«Berit Kjøll bommet på første skudd»

KOMMENTAR: Etter å ha hørt den ferske idrettspresidentens forklaring på pengebruken, er det grunn til å spørre om hun kjenner idrettsbevegelsen tilstrekkelig.

Tøff start: Etter å ha jublet over seieren mot Sven Mollekleiv, fikk Berit Kjøll problemer da hun onsdag kveld måtte svare for kjøpet av PR-tjenester hos NRKs Ole Torp.  Foto: GEIR OLSEN, NTB SCANPIX

Saken oppdateres.

Da Berit Kjøll hoppet opp av stolen på bakerste benk og ropte «jeg vant, jeg vant!» på Lillehammer, kom hun som et friskt pust inn i toppen av norsk idrett. Med karisma og energi var det lett å se på henne som den riktige til å etterfølge Tom Tvedt.

Nå er jubelscenene historie og hverdagen allerede i gang. Allerede har Kjøll rukket å snuble.

Det skjedde onsdag kveld, da NRK-programleder Ole Torp stilte meget betimelige spørsmål rundt prosessen i forkant av det dramatiske presidentvalget på Lillehammer.

Bakgrunnen er at håndballforbundet, som lanserte Kjøll som motkandidat til sittende president Tom Tvedt og valgkomiteens kandidat Sven Mollekleiv, skal ha brukt 85.000 av håndballforbundets penger på PR-hjelp.

Kjøll gjorde ikke noe forsøk på å opplyse delegatene på helgas idrettsting om dette. Særlig interessant blir saken ettersom Kjøll vant med kun to stemmer margin. Et av spørsmålene nå er om hele valgresultatet kunne ha sett annerledes ut om disse opplysningene var kjent i forkant.

En annen problemstilling er om det er riktig bruk av håndballforbundets penger å betale PR-tjenester til en presidentkandidat. Ville det ikke ha vært mer fornuftig å bruke de 85.000 kronene til aktivitet for barn og unge?

Et tredje spørsmål er hva dette vil føre til i fremtiden. Må fremtidige presidentkandidater i norsk idrett måtte regne med å bruke store penger på PR-hjelp? Var helgas valg på Lillehammer starten på en ny trend, som fører til at størrelse på ressurser vil avgjøre hvem som skal bli ledere i norsk idrett? Hva med særforbund og kandidater som ikke har råd til å bruke penger på PR-tjenester?

Ekstra spesielt blir det hele når årsaken til all turbulensen rundt Tom Tvedt og det forrige styret skyldtes en langvarig debatt rundt mangel på åpenhet.

Ny president: Berit Kjøll ble sist helg ny idrettspresident etter Tom Tvedt. Her etter valget på Lillehammer.  Foto: GEIR OLSEN, NTB SCANPIX

Da den erfarne næringslivslederen Kjøll ble utspurt av Torp på NRK onsdag kveld, fikk hun problemer.

– Er det slike ting særforbund skal bruke penger på, skal de ikke bruke penger på sportslig aktivitet? Spurte Torp.

– Alle penger bør gå til aktivitet, det er jo på en måte den overordnede filosofien her, svarte Kjøll.

Som altså nettopp hadde brukt nesten 100.000 av håndballforbundets penger til PR-hjelp for å bli idrettspresident.

– Men det er snakk om bittelite i forhold til det store, fortsatte Kjøll.

Hvor går i så fall grensen? Hvor bittelite er greit? 80.000? 100.000? 800.000? Og hvem bestemmer denne grensen?

Dette handler først og fremst om et prinsipp. Kjøll skal gå foran som et eksempel. Én sak er at hun har latt håndballforbundet betale 85.000 kroner for PR-råd til henne, en annen er at hun ikke gjorde noe før idrettstinget for å opplyse delegatene om saken.

– Men åpenheten min har vært der hele tiden, sa Kjøll videre.

– Hvorfor fortalte du ikke med en gang? Spurte Torp videre.

– Hvem skulle jeg fortelle det til? Det var på en måte ikke noen sak, sa Kjøll.

Nå er det i hvert fall blitt en sak, og jeg er sikker på at norsk idrett hadde vært tjent med at disse opplysningene kom ut før helgas presidentvalg. Slik at delegatene selv kunne ha vurdert disse momentene før de ga sin stemme.

– Det var ikke i mine tanker at det var et tema som jeg skulle formidle når jeg ringte rundt og snakket med folk. Det ville jo bli veldig rart, sa Kjøll.

Rart? For de som har fulgt debatten rundt toppen av norsk idrett de siste fire årene, ville slike opplysninger ha vært helt naturlig å legge frem. Særlig når vi nå i etterkant ser hva det fører til når Kjøll valgte ikke å gjøre det.

– Jeg burde kanskje ha reflektert over det, men jeg kommer fra en annen vinkel og er vant til, uansett om man trenger ekstra advokatbistand eller det er revisorer eller det er andre tjenester, og du ikke har de selv på huset, så kjøper du bittelitt og får det du trenger, sa Kjøll videre.

– Det er næringslivets måte å tenke på? Fulgte Torp opp.

– Det er ikke bare næringslivet, det er samfunnet, det er politikere. Alle gjør det, svarte Kjøll

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Vel, gjør dugnadsbaserte idrettslag rundt om i Norge det? Jeg tror ikke det. Og da dukker spørsmålet opp: Kjenner Kjøll den organisasjonen hun nå er valgt for å lede? Kjenner hun den kulturen som eksisterer i idretts-Norge?

– Jeg kan gjerne beklage det, og si at jeg burde tenkt annerledes, sa Kjøll etter hvert, uten at setningen ble sagt med like stor innlevelse som «jeg vant, jeg vant!» for noen dager siden.

Berit Kjøll bommet på sitt første skudd, og må fremover overbevise idrettsbevegelsen om at hun virkelig mener det hun sier om åpenhet. I tillegg må hun overbevise dem hun leder om at hun forstår hva idrettsbevegelsen er, og hva som skiller et dugnadsbasert idrettslag, hvor du ikke bare kan bruke titusener av kroner på ekstern hjelp hvis det er behov for det, fra store selskaper som SAS, Telenor og Huawei.

«Hvem er hun? Hva vil hun her?» var en kommentar jeg overhørte i tingsalen på Lillehammer søndag.

Berit Kjølls opptreden hos Torp aktualiserte dessverre den problemstillingen.

På forsiden nå