«Slik kan Brann og norsk fotball endre seg etter koronakrisen»

KOMMENTAR: En dag er dette over. Da begynner en ny tidsregning for Brann og norsk fotball.

Lavere lønninger i Eliteserien er en nærmest uunngåelig konsekvens av koronakrisen, skriver BT-kommentator Anders Pamer.  Foto: Ørjan Deisz

Saken oppdateres.

Den svake lukten av nyslått gress. Skygge over halve gressmatten. Summingen av mennesker, forventningsfulle. Elleve menn i rødt, som hopper litt og stiller seg opp ved midtsirkelen. Tor Endresen med sin ferdiginnspilte, nystemte. En pølse med ketsjup i gapet. Solbriller på. Tid for kamp.

Den dagen kommer.

Da er det et annet Brann vi får se. En annen norsk fotball, også.

Det er kanskje det eneste vi vet. At det blir annerledes. For det er fortsatt mange variabler, verdenssituasjonen endrer seg hele tiden. Vi rekker ikke henge med, og norsk fotball er en liten kork på et stort hav. Den har ingen kontroll på hvor den selv ender.

Når kan det spilles fotball igjen? Når er publikum tilbake?

Ingen vet. Men den foreløpige fotballkrisen handler om den åpenbare, umiddelbare effekten av at all fotball er stengt ned. De inntektene kommer tilbake så fort den åpner. Det er ikke den krisen som bekymrer mest.

Kamper uten publikum er vanskelig for norsk fotball å håndtere. Men sponsortørke kan bli enda verre.  Foto: Helge Skodvin

For backhanden som kan komme til å rappe hele norsk fotball nådeløst i ansiktet, handler verken om publikum eller manglende TV-kamper.

Den potensielle kjempesmellen ligger i sponsormidlene.

For Branns del utgjør markedsinntekter mer enn halvparten av alle inntekter. Den globale økonomiske megakrisen er her allerede. Noe av det første rammede bedrifter skjærer ned på, er utgifter til slikt som sponsorater og VIP-losjer. Det har vist seg i tidligere økonomiske nedgangstider.

Brann er naturligvis ikke alene. Alle klubber, helt ned til 3., 4. og 5. divisjon vil kunne komme til å merke den nye virkeligheten.

Norsk fotball vil bli satt økonomisk langt tilbake.

Det er den delvis allerede. Mange klubber sliter nå med å holde seg flytende. Denne første krisen, som altså kommer som følge av at myndighetenes reguleringer har stengt ned all aktivitet, kan komme til å knekke noen norske toppklubber.

De som overlever, vil få en tøffere tilværelse enn før. Og slik sponsormidlene gir for eksempel Brann halvparten av alle inntekter, finnes det en utgiftspost som er like omfattende:

Lønninger.

Det vil bli stadig vanskeligere for Vibeke Johannesen og Brann å skaffe seg sponsormidler i tiden fremover, ettersom hele verden er rammet av en dyp økonomisk krise.  Foto: Ørjan Deisz

Her er det liten grunn til tvil: Krisen betyr lavere lønninger over tid. Det vil bli færre og mindre spilleroverganger, og millionlønninger vil i årene fremover bli sjeldnere. På samme vis vil flere klubber som i dag opererer helprofesjonelt, ikke lenger kunne gjøre det. Også de mange spillerne i lokalfotballen som i dag har fotballen som en hyggelig biinntekt, kan regne med magrere tider.

Sponsortørken kommer til å ramme bredt.

Hvordan den vil slå ut for styreforhold internt i for eksempel Eliteserien, er ikke så helt enkelt å si. Mindre klubber har lavere lønnsbyrder, men er også langt mindre sårbare for sponsorkutt. Man kan gjerne slå fast at rike klubber som Rosenborg, Molde og delvis Brann vil profittere på nedgangstider, konkurser og lavere overgangssummer og lønninger. Samtidig henter disse klubbene en forholdsmessig stor andel av sine inntekter fra sponsorer.

Jeg tør i alle fall ikke slå fast som en sannhet at det nå vil bli et definitivt klasseskille i norsk fotball. For alle vil merke dette på kroppen.

Krisen er global. Denne uken kom nyheten om at Juventus sine spillere hadde akseptert lønnskutt frem til sommeren. Innsparingen for Juventus sin del er på om lag en milliard kroner. Slik er det ikke opplagt at norsk fotballs konkurransekraft automatisk sakker akterut.

Men den kan føre til at vi i Norge får et enda sterkere fokus på å utvikle spillere selv, fremfor å hente inn importspillere på dyre lønninger. Unge, egenutviklede spillere er billige i drift og har en mulig videresalgsverdi. Det er grunn til å håpe at norsk fotball innser at de kan arbeide seg ut av krisen gjennom å gjøre et så godt utviklingsarbeid som mulig.

Da kan det i det minste komme noe godt ut av en tid som blir veldig, veldig røff.

På forsiden nå