Svenske skistjerner uenige med Klæbo: – Ikke det minste interessant

Stina Nilsson og Calle Halfvarsson vil ikke prioritere å gå 100 meter på ski. Johannes Høsflot Klæbo mener det tilhører framtiden til sporten.

Johannes Høsflot Klæbo får ikke støtte av svenske kolleger.   Foto: Bildbyrån

Saken oppdateres.

Kommende vinter arrangeres en separat sprinttour med seks renn spredt fra 9. november til 3. april. I potten ligger det millionbeløp. Distansen er 100 meter.

Klæbo er verdens klart beste langrennssprinter og er fristet til å prøve seg allerede denne sesongen. Han mener at supersprint tilhører framtida. Like stor er ikke entusiasmen i den svenske skileiren.

– Det er ikke noe jeg kommer til å prioritere, sier den svenske langrennsdronningen Stina Nilsson til TT.

Hun har tidligere stilt til start i supersprinten på hjemmebane i Östersund, men opplyser at det ikke er aktuelt denne sesongen. På spørsmål om supersprint kan være veien å gå for internasjonalt langrenn, lyder svaret:

– Jeg vet faktisk ikke.

Stina Nilsson er skeptisk til supersprintene.   Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kritisk Halfvarsson

Calle Halfvarsson har ingen tro på nyvinningen.

– Jeg er kanskje gammeldags, men jeg synes ikke det er det minste interessant å se på. 100 meter har vi i løping, og det er interessant, men jeg tror ingen i Spania vil synes det er interessant å se på 100 meter på ski, sier han.

Johannes Høsflot Klæbo er av stikk motsatt oppfatning. Han mener supersprinten kan være framtida.

– Det er det ingen tvil om. Jeg har troen på konseptet, og at det på sikt kan bli en bra greie. I starten er det viktig at profiler stiller opp slik at det kan bli blest rundt det. Hvis jeg får muligheten, skal jeg absolutt være med, sa langrennsstjernen til NTB nylig.

– Dette er en annen type langrenn, men veldig publikumsvennlig og showbasert. Det er noe jeg tror er kommet for å bli, tilføyde han.

Monsen tviler

Sprinttrener Arild Monsen er på sin side ikke på linje med sin tidligere sprintelev Klæbo.

– Jeg er ikke der per nå. Jeg vil først verne om de øvelsene vi har overfor IOC (Den internasjonale olympiske komité), og holde på seks øvelser i OL- og VM-programmet vårt. De (sprintene) kan komme, men at dette skal berike og eventuelt redde langrennssporten, har jeg null tro på, sa han til NTB da temaet ble brakt på bane.

De seks supersprintene kommende vinter går i Östersund, Dresden, Trentino, Oberammergau, Moskva og Hafjell.

På forsiden nå