Slutt å snakke om fair play, NFF!

Kommentar: Fotballfamilien snakker varmt om verdier, ærlighet og fair play, men av og til lukter det møkk av det de holder på med.

Kil/Hemne rykket ned fra 1.divisjon, mens Grei så vidt berget plassen og unngikk straff for å ha brukt en spiller som ikke var spilleberettiget.Foto: John M. Myrhaug/Avisa Sør-Trøndelag

Saken oppdateres.

Det finnes flere slike eksempler, men Grei-saken er det ferskeste. I den saken er det gjort feil på feil på feil, men NFF lar de som begår feilene, slippe glatt unna. Andre, i dette tilfelle uskyldige KIL/Hemne, får svi.

Hadde enda Fotballforbundet vist vilje til å gi klubbene et anstendig svar på konkrete spørsmål, men nei. Og hadde nå lederen i Grei vært litt ydmyk i vår avis, i stedet for å uttale seg nærmest hånlig om KIL/Hemne.

Det er vanskelig å stenge bort tanken om Oslo-arrogansen og de store som tror de kan overkjøre de små i utkanten. Ville den samme lemfeldige omgangen med regelverket kunnet skje i herrefotballen? Nei! Nettopp derfor er det så deilig at ni damelag slår seg sammen til et opprør som forhåpentligvis ender i retten. Om NFF ikke har skjønt det ennå, så er dette også et kvinneopprør om lik og rettferdig behandling.

Den hadde ikke NFF sett komme, men de har definitivt gjort seg fortjent til et rettslig oppgjør.

I denne saken er det begått minst seks feil. Den første er at spilleren Grei hentet, ikke fortalte at hun hadde spilt for to klubber før. Den neste at Grei ikke spør hvor mange klubber hun har spilt for. Den tredje at Oslo Fotballkrets ikke skjønner at de kommer i en habilitetsskvis og setter bort saksbehandlingen til en annen krets, når de vet at en av deres ansatte er far til en jente på Grei-laget. Den fjerde feilen er at Oslo Fotballkrets gir ok til en ikke spilleberettiget spiller. Den femte feilen er at doms- og lovutvalget i NFF unnlater å gripe inn. Den sjette feilen er den grove arrogansen som gjennomsyrer hele behandlingen og korrespondansen.

Adresseavisens sportskommentator, Kjetil Kroksæter.Foto: RUNE PETTER NESS

Jeg har vondt for å tro at ingen visste bedre i denne lange saksrekken, men jeg kan ikke dokumentere urent spill. Det kan kanskje andre klare i retten? For det er det denne saken vil handle om. Mistanken om at noen har snakket sammen som ikke burde gjort det. Nepotisme, det å tilgodese venner, er ikke et ukjent begrep i idrettens verden.

Direktør i NFFs konkurranseavdeling, Nils Fisketjønn, forsikret i et innlegg i vår avis at administrasjonen har stor tillit til sine tingvalgte organer og deres integritet. Da må jeg spørre: Hvordan er det mulig å ha «stor tillit» til organer som dømmer vidt forskjellig i saker som ligner veldig på hverandre?

Behandlingen av Grei-saken minner om tidligere tiders NFF. Da ble det skilt mellom lovens bokstav og lovens ånd for at avgjørelser skulle gå i Oslo-lagenes favør.

Det er altfor lettvint å skylde på tekniske feil og la det bli med det. I all rettspraksis må den som begår regelbrudd straffes, og ikke den som er uskyldig. I dette tilfellet fører et nedrykk for KIL/Hemne til en kjedereaksjon nedover i systemet. Flere helt uskyldige lag straffes.

Er det ikke merkelig at NFF ikke vil håndtere sitt eget regelverk? Og ikke vil besvare konkrete spørsmål?

Jeg utfordrer fotballpresidenten til å stille administrasjonen følgende spørsmål: Er NFF til for klubbene eller er klubbene til for NFF? Jeg trodde at administrasjonen i NFF skulle være folkets tjenere, men de fremstår som folkets herrer.

Som en med livslang fartstid i NFF sa til meg her om dagen: Det er nesten så jeg skjemmes over å bli koblet til den organisasjonen.

Det er ganske ille når vi lukter møkka fra Ullevaal helt til Hemne.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå