ikke flere vil følge Fredrikstad sitt eksempel om totalforbud mot gummigranulat.

Én ting er at gummi er vesentlig billigere enn de andre alternativene. I tillegg får man ikke nye spillemidler før kunstgressene har ligget i ti år.

– Siden man ikke har nok erfaring med de andre løsningene, er man usikre på om kunstgressbanene kommer til å holde så lenge, sier Myhrvold.

Det finnes mer enn 1700 kunstgressbaner i Norge. De aller fleste bruker gummigranulat som innfyll i banene.  Foto: Trond Teigen / NTB scanpix

Han er glad for at nye typer kunstgress testes ut. Samtidig har han og NFF hele tiden vært klare på at et totalforbud mot gummigranulat ikke er veien å gå.

Isteden råder Myhrvold klubber og kommuner til å følge tiltakene som er lagt frem av miljødirektoratet for å redusere utslippene av gummigranulatet. Tiltak som fysisk barriere rundt banene, håndtering av drens- og overvann og forsvarlig håndtering av snø.

I Fredrikstad er man frustrerte over mangel på referanser fra andre steder i Norge. Mange av banene som legges uten gummigranulat, blir lagt på syverbaner eller i ballbinger. Det gjør at referansene kommer fra barn og unge, og ikke fra seniorspillere, der det stilles helt andre krav.

– Det er mange som safer litt. Vi trenger at flere tester ut dette på seniornivå, sier Stian Eriksrud.

På forsiden nå