Uventet vending i Russland-skandalen. Nå krever norsk antidopingtopp svar

Nå kan det russiske antidopingbyrået bli sluppet inn i varmen igjen.

Maksim Vylegzjanin, Aleksandr Legkov og Ilja Tsjernousov tok trippelt på 50-kilometeren i OL i Sotsji i 2014. Ingen har kunnet fastslå med sikkerhet at de faktisk var dopet.  Foto: NTB SCANPIX

Saken oppdateres.

I 2015 kom den nedslående rapporten fra professor Richard McLaren om institusjonalisert doping i Russland.

Russerne drev et systematisk dopingregime i forkant av vinter-OL i 2014. Følgene ble at flere russiske utøvere ble utestengt fra OL i 2016, mens hele det russiske forbundet ble utestengt fra OL i 2018.

Siden november 2015 har det russiske antidopingbyrået (RUSADA) vært utestengt fra det internasjonale antidopingbyrået (WADA).

Det kan nå endre seg.

Den uavhengige Compliance Review Committee (CRC) har nemlig anbefalt å gjeninnsette Russland, bekrefter WADA i en pressemelding. WADA-styret skal stemme over om Russland skal tas inn i varmen igjen torsdag.

Ikke oppfylt alle kriterier

Da RUSADA ble utestengt, fikk de en liste på 31 punkter de måtte oppfylle før de kunne bli gjeninnsatt.

Frem til nå har russerne nektet å gjennomføre to sentrale punkter:

  1. Å anerkjenne McLarens rapport om organisert doping i Russland.
  2. Å gi eksterne tilgang til dopinglaboratoriet i Moskva, samt alle dokumenter som ligger lagret i dette laboratoriet.

I en pressemelding fredag bekreftet WADA at Russland nå har gjort tilstrekkelige fremskritt på begge punktene, selv om det ikke står at de faktisk har anerkjent McLaren-rapporten.

Russland har heller ikke gitt tilgang til laboratoriet. Men dersom de gjør det innen en gitt tidsfrist, ligger det meste til rette for at RUSADA gjeninnsettes.

Det russiske antidopingbyrået RUSADA ligger an til å bli gjeninnsatt i WADA. Her jobber to ansatte på laboratoriet i Moskva i 2016.  Foto: AP

Det er den såkalte Compliance Review Committee (CRC) som anbefalte gjeninnsettelsen. Førstkommende torsdag skal WADA-styret behandle saken.

Pressemeldingen kommer dagen etter at BBC meldte at samme komité ønsket å beholde utestengelsen av Russland.

En slik gjeninnsettelse kan også bety at det russiske friidrettsforbundet og det russiske paralympiske forbundet igjen kan få delta i konkurranser, melder nettstedet insidethegames.

Norsk antidopingtopp krever svar

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, har fått med seg pressemeldingen. Han sitter igjen med flere spørsmål etter å ha lest hva WADA skriver.

– Det er litt sparsommelig med opplysninger. Det vil sikkert være en debatt og prosess frem til styremøtet på torsdag, innleder han.

– Russerne må jo gi ut informasjonen som finnes, slik at man kan komme til bunns i dette. Uskyldige utøvere kan da slippe å bli urettmessig beskyldt for ting og de som er skyldige må bli fulgt opp, sier Solheim.

Anders Solheim er leder i Antidoping Norge.  Foto: NTB SCANPIX

Han setter også spørsmålstegn ved å ha en frist for å utlevere all informasjon fra Moskva-laboratoriet. Russerne har tross alt hatt dette kravet hengende over seg siden 2015.

– Hvis man skal ha en sånn frist, må vi få en begrunnelse for det, sier Solheim.

Han mener WADA også bør offentliggjøre innrømmelsen fra russerne.

– Det må komme for en dag, hva slags form det har kommet i. Det er naturlig at et så viktig brev offentliggjøres. Så alle kan se hva slags form det brevet har hatt. Det vet vi også veldig lite om. Det bør ikke være noe i veien for at det blir offentliggjort i sin helhet, sier han.

Ser positive tegn

TV 2-ekspert Mads Kaggestad har fulgt dopingskandalen i Russland tett. Han et velfungerende antidopingbyrå kan ha en essensiell forebyggende effekt, ved at russiske idrettsutøvere vil vegre seg for å prøve dopingutveien.

Mads Kaggestad mener det er «kjempeviktig» at Russland nå har anerkjent McLaren-rapporten.  Foto: NTB scanpix

Kaggestad mener vi allerede har sett små tegn til endring i russisk idrett. Han viser til nyheten som sprakk forrige uke. Da offentliggjorde nemlig det russiske antidopingbyrået tall for «mulige brudd på dopingbestemmelsene av russiske utøvere». Rapporten viste følgende økning:

Hele 2017: 59 dopingsaker De første åtte månedene av 2018: 113 dopingsaker

– Det er synd at publikum misforstår det. Mange bruker det som et argument for at Russland ikke bør tas inn i varmen, men det er i stedet et tegn på at de har et program som begynner å fungere internt. At det nå er så mange positive dopingprøver i Russland, bidrar til å bygge opp troverdigheten, forklarer Kaggestad.

Kaggestad understreker at Russland har en lang vei å gå for å bygge opp troverdigheten.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå