Idretten tar seg selv i nakken: – Vi speiler ikke mangfoldet

Norsk idrett vil være åpen for alle, men veien dit er fortsatt lang.

Forsker Anders Bakken sammen med Vibecke Sørensen, visepresident i Norges idrettsforbund, under gårsdagens konferanse på Ullevaal stadion.  Foto: Bernt Harald Brennevann

Saken oppdateres.

For første gang var Idretts-Norge torsdag samlet til en nasjonal konferanse om inkludering. Rundt 300 personer møtte opp på Ullevaal stadion, og der fikk de raskt en erkjennelse fra toppen i Norges idrettsforbund (NIF).

– Vi er et godt stykke unna å nå visjonen vår. I dag er ikke idrettsglede for alle i Norge. Det må vi faktisk innrømme og ta innover oss, sa visepresident Vibecke Sørensen i velkomsttalen.

Statistikken viser at 93 prosent av barn og unge har deltatt i idrettslag. Det er solid, men tallene er ikke fullt så lystige for barn fra familier med dårlig råd. Særlig sliter idretten med å få med seg jenter med innvandrerbakgrunn.

– Dette er ikke idrettsglede for alle, men for de med god råd. Norsk idrett speiler ikke samfunnets mangfold av hudfarger, språk og bakgrunn, sa Sørensen videre til forsamlingen.

Zakarie spiller fotball så ofte han kan på Muselunden i Oslo. Norsk idrett gjør nå grep for å inkludere enda flere barn med innvandrerbakgrunn.  Foto: Ketil Blom Haugstulen

En form for klasseskille

Aftenposten har i flere artikler det siste halvannet året satt søkelys på kostnadsutfordringene i Oslo-idretten.

Og nettopp økonomi blir sammen med språk pekt ut som en av forklaringene på norsk idretts inkluderingsproblemer.

– Tilbakemeldinger viser at økonomiske barrierer er en sentral årsak til at innvandrerbarn ikke deltar. Samtidig forstår vi at dette er en sammensatt problemstilling. Det er brede sosioøkonomiske årsaker til at situasjonen er sånn som den er, forklarer Vibecke Sørensen overfor Aftenposten.

Forskning viser at det er en form for klasseskille når det gjelder idrettsdeltagelse i Norge. Barn i familier med dårlig råd har halvparten så stor sjanse for å ta del i idretten enn barn generelt.

– Langt flere deltar dersom foreldrene har mange ressurser. Samtidig vil jeg advare mot å tenke at mer penger vil løse alt. Det finnes ingen «quick fix», sier forsker Anders Bakken, som også er leder for Ungdatasenteret ved NOVA.

Skal redusere kostnadene

Fungerende direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet var også på talerstolen torsdag. Halwan Ibrahim kom med følgende råd for å få ned kostnadspresset:

  • Still lavere krav til utstyr
  • La det være mulig å låne utstyr
  • Senk prisene der det er mulig
  • Gi søskenrabatt

– Det som bare er noen få hundrelapper for noen, kan fort være det som velter økonomien for andre, sa Ibrahim.

Fra toppen av norsk idrett er det nå en førsteprioritet å gjøre det rimeligere å delta.

– Vi må gjøre det vi kan gjøre noe med. Man må ikke ha det aller beste utstyret, eller det nyeste av det nye for å være med i norsk barneidrett, sier visepresident Sørensen.

Idrettsforbundets visepresident, Vibecke Sørensen, lover å jobbe for å få ned kostnadsnivået i barne- og ungdomsidretten.  Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Positiv til fritidskort

Hun mener flere særforbund bør forby det dyreste utstyret i de yngste klassene. I tillegg ser hun for seg lavere kontingentpriser og treningsavgifter, samt at kostnadene til reiser og opphold under konkurranser og treninger blir mer begrenset.

Idrettsforbundet er positiv til at regjeringen har innført et fritidskort, som i 2020 skal testes ut i enda flere kommuner. Ordningen gjelder barn og ungdom i alderen 6 til 18 år, og man skal kunne få støtte til aktiviteter på opp til 2000 kroner i året.

– En nasjonal fritidskortordning blir ikke stigmatiserende, for alle mottar det. Dette er et godt utgangspunkt for å kunne gi ekstra støtte til dem som har behov for det, og vi forventer at det kommer plussordninger som tar vare på dem som har dårligst råd, sier spesialrådgiver Håvard Øvregård i NIF.

På forsiden nå