Svidde av titusener på Jørn Hoel-konsert og ballonger. Slik brukte Idrettsforbundet 12 millioner på å få OL-ja i Oslo.

Konsert med Jørn Hoel, ballonger for titusener og reklame og konsulenter for millioner. Idretten brukte store summer for å skape engasjement rundt Oslo2022.

Jan Åge Fjørtoft, Bjørn Maaseide, Erland Johnsen, Odd-Bjørn Hjelmeseth, Petter Stordalen og Vidar Riseth var blant profilene under «Stjernetreff»-arrangementet som skulle sikre OL-ja.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Saken oppdateres.

ULLEVAAL STADION: Totalt brukte idretten rundt 30 millioner på å sikre norsk OL-ja. 12 millioner av disse ble brukt på Ja-kampanjen før folkeavstemningen i Oslo, og 10 millioner til konsulentvirksomhet.

Over tre millioner kroner ble brukt på reklamer, annonser og salgskostnader rettet mot Oslo-befolkningen.

Niels Røine, kommunikasjonssjef i NIF, sier planen var å få «flaggbærere og markante ja-mennesker» på banen og få dem ut blant folk.

– Man lagde arrangementer og var ekstremt aktive, og lyktes med det ved å få et ja i folkeavstemningen, sier Røine.

Konserter og ballonger for flere hundre tusen

Idretten kjøpte heliumballonger for 46.594 kroner i forbindelse med OL-søknaden, viser dette bilaget.  Foto: Odd Inge Aas

Pressen fikk denne uken innsyn i hvordan idretten brukte penger på konsulenter, flyreiser, overnatting og annet i forbindelse med OL i London og Rio, samt pengene som gikk med da Norge skulle søke om OL i 2022.

Blant bilagene kommer det frem at NIF betalte 14.172 kroner for 10.000 ballonger og 46.000 kroner for heliumballonger.

I et forsøk på å skape positivt engasjement punget Idrettsforbundet ut 30.000 kroner for «musikalske innslag av Jørn Hoel» på Karl Johan 7. september 2013.

En uke senere betalte NIF 25.000 kroner for at Jaa9&OnklP skulle opptre i Spikersuppa i Oslo. Totalt kostet disse arrangementene minst 326.000 kroner.

Arrangementet «Stjernetreff» kostet idretten godt over 70.000 kroner. Profilerte nordmenn som ønsket OL til Oslo deltok her som en del av PR-kampanjen for å sikre OL-søknaden.   Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Reklamer og annonser for over 3 millioner kroner

Det kommer frem av bilagene at P4 fakturerte NIF for minst 1,8 millioner kroner for radioreklame.

175.000 kroner ble brukt på fire internasjonale pressemeldinger via NTB. Den siste etter Sotsji-OL for å slå fast internasjonalt at et norsk OL ville være bygd på menneskerettighetene.

NIF satset rundt 750.000 kroner gjennom selskapet Clear Channel for å synliggjøre OL-reklamer i det offentlige rom.

Bilaget som viser hva NIF betalte for radioreklame på P4.  Foto: Harald Stolt-Nielsen

Idretten reklamerte i VG, Aftenposten og Dagbladet for i overkant av 315.000 kroner, blant annet en «Takk for at dere sa ja»-annonse i VG, til hovedstadens innbyggere etter folkeavstemningen. På Facebook brukte man over 80.000 kroner.

En mottagelse for IOC og Oslo kommune kostet 80.000 kroner, mens valgvaken på Grand Hotel endte med en regning på 75.000 kroner.

Bilaget som viser hva idretten betalte for å få Jaa9&OnklP til å opptre.  Foto: Harald Stolt-Nielsen

NRK fakturerte rundt 225.000 kroner for å lage promovideoer, mens innspilling av radiospotter kostet 125.000 kroner.

Flyers som Oslo-studentene fikk utdelt kostet 37.500 kroner, mens det ble kjøpt T-skjorter for minst 320.000 kroner.

Arrangementet «Stjernetreff» på Bislett, som samlet gamle idrettshelter og andre profiler som sa ja til OL, kostet minst 72.000 kroner.

Petter Stordalen (t.v.), toppidrettssjef Tore Øvrebø (t.h.) og generalsekretær Inge Andersen (to fra høyre) under valgvaken på Grand Hotell.   Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Røine sier at organisasjonen ikke var rigget for å drive valgkamp.

Den fikk de i fanget da Oslo-byrådet inngikk en budsjettavtale med Fremskrittspartiet i 2012. Frp var motstandere av OL, og ville at befolkningen skulle bestemme via en folkeavstemning.

Siden kommunen skulle be egne innbyggere om råd, ville de ikke drive valgkampen selv. Det måtte NIF gjøre.

– Du finner alltid positive og negative ting når du evaluerer en slik kampanje. Det var en stor overraskelse at det ble en folkeavstemning, og det er nok riktig å si at det ble mye armer og bein for å takle det, sier Røine.

– Vant dere Oslo, men tapte Norge?

– Jeg tror ikke man tapte da Oslo sa ja, men du er inne på noe når du sier at det skjedde mye etter den folkeavstemningen.

Fra høsten 2013 og frem til avgjørelsen falt da Høyres stortingsgruppe sa nei ett år senere, endret det norske folks holdning til OL seg.

Spesielt endret nordmenns syn på IOC seg i negativ retning i forbindelse med Sotsji-OL.

– Idrettsstyret har sagt at norsk idrett ikke setter i gang en ny OL-prosess før det er en forståelse for at man ønsker det politisk, sier Røine.

På forsiden nå