«Northug viste fingeren til en hel idrett»

KOMMENTAR: Petter Northug etterlater seg et tomrom som aldri vil bli fylt. Det skjer på grunn av poker, damer, fyllekjøring og krangling med landslaget. Og et rått talent helt utenom det vanlige.

Petter Northug på onsdagens pressekonferanse i Trondheim der han selv fortalte om at han skal legge opp.  Foto: Wold, Ole Martin / NTB scanpix

Saken oppdateres.

På dagen der en gråtende Petter Northug ga den ventede beskjeden om at han gir seg på toppnivå, vekker det følelser hos folk. Mange følelser.

Selv minimalt skiinteresserte nordmenn har en formening om trønderen som på godt og vondt revolusjonerte skisporten etter gjennombruddet for 12 år siden. Måten han opptrådte på var helt annerledes enn vi var vant til fra norske skihelter.

De skulle ikke snakke for høyt, men heller la skiene snakke i sporet. Som en del av den norske folkesjela gikk Håkon Brusveen, Gjermund Eggen, Oddvar Brå, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og deres like inn til gull etter gull over mange tiår.

Alt forandret seg en januardag i 2006. Mange hadde hørt snakk om denne juniortrønderen som hadde vist gode takter. Men at en 19-åring skulle holde følge med eliten i fellesstart med skibytte i et senior-NM var nærmest uhørt.

Den meget gode NRK-dokumentaren «Best i verden» skildrer disse dagene på en måte som yter Northug rettferdighet. For ikke bare startet myten om Northug akkurat der, med at han vant etter et nådeløst rykk i spurten.

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen.   Foto: iTromsø

En time senere ble han også vraket til OL i Torino som skulle gå bare et par uker senere. Et OL som ble en dundrende fiasko for det norske laget, som manglet en spurter i verdensklasse. Noe Northug mange ganger har erkjent gjorde ham oppriktig forbannet.

I 2006 var norske TV-vaner for fullt på vei inn i en ny hverdag, der presset var langt større på nasjonalidretten. Muligheter for å se internasjonale fotballstjerner i egen stue hver kveld gjør noe med kravene for å følge en idrett. En helt annen konkurransesituasjon enn da Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang herjet på 90-tallet.

Sett i ettertid er det ikke vanskelig å se hvor perfekt den slagferdige Northug var for en traust idrett som slet med å fenge nordmenn utenom den store mesterskapene.

I årene mellom gjennombruddet i 2006 og triumfene på hjemmebane i Holmenkollen i VM 2011 bygget Northug opp sin status gjennom sportslige prestasjoner. Samtidig ertet han svenskene så mye at han også ble deres største langrennsstjerne.

I Norge ble Northug også omstridt. Å ligge etter den som trekker feltet før man går i tet i spurten var det langt fra alle som likte. Spørsmål om han var et godt forbilde ble jevnlig trukket frem. Om dette var å vinne «på rett måte».

Petter Northug på plass på pressekonferansen onsdag.  Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY

Faktum er uansett at Northug fulgte, tøyde og utnyttet de reglene som var der, og ga selve idretten en dimensjon som mange etter ham har forsøkt å kopiere. I tillegg har Northug vært hovedansvarlig for at forbundet har gått fra 28 millioner i inntekt i 2008 til 86 millioner i 2015.

– Skiforbundet fikk en gave fra Gud i Petter, sa en langrennsinteressert venn av meg om Northugs betydning rett før pressekonferansen onsdag.

Så er det ikke slikt at alle forbilder bør følge Northugs strategi etter 2011, da han lot poker, damer og festing være en stor del av hverdagen. Mindre styr ble det ikke akkurat da han brøt med landslaget og startet sitt eget team i 2013. Men akkurat disse svakhetene og valgene gjorde Petter til både primadonna og ekstremt folkelig og gjenkjennelig på samme tid. Samtidig var nok dette med på å forkorte karrieren hans.

Interessen for alt Northug gjorde og enda gjør havnet på et rockestjernenivå. Det er ikke vanskelig å sammenlikne han med den svenske superstjernen Zlatan Ibrahimovic i stil og fremferd. De store avisene hadde lenge egne journalister som nesten utelukkende jobbet med å skrive om «Sirkus Northug».

Et bilde som forteller om interessen for Northug var da han ble intervjuet samtidig som den nye skikometen Johannes Høsflot Klæboe i Molde før sesongstart i år. Da valgte stort sett alle å snakke med Northug.

I mars 2014 laget iTromsø en sak på at Northug var på et av byens utesteder nattetid. En sak som, hvor trist det enn måtte være, er blant de mest leste i avisens historie.

Noen uker etterpå preget Northug de nasjonale overskriftene i dagevis. Fyllekjøringen var bunnpunktet i en svingende karriere. At han først stakk fra åstedet, og satte en venn i ei klemme, forsterket bare den nasjonale fordømmelsen.

Derfor var det så ekstremt overlegent at han ett år senere herjet i VM i Falun. Jeg måtte se de siste tre kilometerne av femmila på nytt i dag. Der ligger Northug langt bak før han på sensasjonelt vis staker seg opp til teten, og vinner på oppløpet. Ikke til å tro, selv i reprise snart fire år etterpå.

Kaoset da Northug kom til Tromsø-NM i 2016 var komplett da arrangøren lovte at superstjernen skulle signere autografer til tusenvis av fans etter premieutdelingen.

Resultatet var snørrete og søkkvåte unger som gråtende måtte gå hjem etter en arrangørblunder som snøt dem for et tett møte med sin store helt. Det ville ikke skjedd med noen andre langrennsløpere.

Gjennom å utfordre etablerte sannheter viste Petter Northug fingeren til en hel idrett som lenge motarbeidet ham.

Det kan sikkert komme noen som tar flere gull enn trønderen. Men det er heller tvilsomt om noen vil fylle tomrommet etter Northug.

I Norge har vi en tendens til å dyrke det trauste, høflige og dannede. Vi vil at våre stjerner skal tape og vinne med samme sinn. At de skal oppføre seg fint. At de skal ha sunne verdier i bunn og være tilgjengelige og vise god sportsånd, spille på lag, få familie, ikke finne på noe tull og være mest mulig lik alle oss andre.

I et slikt bilde passer Marit Bjørgen, Northugs samtidige skidronning, perfekt. Og all ære til henne, det hun har gjort i skisporet vil alltid ose av respekt før hun la opp tidligere i år. Men Northug var noe mer enn bare en god skiløper.

På godt og vondt filleristet han nasjonalsporten, og gjorde at vi i årene som kommer vil huske Petter Northug som en ener i det som nok vil sees på som norsk skisports beste tiår. Det er bare å ta seg av hatten og takke for innsatsen.

På forsiden nå