De vil alle styre norsk idrett de fire neste årene. Slik skal de løse ett av de største problemene.

Kostnadspresset i barne- og ungdomsidretten er en trussel mot norsk idretts store visjon. Dette vil Sven Mollekleiv, Berit Kjøll og Tom Tvedt gjøre med det.

Søndag er det enten Sven Mollekleiv, Berit Kjøll eller Tom Tvedt som blir valgt som idrettspresident for de fire neste årene. Her fra en debatt tidligere i år.  Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Saken oppdateres.

Aftenposten har de siste dagene skrevet flere saker om klasseskillet som flere mener er i ferd med å vokse frem innen idretten. Økonomi og andre barrierer er med og holder flere utenfor.

Norges idrettsforbund (NIF) jobber etter visjonen Idrettsglede for alle. Til helgen er det Idrettsting på Lillehammer, hvor dette er ventet å bli et av de sentrale teamene.

Sven Mollekleiv er av valgkomiteen innstilt som ny idrettspresident. Han utfordres av Berit Kjøll og den sittende presidenten, Tom Tvedt.

Aftenposten har spurt de tre kandidatene om hvordan de vil jobbe for å motvirke klasseskillet innen idretten.

Sven Mollekleiv, idrettspresidentkandidat

Sven Mollekleiv er valgkomiteens foretrukne kandidat.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

– Er du enig i at idretten står ved et veiskille når det gjelder kostnadspress?

– Norge betegnes av FN som verdens lykkeligste land og det beste å bo i. Nettopp når det er så mange som sitter inne i varmen og lever gode liv, så oppleves det kaldere å være ute i kulden og ikke få lov til å delta på grunn av økonomi eller andre barrierer. Derfor er det så viktig for idretten, som den største folkebevegelsen, å ta denne utfordringen på alvor. Sånn sett snakker vi om et historisk skille, sier Mollekleiv.

Han roser Oslo idrettskrets’ tiltak om å tilføre ekstra ressurser til foregangsklubber som bestemmer seg for å holde kostnadene nede og jobbe mot barrierer.

– Det er i idrettslagene at barn og unge rekrutteres og trener. Det er der de blir eller faller fra. Det er der kompetansen og ressursene må tilføres.

Sven Mollekleiv

Alder: 64

Bakgrunn: Har tidligere vært informasjonssjef i Norges idrettsforbund, markedssjef i fotballforbundet, generalsekretær i Røde Kors, president i Røde Kors og styreleder i Vålerenga Fotball. Jobber i dag som direktør for samfunnskontakt i DNV GL.

Er innstilt som ny president av valgkomiteen i Norges idrettsforbund.

– Flere hevder at klubber må betale utdannede trenere for å sikre best mulig kvalitet, også i barne- og ungdomsidretten. Er du uenig i det?

– Kunnskap og kompetanse er viktig. Det handler om hvordan man bruker den. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å satse på utdanning av frivillige og på kvalitet i breddeidretten. Jeg sier ikke at vi ikke skal ansette gode trenere, for det skal vi, men vi må ha to tanker i hodet samtidig.

– Er det aktuelt for NIF å stille krav til særforbund eller kretser for å få ned kostnadene knyttet til deltagelse?

– Det er helt avgjørende å spørre hvordan vi når «idrettsglede for alle». Det må skje i nært samarbeid med særforbund og kretser. Det er klokt å kanalisere ressurser til de som tar gode grep og får gode resultater. Forutsetningen er at de deler sine erfaringer.

– Hvordan skal du sørge for at det når helt ned til grasroten?

– Vi må i fellesskap definere NIFs rolle, det samme med særforbund, kretser og idrettsråd. Alle må vite hvem vi er til for. Det er for alle utøverne og klubbene.

Dette er saken

Aftenposten skrev tirsdag om en undersøkelse utført av Oslo idrettskrets. De har analysert driftskostnadene til en betydelig andel av idrettslagene i Oslo på to tidspunkter: 2014 og 2017.

I samme periode har offentlige tilskudd til idrettslagene økt kraftig. Undersøkelsen viser at idrettslagenes tilbud samlet sett er blitt dyrere, og at kostnadene har økt mer enn økningen i medlemsmasse skulle tilsi.

Lønninger er den fremste kostnadsdriveren. Dette krever gjerne økte treningsavgifter.

Åse Strandbu ved Norges idrettshøgskole sier klasseskillet i idretten er blitt større de siste tiårene.

Hun mener kostnadsutviklingen i barne- og ungdomsidretten er den viktigste driveren. Forskeren ser på profesjonalisering og alvorliggjøring av barne- og ungdomsidretten som to av hovedproblemene.

Tom Tvedt, nåværende idrettspresident

Tom Tvedt har ledet NIF-styret de fire siste årene. Nå vil han ha fire nye år.  Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Er du enig i at idretten står ved et veiskille?

– Ja, jeg er enig i det, men for idretten er det bare én vei å gå. Visjonen er idrettsglede for alle. Det betyr alle, absolutt alle. Noe annet bør være utenkelig. Økonomi kan ikke få lov til å være en barriere for idrettsdeltagelse.

– Hva er de viktigste tiltakene idretten kan gjøre for å sikre at alle kan være med?

– Først og fremst er det idretten selv som kan jobbe bevisst med dette. Vi må alltid begynne med oss selv. Dyrt utstyr og reiser til treningsleirer er noe. Så har jeg vært tydelig på viktigheten av anleggsbygging. Etterslepet i anleggsfinansiering fører til høye kontingenter noen steder, fordi idrettslag velger å bygge selv. Vi vet også at mange lag må betale leie til kommunen for å drive frivillighet.

Tom Tvedt

Alder: 51 år

Bakgrunn: Tidligere håndballspiller med 25 landskamper for Norge. Tidligere salgssjef, ordfører i Randaberg og fylkesordfører i Rogaland. Medlem av idrettsstyret fra 2015, de fire siste årene som president.

Stiller til gjenvalg som NIF-president. Har støtte fra blant annet Svømmeforbundet.

– Utenforskap og fattigdom krever også overordnede grep. Når omtrent 100.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, sier det seg selv at idrettsdeltagelsen ikke kan løses av organisasjonen alene. Vi må sammen lage ubyråkratiske ordninger uten stigma, som rett og slett bare fikser de akutte sakene.

– Hva tenker du om profesjonaliseringen vi ser av barne- og ungdomsidretten? Er det en utfordring?

– Den eneste grunnen til at vi stadig blir kåret til verdens beste idrettsnasjon er integrasjonen i barne- og ungdomsidretten. Vi må aldri få et kundefokus, vi har kun medlemmer. Vi må forbli en frivillig organisasjon. Det er det gode svaret på gode toppresultater. Dette handler om ledelse og retning.

– Samtidig er idretten en del av samfunnsutviklingen, og på mange felt skjer det heldigvis at flere får utdanning og jobber med det de er utdannet til. Det samme gjelder idrett. Vi må forsøke å inkludere kompetansen fra idrettsutdanningen inn i de frivillige strukturer på en måte som gjør at konsekvensen ikke er erstatning av frivillighet, men en stimulering, og slik at det ikke uten videre betyr økte kostnader.

Berit Kjøll, idrettspresidentkandidat

Håndballforbundet vil ha Berit Kjøll som Norges neste idrettspresident.  Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

– Hva er de viktigste tiltakene idretten kan gjøre for å sikre at ingen holdes utenfor på grunn av økonomi?

– At alle skal med, er hele Idretts-Norge fullstendig enige om! For meg er dette et spørsmål om verdiorientering og god ledelse. Idretten er Norges viktigste folkebevegelse og alle skal ha muligheten til å delta. Som leder i NIF vil mitt ansvar og min rolle være å samle alle gode krefter for å løse dette.

– Hva mener du om profesjonaliseringen vi ser av barne- og ungdomsidretten?

– Det viktigste er at barn og ungdom får tilhøre en god utviklingsarena og blir utsatt for gode trenere som barna selv, foreldrene og idretten er fornøyde med. Jeg har registrert mange og gode konkrete forslag gjennom Aftenpostens artikler de siste dagene, og min oppgave blir å samle alle relevante aktører for sammen å iverksette de beste løsningene.

Berit Kjøll

Alder: 63 år

Bakgrunn: Har tidligere vært administrerende direktør i Kilroy Travels, Tusenfryd, Flytoget og Steen & Strøm, samt divisjonsdirektør i Telenor. Har styreerfaring fra DNB, SAS, Hurtigruten, Oslo universitetssykehus, Den Norske Turistforening, SJ Norge AS og Norges Rytterforbund. Er i dag direktør i Huawei Norge.

Stille som kandidat i presidentvalget. Har støtte fra blant annet Håndballforbundet.

– En undersøkelse fra Oslo idrettskrets viser at kostnadene ved idrettsdeltagelse har gått opp de siste fem årene, til tross for at overføringene fra det offentlige har økt. Hvorfor er det slik?

– Det er en generell kostnadsutvikling i samfunnet, men idretten, som alle andre, jobber systematisk med å motvirke dette. Det handler om bevisstgjøring, holdningsarbeid og ikke minst å sikre at man driver mest mulig effektivt. Jeg mener i tillegg at det ligger store muligheter både i å ta i bruk ny teknologi for å forenkle og forbedre, samt å stimulere til for eksempel sosial sponsing.

– Er det aktuelt for NIF å stille krav til særforbund og idrettslag for å sørge for at kostnadene holdes nede?

– Mitt inntrykk er at det er høy bevissthet på dette i kretsene og forbundene, og at det etter min mening gjøres svært mye godt arbeid. Jeg har tro på at NIF skal være en nyttig katalysator som sammen med forbundene og kretsene skal finne nye og gode løsninger. Dette gjennom for eksempel å skape nye inntektsstrømmer, samt å ta i bruk ny teknologi for å forenkle hverdagen til klubber og lag.

På forsiden nå