Her har Eliteserien gått glipp av en skjult juvel

KOMMENTAR: Hadde Kent-Are Antonsen vært spiss, ville han aldri vært en av «Gutan» i 2020.

PROFIL: Kent-Are Antonsen blir sammen med Ruben Yttergård Jenssen (i bakgrunnen) viktig i TILs kamp om opprykk.   Foto: Ronald Johansen/iTromsø

Saken oppdateres.

For noen år siden satt jeg på en bortebane sørpå. «Samid ædnan» runget fra tribunene, og TIL hadde fått en dårlig start på kampen. En ung storsteinnes-gutt ikledd rødt og hvitt fikk kjørt seg på venstrebacken mot en av hjemmelagets stjerner.

– Hvem er han der, spurte en fra de lokale av utsendte kvarteret etter at dommeren hadde blåst i gang.

– Kent-Are Antonsen, svarte jeg.

– Kent-Are Antonsen??? Aldri hørt om, svarte vedkommende og lo godt.

Og i dette tilfellet lo vedkommende også sist fordi TIL bare noen minutter senere igjen var på vei mot nok et tap, og Antonsen på toppen av alt ble skadet.

I flere år var Antonsen en slags nesten-spiller i TIL. Han startet sin A-lagskarriere i 2013 som venstreback og spilte i flere år en god del kamper. Men den aldersbestemte landslagsspilleren var aldri helt komfortabel fordi det egentlig ikke var der han ville spille. Det endret seg etter at Antonsen høsten 2017 fikk sjansen på midtbanen. En sjanse han ikke ga fra seg.

Kent-Are Antonsen etter en målløs kamp mot Vålerenga på Alfheim sist sesong.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix

Lenge virket drømmen om igjen å få spille i drømmeposisjonen sin som relativt uoppnåelig. Når muligheten likevel kom, tok han den med begge hender. Mange, både i og rundt TIL, hadde neppe sett den komme. Men den venstrefotede kraftpluggen fra Balsfjord lot ikke noe stå i veien.

De siste par årene har han sakte, men sikkert, gjort seg uunnværlig i TILs startoppstilling. Det merkes godt når Antonsen ikke er på banen, fordi han har en tilstedeværelse og intensitet som setter en standard.

«Problemet» hans er at han er for god i flere posisjoner. Det er vel nesten ikke et sted på banen, foruten i mål, 24-åringen ikke har spilt de siste sesongene. Evnen til å vinne ballen, slå presise og gjennomtenkte pasninger og på denne måten gjøre andre gode, er en egenskap alle trenere vil ha fra spillerne sine.

Så bra var Antonsen at hovedtrener Simo Valakari etter en kamp mot Molde forrige sesong lanserte Antonsen som en kandidat til A-landslaget. Nå er Valakari kjent for å ha spenstige uttalelser, men det sier likevel litt om Antonsens status i Tromsø.

2019-sesongen ble ikke som Kent-Are Antonsen og TIL drømte om. Nå blir Antonsen viktig for at klubbens skal realisere planene om et umiddelbart opprykk.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix

Foran 2020-sesongen gjensto ett år av kontrakten, og TIL turte ikke å vente lenger med å forlenge avtalen. På nyttårsaften startet TIL forhandlingene som endte med at Antonsen fredag blir TIL-spiller ut minst 2023. I forhandlingene har det vært viktig for han at TIL kan legge til rette for trenerutdanning eller studier – noe som forteller at Antonsen også tenker på livet etter karrieren. Samtidig har det nok blitt nevnt hvor TIL-profilen skal satses på.

For selv om Antonsen ofte overskygges av større profiler, ligger det i kortene at det nettopp er spillere som han TIL må og kan ta vare på. I en alder av «bare» 24 år er han allerede nummer 34 på adelskalenderen med 183 offisielle A-kamper for TIL. Fortsetter han i TIL kan han i teorien allerede i 2027 passere Bjørn «Bummen» Johansen som i dag har flest kamper for klubben, med 405.

Slike TIL-profiler vokser ikke på trær. I mange tilfeller forsvinner spilleren ut av klubben. Enten fordi vedkommende blir utkonkurrert – eller at de er så gode at de må selges. Sistnevnte mulighet skjer lettere med mer offensive spillere. De er lettere synlig for kjøpende klubber, både i Norge og utlandet. Bryan Fiabema og Runar Espejord er to nylige eksempler.

Dette betyr på ingen måte at Antonsen ikke kan havne i en annen liga enn den norske. Skjer det vil det oppfylle en drøm også Kent-Are har båret på fra han var liten gutt. Det betyr heller at Antonsen har satt seg i en posisjon der han kan bli en klubblegende gjennom å spille i TIL hele karrieren. Importspillere og søringer kommer og går. Men det er slike spillere som Kent-Are Antonsen som vil gjøre at tromsøværinger får et forhold til klubben, og igjen kanskje velger å ta turen oftere på Alfheim.

Antonsens nye avtale betyr at han etter det iTromsø får opplyst havner i lønnstoppen blant «Gutan». Det forplikter begge parter, men viser også at han blir verdsatt.

Jeg er overrasket over at ingen eliteserieklubber har lagt inn bud på Antonsen, fordi hans kvaliteter åpenbart hører hjemme på det nivået. At det ikke har skjedd sier kanskje mest om sportslige ledere landet rundt.

Kent-Are Antonsens «ukjente» status har i så måte hatt mye å si. Noe TIL skal prise seg lykkelige for.

På forsiden nå