Johaug støtter Ingebrigtsen-brødrenes kritikk: – Det er ikke fair play

Therese Johaug føler at det ikke er rettferdig å nekte norske idrettsutøvere å bruke høydehus.

Ingen trener mer i høyden av de norske langrennsjentene enn Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg. Her er de på løpetur tirsdag i Font-Romeu i Pyreneene på rundt 1800 meters høyde. De trives med å reise til høyden, men ønsker en ny høydehusdebatt velkommen. Therese Johaug går langt i støtte løperfamilien Ingebrigtsens holdning om at det særnorske forbudet mot høydehus er merkelig.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

FONT-ROMEU: Sommeren har ennå taket. Selv på 1800 meter i Pyreneene er det lite som minner om at vinteren venter. Therese Johaug går sine runder på rulleski, løper sine turer, trener sine styrkeøkter og blir bare bedre og bedre.

31-åringen fra Østerdalen er på sitt andre høydetreningsopphold foran den kommende sesongen. Hun trener, som de fleste utholdenhetsutøvere, i høyden for å få fart på produksjonen av røde blodlegemer.

Men Johaug kan ikke, som stort sett alle hennes konkurrenter, skape kunstig høyde.

Det som i norsk idrettsdebatt kalles bruk av høydehus. Norge har forbudt bruk av høydehus. Samtidig har de brukt millioner på å bygge et klimarom på Olympiatoppen i Oslo.

Team Ingebrigtsen mener det er dobbeltmoralsk å tillate et klimarom, men forby høydehus.   Foto: Lise Åserud

Team Ingebrigtsen tente på debatten

Det ble satt fyr på debatten da løperbrødrene fra Sandnes med trenerpappa Gjert Ingebrigtsen i spissen tordnet mot det særnorske forbudet mot høydehus. Jakob Ingebrigtsen mener det er dobbeltmoralsk å tillate et klimarom, men forby høydehus.

– Det er så uetisk at det kvalmende, var hans melding da Aftenposten møtte ham i St. Moritz i forrige uke.

Familien har vært fem måneder i høyden for å forberede seg til sesongen og VM i Doha.

Den øverste sjefen norsk toppidrett, Tore Øvrebø, svarte slik:

– Det som er viktig for oss når vi gir råd og ressurser til utøverne slik at de kan optimalisere sine prestasjoner, er at vi har en etisk forpliktelse til å gi så gode råd og innspill som vi er i stand til. For oss var det en opplagt sak at vi måtte forberede oss til de klimatiske forholdene som vi kan komme til å møte i Tokyo. Det handler både om helse og prestasjon, sa Øvrebø.

– For Olympiatoppen (OLT) er bruk av varmerom en del av vårt etiske ansvar og vår forpliktelse overfor utøverne, skrev OLT i sitt svar på kritikken. Du kan lese hele svaret her.

Johaug stiller spørsmål

– Jeg stiller spørsmål ved at andre utøvere kan bruke det, men at norske utøvere ikke har lov. Når det er mesterskap i høyden, som i Beijing, så mangler norske utøvere noe som de andre utøverne har. Det er vel ikke helt fair play, sier Therese Johaug.

Hun understreker at hun er godt fornøyd med å være på lengre treningsopphold i høyde og slår fast at hun neppe hadde brukt høydehus.

– Jeg virkelig trives på høydeoppholdene jeg. Vi drar til flotte plasser, med flott natur og får trene i fred og ro.

– Jeg skjønner at det stilles spørsmål ved nettopp dette, sier Espen Bjervig.   Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vurdere holdning på nytt

En som har direkte erfaring med bruk av høydehus er sjefen for norsk langrenn, Espen Bjervig. Han var utøver på 1990-tallet, før høydehusforbudet kom i Norge i 2002.

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det dobbeltmoral at vi tillater klimarom, men forbyr høydehus. Jeg vil heller si at klimahuset er såpass nytt at det kommer til å bli en diskusjon rundt dette også. Det etiske er ikke grundig vurdert. Så jeg skjønner at det stilles spørsmål ved nettopp dette, sier han.

Høydehus
  • Høydehus-begrepet brukes om rom, leiligheter eller lignende hvor det er mulig å regulere oksygenmengden i luften.
  • Ved å redusere oksygenmengden er det mulig å simulere såkalt tynnluft som det er på høyereliggende steder. Dermed er det ikke like nødvendig for en utøver å dra til et høyereliggende sted for å trene i tynnluft.
  • Trening i luft med lavere oksygeninnhold vil over tid øke blodets evne til å transportere oksygen. Når en utøver kommer ned til lavere høyder vil dette gi en positiv effekt.
  • Det er i all hovedsak idrettsutøvere som driver på utholdenhetsidrett som drar nytte av trening i høyde. Mellom- og langdistanse i friidrett, triatlon, roing, padling, langrenn, skøyter, sykkel og så videre.
  • Bruken av høydehus i Norge ble forbudt på Idrettstinget i 2002. Det har vært oppe til debatt på tinget i 2008 og 2015. Forbudet står ved lag.

Kvinnelandslagets trener Ole Morten Iversen tar opp video av norske jenter på trening i Font-Romeu tirsdag morgen.   Foto: Morten Antonsen

Bjervig er godt fornøyd med at det blir debatt nok en gang rundt høydehus. Det var sist oppe på Idrettstinget i 2015. Den gang var ikke Norges Skiforbund blant dem som ville oppheve forbudet.

Bjervig er ikke sikker på at det ville blitt samme innstilling fra skiforbundet hvis det kommer opp som tingsak nok en gang.

– Debatten er løftet opp igjen nå. Vi har godt av å diskutere så lenge vi kan være saklige. Vi i skiforbundet får gjøre en vurdering internt. Hvorfor skal vi ha det, hvorfor skal vi ikke ha det, sier Bjervig.

De norske langrennslandslagene er to uker i høyden nå i månedsskiftet august/september. I praktfulle omgivelser på 1800 meters høyde i skiskytter Martin Fourcads hjemtrakter trener de på samme høyde som det skal konkurreres i under OL i Beijing om to og et halvt år.

På sin plass med ny debatt

Trener for norske langrennsjenter, Ole Morten Iversen, er klar på at de må forberede seg på nettopp det, men mener at de klarer seg bra uten høyde.

– Jeg var trener på slutten av 90-tallet, og jeg synes ikke det var noen stas å gå inn i høydehuset i Trysil. Men jeg synes det er på sin plass å ta debatten på nytt. Det skulle bare mangle, sier Ole Morten Iversen.

Den samme holdningen har de fleste norske utøverne selv om de ikke vil komme med noen sterk støtteerklæring til de som ønsker det særnorske forbudet opphevet.

– Jeg har egentlig ingen formening om det. Det eneste jeg syne ser rart er at utlendinger får lov, og nordmenn ikke. Men jeg er hverken for eller mot, sier Heidi Weng.

Ole Morten Iversen synes det er på sin plass å ta debatten på nytt.   Foto: Morten Antonsen

Tenker på unge utøvere

Sammen med Therese Johaug er det Ingvild Flugstad Østberg som har flest døgn i høyden på det norske langrennslandslaget. De to har allerede et tre uker langt opphold i høyden i USA bak seg tidligere i sommer.

Høydetrening er en viktig del av det disse to løperne gjør, selv om de er langt unna Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen som ser seg nødt til å være 20 uker i høyden denne sesongen.

– Jeg har ikke tatt stilling til bruk av høydehus - rett og slett fordi det er et forbud mot det for norske utøvere. Da har jeg ikke tenkt på at det har vært et alternativ. Men jeg registrerer at det er debatt igjen, og det er helt greit at det diskuteres, sier Ingvild Flugstad Østberg - som også også ser en annen dimensjon ved høydehusdebatten.

– Jeg er ingen tilhenger av at det er mange unge utøvere som føler at de er nødt til å gå i høydehus. Det er en fare, sier hun.

Espen Bjervig, mannen med personlig høydehuserfaring, sier det slik.

– Resultatmessig har vi klart å levere ganske bra vil jeg si, sier langrennssjefen.

På forsiden nå