Pogba-bommen blåste liv i straffedebatten: – Alltid vært en myte

Ofte hører vi at spilleren som blir felt, ikke bør ta det påfølgende straffesparket. Men har det virkelig noe å si?

Kjetil Rekdal er ikke i tvil om hva han mener i spørsmålet om felte spillere bør ta straffe.  Foto: Reuters / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Debatten blusset opp igjen etter at Paul Pogba gikk bort til krittmerket og bommet på straffen som kunne gitt Manchester United en sterk borteseier over Wolverhampton. Den franske storstjernen ble i forkant lagt i bakken av vertenes midtstopper Conor Coady.

I sosiale medier var det mange som mente Pogba aldri skulle tatt på seg ansvaret. Flere påpekte at Marcus Rashford scoret sikkert fra straffemerket mot Chelsea i forrige kamp, og at han derfor var rett mann til oppgaven.

Samtidig ble det trukket frem at Pogba burde stått over fordi han ble felt. Men holder det argumentet vann?

– For meg har det alltid vært en myte. Nå ble jeg ikke felt så ofte, men jeg tok også straffe da jeg ble det. Blir du skadet som følge av fellingen, er det kanskje ikke så lurt å ta straffen. Men i fotball kan vi alltids lage problemer og myter av ting, sier Kjetil Rekdal.

Han var i sin tid kjent for å være en iskald straffeskytter. Over 20 år senere husker folk fortsatt svært godt Rekdals VM-straffe mot Brasil.

Kjetil Rekdal jubler for straffescoringen som ga Norge 2–1 over Brasil under VM i 1998.  Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Små forskjeller

Forskning på straffespark gir heller ikke hold i påstanden om at spillere som blir felt, løper større risiko for å bomme. En stor studie av over 800 straffer i tysk Bundesliga viser marginale forskjeller.

– Den viser at det ble scoret to prosent færre mål av spillerne som fikk straffe. Det er ingenting når vi snakker om statistikk. Jeg mener det er en myte, som får liv på grunn av episoder som den vi så med Pogba, sier professor og idrettspsykolog Geir Jordet ved Norges idrettshøgskole.

– Det blir veldig synlig når en som blir felt, tar straffen selv og bommer. Da sier alle det samme. Men når han scorer, bare fortsetter man som om ingenting har skjedd.

Jordet tror derimot at selve myten kan legge ekstra press på spilleren som er blitt felt.

– Det kan påvirke spillere på to ulike måter. Noen vil respondere på det ved å tenke og føle at «jeg er så spesiell, god og sterk at dette håndterer jeg». Mens det for andre kan være noe som distraherer og forstyrrer dem litt.

Paul Pogba ser Wolves-keeper Rui Patrício redder straffesparket som kunne gitt Manchester United seieren i mandagens kamp.  Foto: CARL RECINE / REUTERS / NTB SCANPIX

Forskning på straffespark

I 2016 ble en større studie på straffer publisert i Journal of Sports sciences. Der hadde forsker Philip Furley og hans kolleger sett på alle straffesparkkonkurranser fra VM og EM mellom 1984 og 2012.

Blant funnene var at spilleren så på keeper i 132 av 306 straffer. 25,5 prosent av skuddene ble reddet mot 13,9 prosent redninger blant dem som ikke så på keeper.

Studien viser også at taktikken med en distraherende keeper fungerer. Redningsprosenten var mer enn ti prosent høyere enn når keeper ikke distraherte straffeskytteren.

Kilde: forskning.no

Husker det påfallende

Nils Henrik Smith kommer til våren med en bok om straffesparkets historie. Han mener det er mange teorier i fotballen som egentlig er myter.

– Det er ikke alltid det samsvarer med fakta. Når noe påfallende skjer, husker folk det ekstra godt. Det kan være enkeltspillere som er spesielt dårlige til å ta straffer etter at de er felt, men jeg kan ikke se et generelt grunnlag for å si at det er slik for alle, sier Smith og fortsetter:

– Der er mange ting i fotball som kan ha rot i virkeligheten, men som ikke er den reelle virkeligheten.

Kjetil Rekdal scorer sikkert på straffe da Vålerenga slo Hødd 3–0 og rykket opp til øverste nivå i 2001.  Foto: Ingar Storfjell / NTB scanpix

En mental prøvelse

Så hva er det perfekte straffesparket? Kjetil Rekdal er rask i replikken når han får spørsmålet:

– Det som går i mål, sier han og humrer.

– Det finnes områder som i utgangspunktet er umulig å redde. Hardt og nede langs stolpen, eller hardt og oppe helt uti hjørnet. Det er områder som keeperne, under normale omstendigheter, ikke rekker frem til. Kraften i skuddet er viktig. Skyter du svakt, kan keeperen rekke bort. Men har du nok kraft og det er godt nok plassert, skal ikke keeperen ha en sjanse.

Rekdal mener det perfekte sparket må komme enten helt nede eller helt oppe når du skyter på mål. Eurosport-eksperten sier videre at straffer egentlig skal være enkle å mestre, men selv ikke han kommer utenom presset som hører med.

– Det er en mental prøvelse å ta et straffespark. Det er noen forberedelser du skal igjennom for å få til en best mulig straffe, sier han og minner om at selv «fantastiske straffeskyttere har bommet noen ganger».

– Det er helt umulig at alle straffespark går i mål.

På forsiden nå