Hvorfor går langrennsjentene kortere enn gutta?

KOMMENTAR: I 2017 lever Norges nasjonalidrett enda langt inn i fortiden. Det er bare trist, mener iTromsøs sportsredaktør Rune Robertsen.

Anna Svendsen fra Tromsø ledet an sin kvartfinale på sprinten på Beitostølen lørdag. Hun trener like seriøst som gutta, men får ikke gå like langt i konkurranser.   Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix / iTromsø

Saken oppdateres.

De flotte bildene fra den norske sesongåpningen på Beitostølen ruller i helga over TV-skjermer landet rundt. Endelig er sesongen i gang etter mange måneder med forberedelser.

Eliteutøverne bruker dagene på Beito som et første steg i kampen mot en OL-plass i februar. For de nest beste er dette en av få muligheter til å måle egen framgang mot eliten.

Uansett alder eller kjønn er norsk skisport privilegert. Ingen andre land i verden kan vise til en lignende bredde i antallet satsende løpere. Samtlige legger ned mange hundre treningstimer for å bli best.

Les også:

Det er heller ingen som spør om Marit Bjørgen tåler mindre trening eller har dårligere treningsøkter enn Martin Johnsrud Sundby. Og hvorfor skulle de det?

Derfor skurrer det veldig når skisporten ennå ikke har sidestilt distanselengdene for kvinner og menn.

På Beitostølen kunne alle se at herrene gikk en sprintløype på 1.700 meter. Kvinnene, på sin side, måtte gå 300 meter kortere.

NRKs dyktige kommentatorteam, Jann Post og Torgeir Bjørn, omtalte flere ganger under sendingen at jentene fikk en mindre tøff løype enn gutta. Johannes Høsflot Klæbo og de andre herrene fikk en ekstra lang og utfordrende bakke som jentene ikke fikk gå. Som om det var verdens største selvfølgelighet. Dette er opplest og vedtatt, uten at det problematiseres i særlig grad.

Jeg tror heller ikke at så mange tenker over at forskjellen er der til daglig. Menn skal gå 15 kilometer. Kvinnene 10 kilometer. Menn skal gå femmil. Kvinner tremil.

Men det er på tide å kvitte seg med gammelt tankegods og kvinnesyn. Symbolikken i at kvinner og menn får gå like langt også i langrennssporet er stor.

Ingen kan i fullt alvor mene at de målbevisste kvinnene som gikk sprinten lørdag hadde tatt skade av å gå 300 meter lenger i hvert av heatene. Kvinnene er jo minst like seriøse og dedikerte på hver eneste trening. Gutta vil nok gå raskere enn jentene målt i tid, men hva så?

Arrangørene vil i hvert fall juble. Da slipper de lage opp to forskjellige løyper slik tilfellet var på Beitostølen lørdag.

Les også:

Et argument jeg har sett vært brukt til å forsvare forskjellen – særlig på de lengre distansene – er at de nest beste løperne vil falle fra.

Ingen bruker slike påstander i fotball. Der vokser jenter og gutter opp til å spille like lenge på like stor bane når de blir seniorer. Kvinnefotball er på sterk frammarsj, og jeg tviler på at det kommer på tale å gjøre banene mindre, og omgangene kortere, for å få enda flere jenter inn i voksenfotballen. Innenfor friidretten løper også kvinner like langt som menn på lange distanser.

Olympiatoppens utholdenhetseksperter har også fastslått at kvinner tåler like mye trening som menn i voksen alder.

Denne diskusjonen har vært oppe tidligere. Adresseavisen intervjuet i 2010 Hermod Bjørkestøl, daværende leder av langrennskomiteen, som erkjente at skillet hang igjen fra gammelt av. Da «ingen» ville se svette kvinner slite seg mot målstreken.

– Det har alltid vært slik. Det ble gjort noen forsøk på å utligne forskjellene for rundt tjue år siden, men det ble ikke spesielt godt mottatt. Damelangrenn kom jo først etter andre verdenskrig. Før den tid var det kun mennene som hadde konkurrert på langrennsski, sa Bjørkestøl.

At noe «alltid har vært slik», er aldri et argument for å fortsette med det. Bare se på den håpløse og gammelmodige behandlingen av hoppjentene. Samme argumentasjon ble brukt da kvinner fikk stemmerett for litt over hundre år siden.

Norge er den mektigste og viktige skinasjonen i verden. Hvis vi går inn for å sidestille menn og kvinner i langrenn, vil de andre trolig følge etter.

Den kunstige forskjellen som er der i dag har overlevd for lenge. For en idrett som sliter med dopingstempel og pengesløseri blant toppene vil dette være et enkelt, men viktig grep til det bedre.

Likheten burde åpenbart vært der fra den første dagen kvinner konkurrerte i skisporet.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå