Reaksjonene etter gigantovergangene får ekspert til å riste på hodet: – Det er bare tull

Debatten om UEFAs Financial Fair Play har blusset opp igjen etter Paris Saint-Germains kjøpefest.

PSG-toppen Nasser al-Khelaifi og fotballstjernen Neymar sammen under presentasjonen av sistnevnte i Paris.  Foto: CHRISTIAN HARTMANN/Reuters/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Paris Saint-Germain, fotballklubben som er eid av et statlig selskap fra Qatar, har brukt sommerens overgangsvindu på å gjennomføre de to dyreste overgangene i fotballhistorien.

I begynnelsen av august kjøpte de den brasilianske superstjernen Neymar (25) fra Barcelona for over 2 milliarder kroner. Senere samme måned hentet de stjerneskuddet Kylian Mbappé (18) på lån, en avtale som betinger at de neste sommer må ut med over 1,7 milliarder kroner i overgangssum til Monaco.

For mange står PSGs overgangsfest som et symbol på at fotballen herjes av fullstendig pengegalskap. I kjølvannet av gigantovergangene er det blitt en populær øvelse å harselere med Det europeiske fotballforbundets (UEFA) regler om Financial Fair Play (FFP).

At én klubb på så kort tid kan kjøpe to spillere for nesten 4 milliarder kroner, i tillegg til de høye lønnsutgiftene som følger med, må jo bety at reglene om økonomisk måtehold er en parodi?

Dette har vært tonen fra supportere, eksperter og fotballprofiler som de siste ukene har gått til angrep på FFP. Samtidig har UEFA forsøkt å understreke at de mener alvor med reglene. Det siste eksempelet på det kom fredag, da de kunngjorde at de har innledet FFP-etterforskning av PSG.

– Ingen smutthull UEFA ikke kan tette

Det er blitt presentert mange teorier på hvordan PSG kan omgå regelverket og unnslippe straff. Og kritikken har spesielt tiltatt etter nyheten om den kreative låne-løsningen fior Mbappé.

Reaksjonene får den anerkjente fotballeksperten i The Times og ESPN, Gabriele Marcotti til å riste på hodet.

– Det er bare tull. Det er ingen måter å «lure» systemet på. UEFA kan gjøre som de vil, og det er ingen smutthull de ikke kan tette, sier han til Aftenposten.

Han sier at spørsmålet da blir om viljen fra UEFA er til stede, men trekker frem spesielt én ting som tyder på det: president Aleksander Ceferin.

– Han har vært veldig tydelig og ser ut til å ha satt ryktet sitt på det. Vi får se, men alt snakket om «triks», søksmål mot UEFA og lignende blir for dumt, sier Marcotti.

Financial Fair Play (FFP)

Økonomiske regler som ble innført av Det europeiske fotballforbundet (UEFA) i 2011.

Reglene ble innført for å få økonomisk stabilitet i europeisk fotball.

Klubbenes regnskaper vurderes over treårsperioder. Klubber har lov til å gå med underskudd på maksimalt 30 millioner euro over tre år, hvis 25 millioner euro av disse dekkes av en eier.

Klubber kan bruke så mye penger de vil på anleggsbygging og talentutvikling.

Det finnes en rekke sanksjoner mot klubber som bryter reglene. I ytterste konsekvens kan klubber utestenges fra europeiske turneringer.

Færre klubber går i underskudd

Ifølge fotballeksperten baserer mye av kritikken mot UEFA og FFP seg på misoppfatninger av intensjonen bak reglene.

Marcotti peker på at hovedmålet med FFP ikke var å stoppe rike klubber fra å betale høye overgangs- og lønnsbeløp, men å sette en stopper for blodrøde tall blant europeiske klubber.

Og på det punktet har FFP vært en suksess. Da reglene ble innført i 2011, gikk europeiske klubber samlet sett 1,7 milliarder euro i minus. Det tilsvarer nesten 16 milliarder kroner etter dagens kurs. I 2015 var underskuddet redusert med 81 prosent, ifølge UEFAs siste økonomiske tilstandsrapport.

Fotballøkonomien er slik faktisk blitt sunnere på det området, til tross for at det igjen er blitt satt rekord i totale overgangsutgifter. I England brukte Premier League-klubbene vanvittige 14 milliarder kroner på spillerkjøp denne sommeren, men de økte utgiftene henger sammen med inntektshoppet klubbene har opplevd. Etter at Premier League i 2013 innførte sin egen versjon av UEFAs Financial Fair Play, er klubbene stort sett blitt langt mer økonomisk stabile.

– Det var det reglene handlet om, å stabilisere situasjonen og få klubber til ikke å bruke mer penger enn de har. FFP handlet aldri om å skape en mer rettferdig konkurransesituasjon eller noe sånn, sier Gabriele Marcotti.

Kylian Mbappé har tatt fotballverden med storm.   Foto: ERIC GAILLARD / REUTERS

Økende klasseskille

Klasseskillet i Fotball-Europa øker i et stadig raskere tempo. Tidligere i år uttrykte UEFA bekymring for at en gruppe med superklubber er i ferd med å bli så sterke at de vil bli umulig å innhente. For eksempel hadde de 15 rikeste klubbene i 2015 tilsammen hatt en økning av sponsorinntekter på 148 prosent i løpet av seks år, mens den sammenlagte økningen for resten av de over 700 klubbene i Fotball-Europa var på 17 prosent.

Men det var aldri meningen at FFP skulle være et svar på dette problemet. Tvert imot ble det allerede før reglene var innført stilt spørsmål ved om det ville bidra til å skape en enda mer låst konkurransesituasjon.

Det var en grunn til at de aller største og mektigste klubbene, som gjerne vil fortsette å være størst og mektigst, støttet FFP. Flere av disse legger nå også press på UEFA for at reglene blir håndhevet.

PSG ble straffet

Med dette bakteppet kunngjorde UEFA at de har innledet etterforskning mot PSG. Forskjellen er at UEFA nå fortløpende vil følge med på den franske klubbens finanser, mens de vanligvis vurderer klubbene på slutten av regnskapsåret.

Likevel er det trolig først om et drøyt år at UEFA vil komme med de første indikasjonene på om PSG har brutt FFP-reglene, og en eventuell straff vil trolig først gjelde fra 2019/2020-sesongen. Dette er fordi UEFA ikke kan trekke konklusjoner fra regnskapene som inkluderer Neymar-overgangen før regnskapsåret er fullført.

Overgangssummene for Neymar og Mbappé vil i tråd med vanlig regnskapsskikk fordeles over spillernes kontraktslengde. Uansett er det liten tvil om at PSG er avhengig av en kraftig inntektsøkning om de skal ha mulighet til å falle innenfor regelverket.

UEFA-president Aleksander Ceferin har lovet at klubber som bryter med FFP-reglementet, vil bli straffet hardt.  Foto: LEHTIKUVA / REUTERS

Det var her PSG trådte feil i 2014, da de ble straffet for brudd på FFP. De signerte en sponsoravtale med Qatar Tourist Authority, men alle slike avtaler blir av UEFA vurdert til markedspris. Derfor ble bare rundt 50 prosent av sponsoravtalen vurdert som inntekter i FFP-regnskapet, og PSG ble straffet med en bot og restriksjoner på antall spillere i Champions League-troppen.

Spørsmålet nå er hvor mye av inntektene PSG kan få medregnet som en del av FFP-regnskapet. Og ikke minst: Hvis de blir dømt for brudd, hva blir straffen?

I ytterste konsekvens kan de bli utestengt fra Champions League, turneringen signeringene av Neymar og Mbappé skal hjelpe dem med å vinne.

– Klubber vil bli straffet hardt

– Jeg er veldig seriøs. Hvis klubber ikke følger reglene, vil de bli straffet. Og de vil bli straffet hardt, sa UEFA-president Aleksander Ceferin nylig.

Uttalelsen kom etter at mange har sådd tvil om PSG vil få en straff som virkelig skader dem.

PSG hevder at de har kontroll. De uttrykte overraskelse over UEFAs etterforskningsmelding fredag. Klubben pekte på at de vil få økte inntekter, og at de har flere spillere de kan selge videre.

Og da Neymar ble presentert, virket ikke PSG-toppen Nasser al-Khelaifi særlig bekymret for Financial Fair Play:

– Til alle som tenker på FFP, sier jeg: Ta deg en kaffekopp og ikke bekymre deg.

Tiden vil vise om den uttalelsen vil slå tilbake på ham.

På forsiden nå