Landslagsløperen lar seg ikke knekke av motgangen: – Hvis jeg ikke har mål om medalje i OL, kan jeg like godt være hjemme

Hans Christer Holund har (28) hatt mer motgang enn de fleste på det norske landslaget. Men nå tør han å drømme om medaljer i OL.

Hans Christer Holund har suksess. Forsinket. Først som 28-åring er han stabil blant verdens beste langrennsløpere. Uhell og skader og flere år med tung motbør er i ferd med å bli glemt. Nå er han så godt som OL-klar.   Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hans Christer Holund tenker på OL hver eneste dag. Som 28-åring kan han endelig se frem mot et mesterskap.

– Han er en løper av den litt gamle skolen. En skiløper som Bjørn Dæhlie, med en enorm kapasitet. Han er blant dem som har den høyeste O₂-kapasiteten blant dagens langrennsløpere, sier assistenttrener på landslaget, Eirik Myhr Nossum om mannen han nå har ansvar for på landslaget.

Dermed skulle Holund ha de grunnleggende forutsetninger til å bli god på ski.

Hans Christer Holund

Født: 25. februar 1989

Fra: Nittedal

Klubb: Lyn Ski, Oslo

Antall starter i verdenscupen: 61

Pallplasser i verdenscupen: 6 (ingen seiere)

Meritter: Gull i junior-VM i 2008. To bronse i junior-VM i 2009.

Det tok tid. Men nå er supertalentet fra Lyn Oslo medaljekandidat på minst én øvelse når det skal kjempes om gull, sølv og bronse. Han har sett seg ut 15 kilometer fri teknikk i OL. Han kan tenke seg å gå 30-kilometeren og sier neppe nei til å gå femmila, om det skulle by seg en sjanse.

– Hvis jeg ikke har mål om medalje i OL, kan jeg like godt være hjemme, sier han.

Hans Christer Holund har hatt en god sesong sålangt.  Foto: Mette Bugge

Mange nedturer

Han er motgangens mester i norsk topplangrenn og landslagets ulykkesfugl. Holund hadde skadeavbrekk og dramatikk i sine to første sesonger som løper på laget. Men det handler ikke bare om to år med uhell.

Det er også historien om den talentfulle Lyn-løperen som tok gull i junior-VM i 2008. For åtte år siden var han en av dem som skulle sørge for fremtidige norske suksesser i skisporet. Slik gikk det ikke helt.

Våren 2015 ble Holund tatt ut på landslaget. Da var han blitt 26 år gammel. Bak seg hadde han en lang periode hvor han ikke fikk til noe som helst.

I mars 2009 fikk han som 20-åring sin debut i verdenscupen. To renn på tampen av sesongen i Lahti og Holmenkollen. Det er slik langrennsnasjonen Norge gir unge lovende løpere en mulighet til å få sin første internasjonal erfaring på øverste nivå.

Han hadde begynt å drømme om VM på ski på hjemmebane i Oslo i 2011.

Holunds er sterkest i fristil, men er ingen sinke i klassisk heller. Hans styrke er kapasiteten og hans største svakhet er spurten.   Foto: JON OLAV NESVOLD, BILDBYRÅN

Kroppen sa stopp

Men det ble ingen verdenscuprenn sesongen etter - eller sesongen etter det igjen. Det skulle gå fire år før han på ny fikk sjansen i verdenscupen. I mellomtiden var det lite som minnet om en toppidrettsutøver.

– Det var helt krise. Vi lurte på om jeg var alvorlig syk. Syra kom bare jeg gikk opp en trapp. Kanskje hadde jeg noe i kroppen? Kanskje gikk kroppen i forsvarsposisjon fordi den var nedbrutt? fortalte han om denne perioden.

Han måtte få seg en jobb (vaktmester hos Jernbaneverket), og han begynte å studere. Etter hvert kom overskuddet og treningen ga resultater.

Sesongen 2014/15 begynte det virkelig å løsne. Et par plasseringer blant de 10 beste i verdenscuprenn ga ham en plass på landslaget fra høsten 2015.

Svimete på breen

Resultatene kom umiddelbart, og allerede i desember i sin første sesong som landslagsløper gikk han seg inn til sin første pallplass i verdenscupen. Det var det egentlig få som hadde trodd. Under sin første høydesamling i Val Senales bare to måneder tidligere var han blitt fraktet til sykehus med helikopter.

Til tross for sitt illebefinnende ble det en anstendig førstesesong på A-landslaget.

Men så meldte motgangen seg igjen.

Juni 2016: Fikk operert akillessenen. Gikk glipp av store deler av den viktige sommertreningen som skulle legge grunnlaget for sesongen.

September 2016: Falt på breen ved Stelvio-passet og fikk skulderen ut av ledd. Pådro seg såpass alvorlig skade at det ble vurdert operasjon. Måtte trene uten staver utover høsten.

Det var denne sesongen han skulle etablere seg. Men akilles- og skulderskade hadde satt sine spor. Selv om han var raskere tilbake i konkurranse enn han hadde håpet, ble det ikke de helt store resultatene.

Da laget til VM skulle tas ut, var han bare reserve. Det var først da Petter Northug meldte fra om at han var i for dårlig form til å være med at Holund reiste til Lahti. Det ble med én distanse på ham. En grei 10. plass på femmila.

Hans Christer Holund sammen med Niklas Dyrhaug (midten) og Simen Hegstad Krüger (foran) på barmarkstrening i Val Senales høsten 2017. Krüger, som også går for Holunds klubb Lyn, har også hatt sitt gjennombrudd denne sesongen.   Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Man skulle tro at slik motgang skulle knekke en mann med ambisjoner. I motsetning til for eksempel Aksel Lund Svindal, hadde Holund aldri fått vist hva han var god til. Men han ville tilbake.

– Han er en utøver som er nidkjær, rolig og pliktoppfyllende. Og så er han en utøver som har et indre ønske om å bli best i verden. En glød som er av det sjeldne slaget, sier assisterende landslagstrener Nossum.

Endelig uttelling

Denne sesongen er det blitt en helt annen uttelling på utallige treningstimer, og han har fått et bevis på at tålmodighet lønner seg.

I OL skal det gås 15 kilometer i fristil. Det er hans favorittdistanse. Har han gått distansen tre ganger allerede før jul. Nittedølen har aldri vært dårligere enn tredje beste nordmann og aldri dårligere enn 8.-plass på resultatlisten. Hvor som helst i verden ville det ha betydd en soleklar plass på 15 kilometer fristil i OL.

Slik er det ikke i Norge.

– Men det er ikke feil å gå fort på ski allerede fra starten av sesongen, sier Holund.

Mange langrennsløpere sliter med å holde formen over lengre perioder. Det er bare de mest solide verdensenerne som er i stand til det. Men Holund frykter ikke at formen kommer til å svikte.

– Jeg blir bedre og bedre for hvert skirenn jeg går. Jeg liker å gå mange renn, sier han, slik har jeg alltid vært.

Dermed er han på plass i tyske Oberstdorf på nyttårsaften. Han skal gå en knallhard Tour de Ski-konkurranse.

– Jeg tror Holund har mer å gå på. Han har til gode å å prestere på sitt aller beste nivå. Og så har han en svakhet. Han er ikke god nok i spurten, til å gjøre de taktomslagene som av til trenges i dagens langrenn. Det kan han bli bedre på også inn mot Pyeongchang, sier landslagstrener Eirik Myhr-Nossum.

På forsiden nå