Antidoping Norge langer ut mot NIF-forslag

Antidoping Norge har tre grunner til at de ikke støtter NIFs forslag om å ha et internasjonalt testorgan for dopingkontroller.

Tom Tvedt (t.h.) og Norges idrettsforbund kritiseres av daglig leder i Antidoping Norge for forslaget om hvordan antidopingarbeidet bør organiseres.  Foto: NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Tirsdag sendte Norges idrettsforbund (NIF) ut en pressemelding hvor de tok et tydelig standpunkt for hvordan antidopingarbeidet bør drives i fremtiden.

I forslaget skriver NIF at de vil ha et felles internasjonalt organ for dopingkontroller, slik at alle dopingtester følger samme prosedyrer.

– Hvis alle som ønsker en dopingfri idrett kunne støttet en slik organisering økonomisk, kunne dette organet tatt dopingprøver over hele verden. Dette vil sikre at alle utøvere, uavhengig av idrett og nasjonalitet, blir underlagt et identisk og kompetent testregime, sa idrettspresident Tom Tvedt i pressemeldingen.

Tre ankepunkter

Debatten om WADAs uavhengighet og antidopingarbeidet har pågått i lang tid. NIF foreslår at det såkalte International Testing Agency (ITA) kan være det rette organet til å ta seg av all testing i fremtiden.

Daglig leder av Antidoping Norge, Anders Solheim, er mildt sagt uenig med forslaget fra NIF. Det er det flere grunner til:

For det første er ITA etablert for testing av utøvere, ikke etterforskning og annet arbeid som gjøres for å sørge en ren idrett. Russland-skandalen eller Lance Armstrong-saken er eksempler på saker hvor dopingtestene ikke har vist doping, men etterforskningen i ettertid har avdekket omfattende juks.

Tom Tvedt (nr. 2 fra venstre) og Anders Solheim (nr. 3) fra et møte i 2016 hvor de diskuterte internasjonalt antidopingarbeid og idrett, kvinner og ledelse. Til venstre IOC-medlem Gerhard Heiberg og til høyre er 1. visepresident i NIF, Kristin Kloster Aasen.  Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

For det andre mener Antidoping Norge at de nasjonale antidopingorganisasjonene har bedre kunnskap om særtrekk i landene, som treningskultur og risikovurderinger av ulike idretts- og treningsmiljøer.

– Vi må se på kontrollvirksomheten i en mye bredere sammenheng enn dette forslaget. Det handler om tips, samarbeid med toll og politi. Stadig flere dopingsaker kommer som et resultat av nettopp tips og samarbeid med politiet, sier Solheim.

Å tro at et internasjonalt testorgan skal ha fokus på unge utøvere, har jeg vanskelig for å se for meg. Jeg ser heller ikke at de skal kunne ha det samarbeidet med politidistrikter i Norge. Det har jeg liten tro på, fortsetter han.

Den tredje grunnen: I Tvedts uttalelse legger han også vekt på at man må sikre at utøvere blir underlagt et identisk testregime. Solheim mener et slikt regelverk allerede er på plass. Problemet er at dette regelverket ikke alltid følges.

– Det samme regelverket gjelder jo for alle. Det er ikke sånn at det ikke er regler på dette. Det finnes jo tydelige regler også på at de rette utøverne skal testes til riktig tid, sier Solheim.

Fikk ikke kalle seg uavhengig

ITA har tidligere fått kritikk for organiseringen. Da de ble stiftet, het de Independent Testing Authority, men navnet ble senere endret til International Testing Agency.

Aftenposten har tidligere snakket med en rekke sentrale personer i internasjonal idrett. Flere kilder har ment at navneendringen er et resultat av at ITA faktisk ikke er uavhengig, ettersom tre av fem i ITA-styret også sitter som representanter i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

I NIFs pressemelding blir ITA omtalt som et uavhengig organ.

Nettopp uavhengighet i antidopingarbeidet er noe som er blitt diskutert heftig den siste tiden.

– Jeg mener man må bygge opp de uavhengige antidopingorganisasjonene heller enn ITA. Det er løsningen. Så kan ITA heller spille en rolle der det ikke drives skikkelig antidopingarbeid, der systemene ikke er på plass, sier Solheim.

NIF skriver at de har invitert Antidoping Norge, kulturdepartementet og visepresident i WADA, Linda Hofstad Helleland, til å diskutere forslaget videre.

På forsiden nå