Norge på skitur: 44 personer, 10 kjøretøyer, 20 hotellrom, 1 million kroner og dårlig klimasamvittighet

De koster mer enn penger å være verdens beste langrennsnasjon. – Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så er vi miljøverstinger.

Espen Bjervig foran traileren og en av varebilene med utstyr som er med når Norge reiser rundt i Europa for å vinne skirenn. Det er en stor logistikkutfordring og slett ikke akkurat utslippsnøytralt. - Vi er miljøverstinger, sier Bjervig som gjerne vil bli bedre.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

VAL DI FIEMME: I 10 dager og tusenvis av kilometer dundrer norsk langrenn langs motorveier, opp og ned fjellpass, inn og ut av daler, frem og tilbake til idrettsarenaer i tre-fire land midt i Europa. Inn imellom går de på ski. Det er det TV-seerne får med seg.

– Det koster vel en million, konstaterer sportssjefen for norsk langrenn, Vidar Løfshus. Han snakker om hvor mye forbundet bruker på den norske operasjonen i Tour de Ski.

1500 kilometer

Solen skinner over en snøløs italiensk dal. I enden av parkeringsplassen som er satt av til landenes kjøretøyer og smørebusser, troner en rød smøretrailer over alle andre som en manifestasjon på norsk langrennsmakt. Den skal medvirke til at det står norske flagg bak vinnerne av Tour de Ski søndag og er et symbol på Norges omreisende langrennslag.

Inn og ut av stadig nye hotellrom. Det er hverdagen for de norske løperne under Tour de Ski. Her er det Johannes Høsflot Klæbo som er på vei inn til Hotel Germania i Toblach etter en treningsøkt nyttårsaften.   Foto: Richard Sagen

Når dødsslitne langrennsløpere går i mål på toppen av den såkalte Monsterbakken, er det avslutningen på en 1500 kilometers rundreise mellom italienske, sveitsiske og tyske alper.

Dette er Norge i Tour de Ski

Mannskap:

* 20 langrennsløpere som startet i Toblach i romjulen

* 4 trenere

* 12–15 smørere

* 1 lege, 2 fysioterapeuter (en fysio reiste hjem før finalen i Val di Fiemme)

* 1 logistikkansvarlig, 1 medieansvarlig, 1 kokk i Toblach, 1 trailersjåfør

Kjøretøyer:

* 1 smøretrailer (kjørt ned fra Norge)

* 6 minibusser med 9 seter (leid i München)

* 2 varebiler med utstyr (kjørt fra Norge)

* 1 personbil

I tillegg bestilles det 23 hotellrom hver eneste natt. I Val di Fiemme er det redusert til 20 rom.

Alle som er med Norge flyr tur retur fra Norge til München sør i Tyskland.

PS: I tillegg til kommer 10–15 personbiler med norske journalister som følger etter de norske langrennsløperne.

Journalister bruker lettvint klisjeen «verdenscupsirkus». I Tour de Ski er man nærmere sannheten enn kanskje noen gang. Det norske landslaget på skitur i Mellom-Europa er som et omreisende sirkus – Tour de Ski-sirkus.

Du finner en sirkusdirektør, artister (langrennsløperne), teltet (traileren) teltarbeiderne (smørerne) og så videre. Med en gang forestillingen er over blir det pakket og reist til ny forestilling. Hver eneste natt står en oppredd seng klar til drøye 40 omreisende sirkusarbeidere fra Norge.

Krevende organisasjon

– Vi kan gjerne kalle det Tour de Logistikk, sier medieansvarlig og medreisende Gro Eide.

Administrerende direktør for norsk langrenn, Espen Bjervig, forteller om en krevende periode på nesten 14 dager i konstant bevegelse.

– Det å flytte utøverne krever ikke så mye av organisasjonen, men for dem selv som langrennsutøvere. De får ikke den restitusjonen de trenger. Det som likevel er mest krevende, er traileren som skal over fjellpass, tollkontroller og hviletider for sjåføren.

Smørebussen er sentralen for de norske langrennsløperne under Tour de Ski. Her er det Emil Iversen som takker for hjelpen.   Foto: Richard Sagen

Hele tiden underveis i disse Tour-dagene er det snakk om transport hit og dit, saft som skal blandes, ski som skal smøres og testes, mat som skal ordnes, løpere som skal være til rett tid på riktig sted og hundrevis av andre detaljer. Og så handler det selvfølgelig om å vinne.

Må bli enklere

Det kan bli i meste laget, og det er langt fra alle nasjoner som økonomisk kan henge med i den logistikkutfordringen som Tour de Ski faktisk er.

– Vi må tenke på hvordan vi kan gjøre dette enklere. Vi skal kåre hvem som går fortest på ski, ikke hvem som klarer å bruke mest mulig penger på å reise rundt, sier Bjervig.

Denne virksomheten finner sted i et alpelandskap som har fått merke at klimaet er blitt varmere. Snøen trekker lenger opp i fjellsidene. Det er jo nettopp snøen langrennsløperne er avhengig av, men de bidrar selv til at den forsvinner. I Val di Fiemme er smørebuss og hvite langrennsløyper omgitt av vinterbrune og snøløse marker.

Miljøparadokset

Vidar Løfshus ser paradokset.

– Det tenker jeg på hele tiden. Men der bør vel også hver og en av oss se seg selv i speilet. Vi er alle for dårlige, også skiforbundet, sier han.

Langrennssjef Espen Bjervig innrømmer det gjerne.

– Det er vanskelig. Uansett hvordan vi vender på det, så er vi klimaverstinger. Vi reiser verden rundt med biler og fly. Vi må bare bli flinkere både i hverdagen og hvordan vi arrangerer konkurranser.

Selv om de innser at virksomheten kan være trøblete, så prøver de å bli bedre.

– Forbundet driver nå med å sertifiseres som et Miljøfyrtårn for å skape en bevissthet. Da kommer vi til å endre på noe av dette. Vi må fly. Det kommer vi ikke unna. Men vi må effektivisere reising, håndtering av avfall og i det hele alt vi foretar oss. I løpet av vinteren skal vi være litt mer med, sier Bjervig.

Og når det hele er over er det kanskje en trønder som debuterer i Tour de Ski som står tilbake som vinner.

– Det har vært bra organisert. Det er en belastning å reise rundt og flytte på seg hele tiden, men jeg visste hva jeg gikk til. Det kan hende spenningen stiger de siste dagene, sa Johannes Høsflot Klæbo etter trening på VM-stadion i Val di Fiemme fredag ettermiddag.

På forsiden nå