Slik gikk det da Ghana inviterte til pressekonferanse i vinter-OL: – Kan mediene ha gått feil?

OM OL: Pressekonferansen ble ikke helt slik Ghanas eneste OL-deltager hadde sett for seg.

Akwasi Frimpong (i midten) i intervju med Aftenpostens Mette Bugge. Trener Lauri Bausch og hovedleder Michael Davidsson har også mye på hjertet.   Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Saken oppdateres.

PYEONGCHANG: Det kryr av pressekonferanser i et OL. Jeg hadde vært på den norske der Nina Haver-Løseth og hennes lagvenninner skulle presentere seg før alpinstarten.

I deltagerlandsbyen er det satt av en sal til slike sammenkomster, og like ved siden av er det et lite arbeidsrom. Fordi jeg skulle videre til hopp, valgte jeg å skrive ferdig der.

Det var da jeg så dem. Tre personer i gule drakter med Ghana bak på ryggen. De hadde inntatt podiet. Jeg ble nysgjerrig. Men jeg ante ikke hvilken idrett de holdt på med.

– Skal dere ha pressekonferanse, spurte jeg.

Og det kunne de tre bekrefte. Og da måtte jeg jo finne ut hvilken idrett afrikanerne drev med.

Skeleton-utøveren Akwasi Frimpong er eneste utøver fra Ghana og deltar for første gang i OL. Trener Lauri Bausch (t.h.) og fysioterapeut og «Chef de Mission» Michael Davidsson (t.v.).  Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Det viste seg å være skeleton. Jeg hadde hittil ikke turt å spørre. Men plutselig brukte utøveren Akwasi Frimpong det ordet.

Da visste jeg at det er den tøffe idretten der utøveren ligger på magen på en farkost som suser ned banen i godt over 100 km/t.

Frimpong er eneste OL-deltager fra Ghana, et land med 29 millioner mennesker. Trener Lauri Bausch fra USA og «Chef de mission», Michael Davidsson, ville gjerne fortelle.

Det var bare det at lokalet var like tomt etter 10 og 20 minutter, bortsett fra de tre som satt klar for å bli spurt ut.

Inn på stadion og sjansen til å representere Ghana. Som eneste OL-deltager fra sitt land ble Akwasi Frimpong flaggbærer.  Foto: Michael Sohn / TT / NTB scanpix

De ble urolige og spurte: «Tror mediene at pressekonferansen skal foregå nede på hovedpressesenteret?»

Vel, jeg var der. Det var bare å finne frem mobilen for å bruke opptageren for å intervjue dem. Men før det løp jeg inn på arbeidsrommet for å finne fotograf Cornelius Poppe fra NTB scanpix, som jobbet med alpinbildene sine.

En første gang for alt

Aldri tidligere har jeg vært eneste journalist på en pressekonferanse. Det føltes merkelig, men jeg fikk høre om Frimpongs start av Ghanas bob- og skeletonforbund.

32-åringen er født der, men har vokst opp i Nederland og fått et stipend til USA. Han bor nå i Utah med kone og datter.

Aftenpostens Mette Bugge i Pyeongchang. 

Informasjonen fløt fritt og rikelig. Etter 20 minutter hadde trioen gitt opp og å tro at det ville komme noen andre enn Aftenposten.

Til og med dette lille OL-teamet måtte forevige den litt spesielle situasjonen.

– Kan du ta bilde av oss med min mobil, spurte den ene, før de fortalte videre om Akwasi Frimpong som skal i aksjon 15. februar.

Han har drevet med skeleton i to år, men akkurat som bobkjørerne fra Jamaica, hadde han utgangspunkt i friidrett. Starten i skeleton betyr alt.

Nådeløst. Skeleton er ikke for pyser. Akwasi Frimpong er klar.   Foto: EDGAR SU, REUTERS/NTB scanpix

Vi holdt på i en halv time. Jeg fikk mye informasjon om et land jeg ikke visste for mye om.

Skeleton-utøveren er Ghanas andre OL-deltager i historien. Den første var en alpinist i 2010.

Frimpong var opptatt av å bidra til at unger i Ghana skal følge drømmene sine. Han vil være et forbilde og en veiviser. Lederen var opptatt av at idrett skaper god kontakt over landegrensene.

PS: Jeg googlet Frimpong i ettertid og fant en nydelig historie jeg skulle ha visst om tidligere. Han vokste opp med bestemoren og ni søsken i Ghana - de hadde ett rom og ungene sov på gulvet. Les mer om det her!

På forsiden nå