Skrekklisten som skremmer England

OM FOTBALL: 12 år med nederlag når det virkelig gjelder. Er det likevel grunn til håp for en annerledes utgave av det engelske landslaget?

Det engelske landslaget imponerte stort i de to første kampene i EM. Nå venter en tøff test mot Colombia i åttendedelsfinalen.  Foto: LEE SMITH / REUTERS

Saken oppdateres.

SPARTAK STADION, MOSKVA: Det var egentlig året da alle i England var enige om at landslaget ikke er godt nok til å vinne VM. Fotballens hjemland hadde lært av gjentatte ydmykelser og nederlag. Ikke noe snakk om «It’s coming home» denne gang.

Dessuten manglet laget profiler. Utenom Harry Kane er det ingen stjerner av samme kaliber som hva Gerrard, Rooney og Lampard en gang var.

Likevel, da Gareth Southgate møtte journalistene på Spartak stadion mandag kveld tok det ikke lang tid før spørsmålet kom:

– Nå når så mange store lag er ute, er dette Englands beste sjanse på mange år? lurte en reporter på.

Slå Colombia i åttendedelsfinalen tirsdag kveld, så sende vinneren av Sverige-Sveits hjem for i semifinalen å beseire Kroatia eller Russland.

Det må da være mulig å tro på en VM-finale nå, Gareth?

I den siste gruppespillkampen mot Belgia hadde Gareth Southgate plassert de største stjernene på benken.  Foto: LEE SMITH / REUTERS

Marerittet: Kamper som betyr noe

Sjefen lot seg ikke lokke utpå. «Vi må fokusere på kampen i morgen. En veldig vanskelig motstander vi må respektere». Bla, bla, bla. Alle de riktige ordene en trener skal og må si i en slik situasjon.

Likevel, Southgates optimistiske undertone var ikke vanskelig å få tak i, selv da han snakket om det å dra til Russland med et ungt og uerfarent mannskap.

Odd Inge Aas dekker VM i Russland for Aftenposten.  Foto: Aftenposten

– Det er en fantastisk mulighet til å gå lenger enn mer erfarne engelske lag har gjort før oss. Det er disse kampene du vil være involvert i, kampene som betyr noe, sa treneren.

Kamper som betyr noe. Det har vært alt annet enn fantastisk for «Three Lions» det siste tiåret, det har mer vært et mareritt som kommer igjen og igjen og aldri vil slippe taket.

  • For to år siden endte Frankrike-EM i fadese da Lars Lagerbäcks Island ydmyket Roy Hodgsons gutter i åttendedelsfinalen. Å tape for en øy med litt over 300.000 innbyggere gjorde noe med selvfølelsen.

Wayne Rooney, Harry Kane og Jamie Vardy fortviler etter at Island ble for sterke i åttendedelsfinalen i EM for to år siden.  Foto: Kirsty Wigglesworth / TT NYHETSBYRÅN

  • I Brasil-VM for fire år siden ble det stopp allerede i gruppespillet.
  • I 2012-EM sa det bom stopp i første sluttrundekamp mot Italia (selvsagt etter straffesparkkonkurranse).
  • Åttendedelsfinalen i 2010 var aldri i nærheten av å gå til straffesparkkonkurranse. Tyskland var overlegne og vant 4–1.
  • 2008-EM er det ikke noe vits i å snakke om. Da var ikke England kvalifisert.
  • Dermed er 25. juni 2006 datoen da England forrige gang vant en utslagskamp i et mesterskap. Da sikret David Beckham 1-0-seier over Ecuador i åttendedelsfinalen. I VM-kvartfinalen bommet Steven Gerrard, Frank Lampard og Jamie Carragher i straffesparkkonkurransen mot Portugal.

Gareth Southgate under pressekonferansen mandag kveld.  Foto: MAXIM SHEMETOV / REUTERS

Enhet og samhold

12 år er fryktelig lenge. Men det var da Southgate ble spurt om Dele Alli at han kom inn på emnet som gjør at optimismen rundt det engelske laget likevel er i ferd med å ta seg opp nå som giganter som Tyskland, Argentina, Spania og Portugal har reist hjem.

Treneren kom inn på Tottenham-spillerens innsats uten ball.

– Vi har ikke passasjerer, alle må jobbe for laget. Når de kreative midtbanespillerne også gjør det, er det et godt tegn, sa Southgate.

Da han snakket om Fabian Delph, som har dratt hjem til England for å støtte kona som skal føde parets tredje barn, pekte han på hvor eksepsjonell City-mannen har vært i å bygge samhold.

– Vi har en stall hvor karakter har skapt et fantastisk bånd. Han har vært veldig sentral, sa Southgate.

Selv var han som spiller en del av et landslag som aldri var kjent for enhet. Det var klikker, stjernene fra de store klubbene skulte på hverandre og ville ikke komme hverandre for nær.

Nå er et lag, i ordets rette forstand. Spillere fra Manchester City og United, Liverpool og Tottenham har innsett at de må legge hverdagens rivalisering til side.

Spørsmålet er om det er nok til å vinne en utslagskamp igjen. Er 2018 likevel året da VM-trofeet omsider «kommer hjem»?

På forsiden nå