«Det er håpløst for Bamba og for Brann. Det er helt ubegripelig for oss. Hva pokker er det som skjer?»

Doddo mener at både Bamba og Brann burde handlet annerledes.

DYREKJØPT: Daouda Bamba kostet ni millioner kroner da han kom til Brann i fjor sommer. Nå er han inne i sin kanskje tyngste periode som fotballspiller.  Foto: Tor Høvik

Saken oppdateres.

Daouda Bambas ulike eskapader har blitt til en stor betent sak der alle involverte går tapende ut. Bamba får ikke spille, mens Brann – laget som ikke har scoret på over 400 minutter – må spille uten sin kanskje eneste målgarantist.

Det er en håpløs situasjon. Det er håpløst for Bamba og Brann. Det er helt ubegripelig for oss som står på sidelinjen. Hva pokker er det som skjer? Har ikke Brann kontroll? Har det klikket for Bamba?

Daouda Bambas opphold i Brann er historien om spissen som ikke ville tilpasse seg kollektivet. Han er et følelsesladet menneske, en opprører, og en klassisk «enfant terrible.»

Han gråter, han slåss, han surmuler og han protesterer. Det ser ikke bra ut.

MOHN-HJELP: Daouda Bamba ble hentet takket være midler fra Trond Mohn.   Foto: Skjermdump fra Ballspark

Brann har etter fattig evne prøvd å dressere ham. Det har de lyktes dårlig med. De har satt ham ut av laget, og de har satt ham ut av troppen. Det har ikke gitt resultater. Bamba fortsetter å være et følelsesladet menneske som ikke klarer å tilpasse seg kollektivet.

Spørsmålet er om Brann kunne taklet problematikken på en bedre måte? I og med at Bamba ikke har endret atferd, og ikke er særlig til nytte for Brann, så gir svaret seg selv. Branns valg overfor Bamba har vært lite konstruktive. Ivorianeren har gjort sine feil, men det har også den sportslige ledelsen i Brann.

Konsekvenspedagogikken de har bedrevet har mildt sagt ikke vært noen suksess. Det er ikke overraskende. Den type pedagogikk fungerer generelt dårlig, og spesielt dårlig overfor unge mennesker med tilpasningsvansker. Det er en grunn til at de fleste lærere i landet forlot slik pedagogikk for mange tiår siden.

BRANNBLOGGER: Eduardo «Doddo» Andersen blogger om Brann for Bergens Tidende.  Foto: Bård Bøe

Dette er ingen forsvarstale for Bamba, men et ønske om at Brann tar Bamba for den han er. Å behandle alle mennesker likt er noe av det mest urettferdige man kan gjøre. Bamba trenger en annen tilnærming enn for eksempel det Taijo Teniste gjør.

Taijo er spilleren som er lydhør og pliktoppfyllende, og gjør akkurat det som sjefen sier han skal gjøre.

Han er et prakteksemplar av en spiller og en trenerfavoritt. Bamba derimot er en helt annen type menneske. Han trenger omsorg og omtanke, og han trenger å løftes opp og dyrkes som den stjernespilleren han selv mener at han er, som den stjernespilleren Brann mente han var da de la nærmere ni millioner kroner på bordet.

Jeg kan bare forestille meg den skuffelsen Bamba må ha opplevd da han i første serierunde ble benket til fordel for Henrik Kjelsrud Johansen. Et valg det ikke var noen logikk bak. Bamba er en åpenbart bedre spiller. I tillegg til å tape kampen, ble Bamba forvirret og fratatt skjør selvtillit.

MÅL: Daouda Bamba har scoret fem ganger i årets eliteserie, men det er ikke målene han kommer til å bli husket for i årets sesong.  Foto: Tor Høvik (arkiv)

Først i årets tredje kamp fikk han spille. Han svarte med å score etter tre minutter. Uten at det hjalp så mye, allerede i neste kamp satt han på benken.

Da han omsider ble gitt nødvendig tillit, åpnet han målkontoen. Dessverre ødela han for seg selv med å gi Simen Wangberg en albue av det voldelige slaget. Bamba fikk helt korrekt en karantene på fire kamper.

Uten Bamba på laget ble det tre målløse kamper på Brann. Behovet for å få ham tilbake ble etter hvert prekært. Laget skrek etter en måljeger. Men igjen valgte Brann å sette spissen på benken, et valg Bamba må ha opplevd som ydmykende.

Den ydmykelsen taklet han dårlig.

Så nå er vi der i en fastlåst situasjon der Bamba ikke spiller, Brann ikke scorer, og klubben er i ferd med å tape ni millioner kroner.

Det ansvaret er ikke bare Bambas.

På forsiden nå