«Hornelands valg var urosenborgsk. Det endte dårlig.»

KOMMENTAR: Hvor mange av Rosenborg-spillerne følte at de var på sitt beste mot Linz? For få antakelig, og da er det noe vi har sett før, skriver Ola Bernhus.

Resultater var ingen skandale. Gjennomføringen av kampen for øvrig, var heller ikke det, men i hvert fall skuffende, skriver Ola Bernhus.   Foto: MARIANN DYBDAHL

Saken oppdateres.

LASK Linz - Rosenborg 1–0

Det RBK viste mot LASK Linz i Europaligaens første gruppekamp, ga ingen løfter om at det vil gå bedre denne gangen. Altså – ikke bli like flaut.

Innsatsen var god nok. I 2017 og 2018 forsvant også den etter hvert, og kampene i det forjettede Europa ble en pliktreise. Da, og neppe nå, var den norske ligaen der som en energireserve, og arbeidet der ble gjort såpass pliktskyldig at det holdt til gull.

Altså suksessesonger, så hvorfor var vi så opptatt av Europa-kampene i fjor høst?

Fordi vi kjente mønsteret. Norske klubber strever og prater mye om å nå opp og ut til de store, men så viser det seg at det er morsommere å komme dit enn å være der. Med få unntak.

Da de raknet i Østfold

I fjor var Sarpsborg unntaket. Men også de havnet der at det blir så altfor slitsomt. De svarte på det ved å prioritere Europa og neglisjere Norge, det siste til de grader at de nesten ikke har vunnet kamper siden.

Et eventuelt nedrykk i år vil kunne sies å være fortjent.

Koblingen til Rosenborg er i dette resonnementet tvilsom. Men det har lett for å bli for mye for norske lag, dette å spille to ganger i uken utover høsten. I år er Rosenborg utvilsomt bestemt på å unngå det, Men så skinner kvalitetsproblemet igjennom. De må ikke få flere skuffelser som den i Linz.

Adegbenro var god mot LASK, mener Bernhus.   Foto: MARIANN DYBDAHL

LASK er det antatt svakeste laget Rosenborg kan møte i gruppen. 0-1 på bortebane er ikke galt, men når de går ut med at målet er å gå videre til sluttspillet, er det nesten ødeleggende. I første kamp.

Da kan det likevel bli viktigere og morsommere å møte Mjøndalen søndag.

Men igjen, det sto ikke på viljen. André Hansen, Samuel Adegbenro og Even Hovland kan skryte av at de var gode også, på høyde med sine motstandere faktisk. Men de øvrige kan nok i fellesskap si at de ikke fikk det til.

Mangel på benken

Det gjorde ikke trener Eirik Horneland heller. Det krever trenerrutine å være med på større ting enn hjemlige kamper, og noe av erfaringen ligger i å tenke kynisk, helt fra laguttaket til kampen er slutt.

Horneland hadde ikke hjerte til å ta ut Alexander Søderlund da Bjørn Maars Johnsen var på plass (mot Lillestrøm). Det var suksess for Johnsen, mens Søderlund, som har gjort det så godt denne høsten, fikk kampen ødelagt.

Søderlund og Rosenborg skuffet i Østerrike.   Foto: MARIANN DYBDAHL

Likevel gjentok Horneland eksperimentet med å fordele angrepstrioen med to i midten og en på venstresiden. Urosenborgsk. Det gikk dårlig for både Søderlund og Johnsen. Horneland så det nok tidlig, men pukket på sitt og gjorde ikke noe før så mange angrep var gått i vasken at det ikke var mer fotball igjen i laget.

Resultater var ingen skandale. Gjennomføringen av kampen for øvrig, var heller ikke det, men i hvert fall skuffende.

Men - vi må alltid ha med et MEN i fotball. Rosenborg kan jo mobilisere og overraske i neste kamp (hjemme mot PSV Eindhoven), og da blir de uhøflige ordene i denne kommentaren vanskelige å forsvare.

Vi håper det.

På forsiden nå