Nesten umulig å se en spiller som er på vei oppover

KOMMENTAR: Rosenborg ber om tålmodighet og sier de har et tre års prosjekt. RBK! Tre år?

Eirik Horneland har fått en trøblete start som Rosenborg-trener.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

De har ikke tre kamper en gang. Når fjorårets dobbeltvinner i Norge ber om å få flere år på seg fordi de har ansatt ny trener, ber de samtidig om tre års sammenhengende jamring, kriseprat, bakvaskelser, intriger, lederskifter og ganske sikkert et par treneransettelser til.

Slik er idretten, ikke minst i Trondheim.

Imens høres galgenhumoren. For eksempel: De som vil ha færre lag i Eliteserien, har fått noe å tenke på. Det er vanskelig å tenke seg serien uten Rosenborg.

Eller Ranheim, da, for å være litt mindre ufyselig mot RBK. Ranheim ser ikke seg selv som et evig elitelag uansett. Det var stort, det de fikk til i fjor, og siden har de ikke hørt stort annet enn «det vanskelige andreåret».

I de neste 27 kampene kommer Ranheim-spillerne til å kjempe i hver eneste situasjon for å unngå nedrykk. De kan fort klare det.

Det vil si: Å bli blant de 13 beste, slik at de slipper kvalifisering også. Det er ikke sikkert at Rosenborg klarer å mobilisere den samme innsatsen, slik stemningen er der i gården – og her er kravet gull.

Ola Bernhus er kommentator i Aftenposten.  Foto: Vegard Grøtt

Mange kikker bakover

Men det er flere i samme situasjon som Ranheim, klubber som vil puste lettet ut dersom de om kvelden 1. søndag i advent kan begynne på vintersesongen med fortsatt eliteavtale med NFF. Da kan de begynne på det viktigste for å holde klubben over vannet – en intens, byråkratisk virksomhet for å få solgt unna spillere og få noen kroner i kassen, kroner som kan brukes til å kjøpe nye og uprøvde folk. Ofte er det flaksekjøp, det er alltid vanskelig å spå om nye spillere, men man kan jo alltids håpe.

Ofte dreier det seg om spillere som er blitt til overs i andre klubber, gjerne i lag som ikke er noe bedre enn dem vi finner i Eliteserien her hjemme.

En hel gjeng

Bare for å ha det sagt: Rosenborg kommer naturligvis ikke til å være blant disse lagene. Men det er nok av andre nedrykksaspiranter.

Går vi tilbake til tipsene den dagen årets serie startet, 30. mars (og det er liten grunn til å tro at tre serierunder har endret mye), så må vi i hvert fall legge inn opprykkslagene Viking og Mjøndalen, selv om Viking nå omtales som et verdenslag.

Vi plusser på med lag som tradisjonelt sliter nede på tabellen – Lillestrøm, Tromsø, Bodø/Glimt og Stabæk. Noen vil mene at Kristiansund også vil havne i denne gruppen, deres suksess virker fortsatt unaturlig i forhold til tradisjon og ressurser.

Dermed har vi åtte lag, halvparten, som allerede er i den mentale situasjonen at de må kare til seg hvert eneste mulige poeng som seiler forbi, helt fra sesongstart.

Det har skjedd før

Men snakker vi fortsatt om at gullstriden står mellom Molde og Rosenborg? Ja, vi gjør vel det.

Men dersom RBK – tippet til minst sølv – havner hjelpeløst bakpå allerede i vårsesongen, så skal vi ikke gispe av forskrekkelse. Fotballhistorien er full av historier der spillere og lag som egentlig burde tilhøre toppen, begynner å tape. Såkalte stjernespillere begynner å nøle, godfoten har fått inngrodd tånegl, spredt piping blir til en konsert og spørsmålene strømmer på fra journalister og ikke minst patrioter.

Da stenger klubben seg inne, som Rosenborg gjør nå.

Svarene finnes kanskje ikke. I hvert fall har ikke RBK-trener Eirik Horneland kommet med dem ennå. Og klubbens talsmenn, styreleder og daglig ledelse, sier at fansen må være tålmodig.

Imens er antall målsjanser nærmere null og antall feilpasninger massivt. Både mot Glimt, Odd og Stabæk fremsto Rosenborg som en ønskemotstander. Og Pål André Helland stiller opp på alle kanaler som han alltid har gjort – før kamp, i pausen og etter kamp – og sier alt det han ikke skal si. Det skjønner han ikke, og alt blir verre.

Pål André Helland stiller opp på alle kanaler som han alltid har gjort, skriver Ola Bernhus.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY

Provokasjon

Det er ganske opplagt at den typen fotball trener Horneland sverger til, er en provokasjon. Lerkendal-publikum vil ikke ha det. Så vidt de har fått høre, skal det nå mæles langballer. Det er sikkert usaklig, det bare ser slik ut.

Rosenborg-stilen slik de har lært å elske den, er ikke bra nok for Horneland. Hva innbiller han seg?

Klubben forsikrer at dette er gjennomtenkt, mens vi lurer på hvorfor det tok så lang tid å ansette Horneland da.

Kanskje problemet likevel er mer grunnleggende, og ikke et spørsmål om formasjon og spillemåte, som det er så enkelt å henge seg opp i.

Se på spillerstallen. Der er det nesten umulig å se en spiller som er på vei oppover i karrieren.

De har vært bedre, omtrent alle, de er i hvert fall ikke på sitt ypperste – om vi unntar Hansen og Meling.

Slike lag pleier ikke å vinne særlig ofte. Det gikk i fjor. Spillet var traust, men rutine og grunnleggende ferdigheter viste seg å være nok i en liga der kvaliteten ikke må sies å være all verden.

Kanskje i år også, og kanskje like mye fordi andre lag svikter. Som i fjor.

På forsiden nå