«Det er vel ikke meningen at et lag med en slik oppstilling skal måtte gjennomlide dette?»

KOMMENTAR: FFK la en plan som innebar at de nå skulle vært blant eliten i norsk fotball. Nå har klubben mislykkes – igjen.

Wallace Fernando Pereira depper etter playofftapet mot Sarpsborg 08. FFK rykket ned i OBOS-ligaen. Siden har klubben aldri kommet seg helt på beina igjen.  Foto: Linn Cathrin Olsen / Scanpix

Saken oppdateres.

Nei, hva skal man si når sportssjefen ber deg skrive om elendigheten i Fredrikstad? Det er jo ikke noe moro.

Så det må bli noen følelser. Per-Mathias Høgmo, nå sportslig leder, sa for ett år siden: «FFK trenger kompetanse, ikke bare følelser». Men siden det første er problematisk, får vi holde oss til det siste, egne følelser i tre varianter.

Skadefryd: Langt nede i divisjonene finner vi Fredrikstad Fotballklubb, kjendisklubben i norsk breddefotball, de som skulle spasere rett opp. Penger og navn er ikke nok, de rykker nok ikke opp i år heller. Store ord og fett flesk.

Medlidenhet: Det må føles tungt å være idémakere bak den intense satsingen på å bringe Fredrikstad FK opp i det norsk fotballyset igjen, det klubben forlot i 2017 ved å tape kvalifiseringskamp mot Notodden og havne på nivå 3. De ville så vel, de bommet så grovt.

Nostalgi: Av den nest mestvinnende klubben i norsk fotball (etter Rosenborg) er det bare draktfargene tilbake. Fredrikstad FK var den første norske klubben i europacup og slo Ajax 4–3 i 1960. Så begynte de andre lagene å trene litt, FFK gjorde ikke det. Lyset sloknet for en lang stund.

Aftenposten-kommentator Ola Bernhus. 

Oi, for et lag!

Men det var tider. Som vignettbildet til denne kommentaren viser, bør denne skribenten vite en del om FFKs første storhetstid, i årene før, rundt og etter 1960. Og faktisk. En test viser at lagoppstillingen fortsatt sitter – fra Per Mosgaard i målet til Willy Olsen på ytre venstre.

Yndlingslaget som jeg aldri hadde sett, bare lest om i Sportsmanden, som den lokale kjøpmannen i Aurskog abonnerte på den gangen. Senterløperen «Snæbbus» Kristoffersen som yndlingsspiller til jeg for første gang fikk se Tom Lund.

Men Fredrikstad i dag? Planen var at klubben fra neste år skulle være i eliten igjen. Per-Mathias Høgmo, så vidt ferdig med landslaget, ble ansatt som trener foran 2018-sesongen, Bjørn «Bummen» Johansen var hjelpetrener, budsjettene ble pumpet opp, administrasjonen bygd opp på elitenivå og sterke krefter kom inn i alle ledd. Sterke, men kanskje ikke kloke nok?

Blir neppe opprykk

Det vet vi mindre om, fotball er en rar virksomhet, men det ble i hvert fall dundrende tap mot KFUM i kvalifiseringen for opprykk. I år blir det neppe kvalifisering heller. Tapet mot Moss (av alle) i forrige runde ødela alt, selv om 0–2 mot Stjørdals/Blink i ble snudd til 3–2 i aller siste kamp.

Lørdag klokken 13 kommer Kvik/Halden, serielederen fra nabobyen, til Stadion, og med seier ligger ikke FFK mer enn tre poeng bak, med Blink trengt imellom. I teorien kan det bli kvalifisering igjen, men den er egentlig for tynn, målene mangler. Kvik og Blink har vært sprekere, både i navn og praksis.

Det er vel ikke meningen at et lag med en slik oppstilling (Høgmo nå som sportslig leder, Bummen som hovedtrener, Kasey Wehrmann som assistenttrener, full bemanning på alle poster, inkl., egen analyseansvarlig) skal måtte gjennomlide dette?

Og stallen, den har minst ti navn med utenlandsk klang, kom ikke her. Budsjettet på 25 mill. burde være opprykksgaranti nok. Og vi har da alle hørt om Henning Kjelsrud Johansen, Eirik Mæland og Thomas Drage fra elite.

Så hvorfor ikke opprykk?

Leie, vonde ord

Da skal vi kanskje hente beskrivelser fra et innlegg i Fredriksstad Blad, skrevet av en av de inderligste patriotene.

Innsatsen er dårlig, spillerne tar ikke ansvar, alt er stusslig og trist, det er knapt nok målsjanser. Det blir det poengtap av, uansett kjendisnavn på trener- og spillerlister. Tradisjon, sier spillerne når de kommer, den flotteste arenaen, her vil vi spille. Men ikke ofre noe.

Da hjelper det ikke med FFKs slagord «Samlende-Folkelige-Ydmyke-Ambisiøse», heller ikke med en visjon om alltid å høre til i toppen av norsk fotball. Det slår bare tilbake når det ikke klaffer.

Men så hører vi det blir hvisket «FFK har vært best og skal bli det igjen». Se det. Men da gjelder det å ta konsekvensen av det. Ord vinner ingen fotballkamper.

På forsiden nå