Tidligere landslagskeeper reiste til Afrika for egen regning: - Har reddet mange liv

Espen Johnsen opplevde høye fjell og dype daler som fotballspiller. Som lege i en flyktningeleir i Zambia blekner alt det.

Espen Johnsen i arbeid i Meheba flyktningleir.   Foto: Sina Saltbones, Refugee Alliance

Saken oppdateres.

— Det er ganske stusselig. De har egentlig ressurser i Zambia, men alt forsvinner til de rike. Det er et korrupt land, sier Espen Johnsen.

Han er mest kjent som tidligere landslagskeeper, med klubber som Start, Rosenborg og Strømsgodset på CVen.

Han la opp som profesjonell fotballspiller i 2009. Siden har han jobbet som lege på kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus.

— Får hjulpet mange for lite

I november ble trygge, sterile Sørlandet sykehus byttet ut med en flyktningeleir i Zambia. Sammen med legekollega Anders Kind valgte Johnsen å bruke ferien sin for å bidra til at det medisinske tilbudet til flyktningene blir bedre. Gjennom prosjektet Refugee Aliance, som blir ledet av Sina Saltbones, som tidligere i år ble kåret til årets modigste kvinne av magasinet Tara.

Espen Johnsen beskriver situasjonen i flyktningleiren i Zambia som preget av håpløshet.   Foto: Sina Saltbones, Refugee Alliance

I de to ukene han var i Zambia fikk han hjulpet mange. Aller mest dreier det seg om infeksjonssykdommer. Malaria er et stort problem i landet.Av andre helseproblemer og sykdommer kan det nevnes underernæring, HIV/Aids, tuberkolose, samt at mange har større skader etter krig.

På toppen av det hele kommer dårlig levestandard, og ingen helsetilbud fra det offentlige.

— Vi får hjulpet veldig mange for lite. En malariavaksine koster 20 kroner. Så det er veldig bra, sier Johnsen.

- Av alle uviktige ting...

Aller best husker du kanskje Espen Johnsen fra noen kalde høstdager i 2003. Norge møtte Spania til playoff, og keeperen fra Kristiansand kunne knapt hatt større sprik i prestasjonene enn han hadde de to kampene med fire dagers mellomrom.

Etter bortekampen på Mestalla i Valencia skrev VG: — Fantastisk. Reaksjonsredninger i verdensklasse. Hovedmannen bak at oppgjøret lever foran returen.

Johnsen ble premiert med karakter ni av ti mulige.

Fire dager senere var karakteren igjen på de yttereste punktene av skalaen. Karakteren to dukket opp, og betegnelsen marerittkamp ble brukt.

Espen Johnsen slet med en ankel, og ble byttet ut etter 60 minutter i hjemmekampen mot Raul og Spania i 2003. Han rakk dog å få med seg en toer på VG-børsen.   Foto: NTB Scanpix

Etter kampen var det en skuffet Johnsen som møtte pressen. Han var langt nede, men sier i ettertid at det bare er en del av spillet. I Zambia har Johnsen møtt mennesker som har større problemer enn at et utspill traff hodet til Joseba Etxeberria.— Det var vel paven som sa at av alle uviktige ting i verden er fotball det viktigste. Fotball er fotball, og jeg tenker ikke så mye over det. Men jeg tror det er bra å flytte fokus vekk fra seg selv, og ikke bruke all tid og krefter på fotballen, sier Johnsen.

Men det er ikke til å komme unna at det er sterke inntrykk i sving under en slik tur. Forskjellene fra Norge er enorme, men ikke alt er elendighet.

— Det er mange glade barn. De kjenner jo ikke til noe annet. Men det er mye trist. Det er alkoholiserte foreldre, store deler er slum, det er fattigdom og dårlige boforhold. Det er et frodig land, så de kan dyrke mye selv, men det er mye feilernæring. Det er ikke så mange som sulter, men får du en infeksjon, så skal det godt gjøres å hente igjen vekt. Det er ikke bare å fore seg opp.

Provosert

Samtidig med Johnsens besøk i Zambia, raser flyktningedebatten her hjemme. Den tidligere fotballspillerens kone jobber i Intergrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), og Johnsen er opptatt av at de som får oppholdstillatelse har behov for beskyttelse og at vi skal ta godt i mot dem.

— Nå kan vi som samfunn og enkeltmennesker vise hva vi er laget av. Dette ansvaret bør vi ta, og jeg synes vi skal være rause og bidra til at de som kommer til Norge møtes som vår neste. Vi er en del av noe større, ikke bare en liten enklave i verdenssamfunnet. Vi må kjenne vår besøkelsestid.

- Hva gir det deg personlig å reise til Afrika for å hjelpe til i flyktningeleiren?

Espen Johnsen og legekollega Anders Kind reiste til Zambia på egen regning for å drive legearbeid.   Foto: Sina Saltbones, Refugee Alliance

— Jeg tenker ikke så mye over det egentlig. Jeg tror det er bra å kunne ha fokuset på litt annet enn seg selv. Man må ikke dra ned til Afrika for å gjøre det; alle kan bidra og flytte fokuset litt utenfor seg selv. På jobb og i nabolaget, det er mange muligheter, sier Johnsen, og legger til:- Det har litt med den pliktfølelsen også. Vi er så heldige som bor i Norge, og har høy sysselsetting, god økonomi og gode sikkerhetsnett både i familie og i staten, sier han.

- Har reddet mange liv

Sina Saltbones, primus motor bak Refugee Alliance, roser initativet til Johnsen.

— De betyr utrolig mye. De er dyktige leger som jobber frivillig. Dette er pasienter som ellers ikke ville fått lege, så jeg er sikker på at Espen og Anders har reddet mange liv, sier Saltbones, og forteller at Espen Johnsen og Anders Kind betalte for kost, losji og til og med medisiner til flere tusen kroner.

Organisasjonen har bygget opp en klinikk i flyktningeleiren som trenger litt oppussing. Det trengs penger til konkrete ting som solcellepanel, vann og medisiner.

For Espen Johsen kan det godt hende han tar turen igjen.

— Kanskje, vi får se. Det er et veldig bra prosjekt, så det er godt mulig.

— For mange i leiren er det håpløsheten som rår. Mange er født i leiren og tror de kommer til å dø i leiren. Det er som et fengsel. Det er ikke mye jeg gjør, men det er mange som får glede av det vi gjør der nede. Det er positivt å se at det en gjør hjelper, sier Espen Johnsen.

På forsiden nå