Nå åpner RBK for å endre talentjakten

Tore Grønning mener han leder Norges beste talentfabrikk. Flere spillere enn forventet er levert fra akademiet opp til RBKs A-lag siden 2009.

– Når du selger spillere for godt over 100 millioner de siste årene, er verdiene enorme, sier utviklingsleder Tore Grønning.Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

– Det er Trøndelag som er primærområdet for vårt arbeid, men det er klart – vi tenker på om det blir for magert når A-laget ligger på et så høyt nivå som nå. Det kan være en relevant diskusjon om utvalget av talenter godt nok, sier Tore Grønning.

Åpningen for å utvide talentsøket kommer som svar på om lederen av Rosenborgs spillerakademi kjenner på en følelse av å ikke ha gjort jobben sin godt nok når RBK for første gang på 100 år stilte med en startellever fri for trøndere.

– Det er alltids noe å gå på. Men det har sammenheng med hvor godt A-laget gjør det. Nå er det svært tøffe krav som stilles for at en egenprodusert spiller kommer opp på A-lagets nivå, sier han.

– Ingen i nærheten i Norge

Tore Grønning kom til RBK fra Ranheim på tampen av 2008. Han kom på Brakka med en CV som blant annet inneholdt en lang spillerkarriere i Strindheim, og flere år som trener for Ranheims A-lag. I RBK har han hele tiden jobbet med talentutvikling. Siden 2014 har han vært administrativ leder for Salmarakademiet. Talentfabrikken teller denne sesongen elleve ansatte, riktignok ikke alle i full stilling, og 54 spillere i alderen 15–19 år. Norges beste spillerakademi, hevder Grønning.

– Vurdert på økonomi og de spillerne som har kommet gjennom, er det ingen grunn til å si noe annet. Når du selger spillere for godt over 100 millioner de siste årene, er verdiene enorme. Det er et stort bidrag til ny spillerutvikling og klubbens videre utvikling. Og det er naturligvis langt foran neste klubb på den lista. Vi har også åtte NM-gull på G16 og G19 siden 2009. Der er ingen i nærheten av oss. Jeg har ikke behov for å skryte, men det er greit å legge fakta på bordet, sier han.

Skal levere én spiller i året

Grønning mener dessuten at resultatene akademilagene har oppnådd internasjonalt indikerer at det jobbes godt.

– Gjennom flere år har det vært slik at vi ikke har «gjort oss bort» mot internasjonal motstand. I år slo G16-laget Porto og Göteborg, mens de tapte knepent for Gdansk. For G19 er bildet enda mer spennende. I vinter spilte laget såkalt Youth League. Der kom ingen engelske lag like langt som oss. Og det var juniorlagene til de fem store i England som deltok. Resultatene i de internasjonale kampene gjør at vi har godt belegg for å si at vi i alle år tilbake i tid har hevdet oss på absolutt høyt internasjonale nivå med juniorlaget, sier han.

– I hvor stor grad jobber akademiet etter kvantifiserbare krav? Hva må dere «levere»?

– Det som har vært målsettingen, er at vi hvert år skal levere én spiller til a-stallen. Så blir det hovedtrenerens vurdering og jobb å føre spilleren inn på laget. Siden 2009 har vi i snitt levert over den målsettingen, sier han – og lister opp:

– I 2010 var det Markus Henriksen, Mushaga Bakenga, og Simen Wangberg. I 2011 Jonas Svensson og Fredrik Midtsjø. I 2012 Ole Selnæs, Aleksander Sørloth og Pål André Helland – som kom tilbake til RBK etter å ha vært i akademiet i flere år tidligere. I 2014 Bent Sørmo og John Hou Sæter. I 2015 Andreas Helmersen og Sivert Solli. Erlend Dahl Reitan i 2016, og Erik Botheim i år.

Pål André Helland er én av flere som har fått mye spilletid i RBK.Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Langt bak internasjonale miljø

Selv om Grønning er fornøyd med jobben som er gjort på akademiet i hans tid som leder, innrømmer han det er punkter hvor jobben ikke er gjort godt nok.

– På en del områder ligger vi langt bak en del sammenlignbare miljø internasjonalt, og det ønsker vi å gjøre noe med. Rekrutteringspolitikken vår er under lupen. Vi ser at vi har vært for lite flinke til å hjelpe akademikandidater individuelt over litt tid før de har blir valgt ut, sier han.

– Er det sannsynlig at RBK nå står på kanten av en periode hvor svært få eller ingen nye trøndere etablerer seg på A-laget?

– Jeg tror at vi er enige om at det er veldig ok å få en spiller fra Trøndelag, gjerne gjennom systemet vi har selv, til å komme opp i a-stallen og etter hvert være god nok til å spille. Men utlån er nok også en del av denne pyramiden. Det kan være trøndere, RBK-spillere, som på ulike vis til slutt lander på A-laget til Rosenborg – men at de ikke kommer direkte fra akademiet. Så får vi være flinke og våkne på de spillerne som er ute i andre klubber, for å eventuelt føre dem tilbake. Vi har definert dette som en del av utviklingsstigen – at utlån er et virkemiddel på veien. Det kan være et lite vakuum nå før den neste trønderen etablerer seg på laget, men vi har RBK-spillere både her og der så hvem vet, sier han.

Tomt for enere

– Er det spillere på akademiet nå som du føler deg ganske trygg på at kommer til å bli god nok for RBKs A-lag?

– Det er det fryktelig krevende å svare på. At vi har spillere som kommer til å nå toppfotballen – ja. Men om det er spillere som med RBKs ambisjoner som kan gå direkte fra akademiet og opp på A-laget. Enertyper som for eksempel Ciljan og Tettey – sånne typer har vi ikke nå. Vi har ingen som er definert som nasjonale spisstyper, altså topp tre på sitt alderstrinn, sier Grønning.

Hør den nyeste episoden av Adresseavisens podkast med Rasmus og Saga:

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå