«Skipresidenten kan juble over å ha banket en av sine beste alpinister i retten. Men han står igjen med en haug med problemer.»

KOMMENTAR: Dommen falt ned på Skiforbundets side. Men det er mer enn jus i Kristoffersen-saken.

Skipresident Erik Røste vitnet i Henrik Kristoffersen-saken.   Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Denne artikkelen er oppdatert med enkelte presiseringer siden første publisering: Det er ikke dokumentert at en avtale med Red Bull ville ha gitt Henrik Kristoffersen det samme opplegget som Marcel Hirscher har. Dette var en påstand fra den ene parten i rettssaken. Vi kan heller ikke slå fast at det var klar en avtale mellom partene i 2016.

***

Skipresident Erik Røste og hans våpendragere i forbundet kan glede seg over å ha banket en av sine beste alpinister i rettssalen. Men de står igjen med en haug problemer.

Stikkord er økonomi, omdømme, samarbeidsforhold, følelser, sportslig satsing og personlig prestisje. Hvor skal vi begynne?

Like gjerne med det følelsesmessige, siden det har preget saken helt siden den seilte opp i 2016. Ja, før det.

Bitter undertone

Den lysende alpinisten fra Rælingen er et produkt av seg selv og sin far Lars. Skiforbundet viste ikke interesse for ham før han ble så god at de kunne tjene penger på ham. Riktig eller overdrevet, slik blir det sagt, og det er med på å forklare den undertonen av bitterhet som alltid har preget forholdet mellom de to partene, løperen og forbundet.

Henrik Kristoffersen under rettssaken.  Foto: Dan P. Neegaard

Det har vokst. I år har far og sønn åpent klaget på dårlig sportslig og medisinsk oppfølging. Det var dette Red Bull-avtalen kunne ha rettet på. Den østerrikske storsponsoren, alltid på jakt etter makt i alpinsporten, kunne - ifølge Team Kristoffersen - tilby det samme gedigne opplegget som Marcel Hirscher har, både når det gjelder støtteapparat, medisinsk opplegg og praktisk organisering.

Eksempelvis slik: Når et renn er over, fraktes Hirscher i helikopter til neste sted, der han kan hvile eller kanskje rekke en ekstra treningsøkt. Hans norske konkurrent sitter flere timer i bil sammen med de andre.

At Aksel Lund Svindal fikk lov å ha Red Bull på hjelmen, er også trukket inn, selv om det juridiske ved avtalene ikke er identisk.

Hundredelene

Skiforbundet mener saken er større enn behovet til en enkeltutøver. Det er snakk om en modell som har kommet alle til gode og gitt suksess. De har gode retoriske poeng. Kristoffersen har da virkelig nådd verdenstoppen med det opplegget forbundet har, og han har tjent gode penger også. Og de andre løperne klager ikke.

Men det er en forskjell som Kristoffersen påpekte under rettssaken. Han kjemper om hundredelene mot verdens fremste alpinist. Det gjør ikke de andre.

Henrik Kristoffersen og Lars Kristoffersen sammen med advokatene Line Hoven og Odd Stemsrud i Oslo tingrett.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Midt oppe i dette er skipresident Erik Røste i en kinkig posisjon. Da partene jobbet med en løsning i 2016, var Røste aktivt med i samtalene. Konflikten skal ha vært løst, alpinkomiteen i forbundet ga full støtte til en avtale, her skal det kjøres!

To uker senere sa forbundsstyret nei, anført av nettopp president Erik Røste.

Problemer hoper seg opp

Løperen er banket flat i retten, Skiforbundet har stemplet ham som en egoist, han påstår at han fortsatt får et dårligere opplegg enn han kunne ha fått – men han er samtidig vårt fremste håp når medaljer skal hentes inn i fremtiden.

Lykkes han, vil president og ledere stå smilende ved hans side når kaken sprettes.

Men da må de også ha løst andre problemer – det vedvarende underskuddet i alpinsatsingen, de vanskelige samarbeidsforholdene ledere og trenere imellom, de stadige kranglene som avbryter hverdagen og forstyrrer det sportslige arbeidet.

Skipresident Erik Røste under rettssaken.  Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Hittil har Henrik Kristoffersen klart å skille det sportslige fra kranglingen med forbundet. Der ligger kanskje hans fremste egenskap som idrettsutøver. Han er spesiell, som mange andre enere i idretten, og dette spesielle gjør ham til en vinner – og vanskeligere å håndtere enn flertallet av løpere. Noen enere er slik.

Skal fellesskapet godta at den spesielle får et bedre opplegg enn de andre, eller skal løperen godta et svakere opplegg i fellesskapets navn? Det spørsmålet er like ubesvart, selv om Skiforbundet vant jusen.

Henrik Kristoffersen tapte rettssaken mot Skiforbundet.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Skiforbundet har uansett makten, siden det er de som sitter på lisensen. Kan det gå så galt at Henrik Kristoffersen til vinteren må nøye seg med å kosetrene hjemme i Marikollen mens verdenseliten konkurrerer? Usannsynlig, men det er jo hele denne saken.

På forsiden nå