Her er de 15 beste og verste øyeblikkene i Norges OL-historie

De fleste er enige om at Vebjørn Rodal har stått for tidenes norske OL-bragd. Men det har vært flere store og minnerike øyeblikk. Og noen fiaskoer. Her er ti vi kanskje aldri vil glemme. Og fem vi helst vil glemme – sett med Aftenpostens øyne.

Vebjørn Rodal tok gull på 800-meter i Atlanta i 1996.  Foto: ERIK BERLUND

Saken oppdateres.

Det første sommer-OL ble arrangert i Athen i 1896. Norge deltok ikke. Vår debut kom fire år senere. Siden har vi med unntak for 1904 og 1980 deltatt med mer eller mindre hell. I Rio spås Norge å bli uten gull, men noe å glede oss over, eller ergre oss over, får vi uansett.

Er det bedre å ta bronse i fotball enn å skyte 300 poeng av 300 mulige med miniatyrgevær? Ikke lett å svare på. Og hvor skal vi plassere Helge Løvland og mesterskytteren Ole Lilloe-Olsen som ingen nålevende har sett i aksjon? Eller er det største øyeblikket at friidrettstroppen på fem utøvere tok tre medaljer i 1956?

Rodal på topp

Dette er ingen rangering av hvem som har tatt flest OL-medaljer. Da ville Lilloe-Olsen vært på topp med sine fem gull fra 1920 og 1924. Men øvelsen var løpende hjort enkeltskudd og dobbeltskudd, individuelt og lag – og bare fire-seks nasjoner deltok.

Dette er vår subjektive rangering av de mest minnerike øyeblikkene i norsk OL-historie. Vi begynner med de 10 beste:

Vebjørn Rodal - den største OL-prestasjonen.  Foto: NTB SCANPIX

1. Vebjørn Rodal , Atlanta 1996Bare å vinne 100 meter kan klart rangeres foran seier på 800. Vebjørn Rodal gjorde det på ny olympisk rekord – 1.42,58 – i Atlanta 1996. Motstanderne av Rodal-rangeringen påpeker at verdensrekordholder Wilson Kipketer – kenyaneren som ble dansk – ikke fikk delta. Men hvor godt hadde han tålt tre løp? Kipketer fikk sjansen både i 2000 og 2004, men vant ingen av gangene. Rodal tok OL-gullet midt på natten norsk tid. For å bevare spenningen for dem som spente sto opp til morgensendingen satt NRKs nyhetsanker med verdens største glis og norsk flagg på bordet...

Knut Holmann - Norges største sommerolympier etter krigen.  Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

2. Knut Holmann , Atlanta 1996Padleren er av flere, blant dem idrettshistoriker Tom A. Schanke, kalt Norges største sommerolympier gjennom tidene. Tre gull, to sølv og én bronse. Høydepunktet var gullet på 1000 meter i 1996. Holmann var favoritt i 1992, men ble slått av Clint Robertson. Fire år senere var australieren favoritt. Da tok Holmann revansje. Så kom han tilbake i Sydney 2000 og vant begge distansene.

Bronselaget snakker fotballfolket fortsatt om.  Foto: VG/NTB SCANPIX

3. Bronselaget , Berlin 1936Laget fra 1936 må fortsatt hentes frem når det snakkes om høydepunkter i norsk herrefotball. Den gang var de beste lagene med også i OL. Norge slo Tyskland 2-0 i kvartfinalen foran øynene på Adolf Hitler, som var blitt lokket med på kamp fordi han skulle få en opptur etter å ha sett fargede Jesse Owens vinne på friidrettsbanen. Det ble første og siste fotballkamp Hitler så. Aftenpostens legendariske Peder Chr. Andersen var også radioreporter og referatet er blitt en klassiker (kan googles). Norge slo Polen 3-2 i bronsekampen. En mer ukjent historie er at Norge i 1920 ble første lag som slo England i en OL-turnering.

Andreas Thorkildsen - to OL-gull på rad.  Foto: ERIK BEGLUND

4. Andreas Thorkildsen, Athen 2004 Hadde tatt medalje i junior-VM, men ingen hadde trodd at sørlendingen skulle vinne i Athen 2004. Klemte til med ny pers og vinnerkast i annen omgang. Var det like stort å forsvare gullet fire år etter? Bare Eric Lemming (1908 og 1912) og Jan Zelezny (1992 og 1996) hadde klart å forsvare et OL-gull.

Jon Rønningen tok gull i 1992.  Foto: ERIK BERGLUND

5. Jon Rønningen , Barcelona 1992Tok et av Norges mest minnerike gull da han ett sekund før slutt slengte armeneren Alfred Ter-Mrktsjkjan i brytematten og snudde 0-1 til 2-1-seier under OL i Barcelona 1992. For en vinnervilje! Tok gull også i Seoul fire år tidligere.

Willy Røgeberg var skytter.  Foto: NTB SCANPIX

6. Willy Røgeberg , Berlin 1936Hadde 290 poeng etter 29 skudd da han sa til treneren: Nå har jeg vel råd til en nier? Fikk til svar: Ta en tier til, du Willy! Satte verdensrekord med 300 poeng av 300 mulige på miniatyrgevær og tok OL-gullet i Berlin 1936.

Helge Løvland ble lurt, men vant til slutt.  Foto: NTB SCANPIX

7. Helge Løvland, Antwerpen 1920 Måtte ta inn 8,7 sekunder på amerikaneren Brutus Hamilton på den avsluttende 1500-meteren i tikampen under OL i Antwerpen 1920. Den innebar ny pers med over fem sekunder. Slo ham med 9,4, men Hamilton ble likevel utropt som vinner. Norge protesterte, og Løvland ble plassert fire poeng foran. Så protesterte USA og forlangte kontrollregning i alle øvelsene. Da viste det seg at Løvland hadde blitt lurt for 28 poeng i diskos – og han vant derfor med 32 poeng.

Knud Knudsen vant i velodromen i München.  Foto: NTB SCANPIX

8. Knut Knudsen , München 1972Tok i München-OL 1972 gull på 4000 meter forfølgelsesritt på velodrom – et anlegg som ikke fantes i Norge. Knudsen dro til Danmark og trente.

Egil Danielsen er Norges eldste gjenlevende OL-vinner sommertid.  Foto: NTB SCANPIX

9. Egil Danielsen, Melbourne 1956 Gullet i spyd med ny verdensrekord i Melbourne 1956 i en av de mest sagnomsuste historiene i norsk idrett. Fikk kaffe av fransk konkurrent som kvikket den ikke kaffedrikkende Danielsen voldsomt opp. Ble også anbefalt å bytte spyd av sin hardeste konkurrent, Janus Sidlo. Er Norges eldste gjenlevende av OL-vinnerne sommerstid.

Dagmy Mellgren scoret det avgjørende målet for Norge.  Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

10. Dagny Mellgren, Sydney 2000 I OL-finalen i Sydney 2000 sto det 2-2 mot USA. Kampen skulle avgjøres på golden goal – eller første mål vinner, som det het på løkka. I det 102. minutt scoret Mellgren. Kampen var over og Norge OL-vinner.

...og her er de fem verste OL-øyeblikkene:

Terje Pedersen mislyktes i Tokyo.  Foto: NTB SCANPIX

1. Terje Pedersen, Tokyo 1964 Satte to verdensrekorder i spyd på Bislett sommeren og høsten 1964 med 87,12 og 91,72. Kom til OL i Tokyo som storfavoritt. Men det var blitt sent på sesongen, og formen hadde forlatt den småskadede tannlegen fra Nittedal. Kastet 72,10, ble nummer 13 i kvalifiseringen og kom ikke engang til finalen. På det manglet han 21 centimeter.

Arne B. Sletsjøe måtte se åren brakk, og dro fortvilt fra padlestadion.  Foto: NTB SCANPIX

2. K-4 kajakk, Seoul 1988 Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven? spurte Dagbladet i mange år. Hvor var du da Arne B. Sletsjøe brakk åren? Norges firer skulle padle semifinale i Seoul 1988. Vantro måtte Sletsjøe se at åren brakk. Fire års forberedelser var over på sekunder.

Stian Grimseth ble tatt for doping, men senere frikjent.  Foto: ERIK BERGLUND

3. Stian Grimseth , Sydney 2000Sendt hjem i vanære fra Sydney 2000 – tatt i doping. Men det viste seg at nandrolon var blandet inn i kosttilskuddet vektløfteren brukte. Grimseth gikk til sak, vant – og fikk millionerstatning.

Ingrid Kristiansen endte på den sure fjerdeplassen i LA.  Foto: NTB SCANPIX

4. Ingrid Kristiansen, Los Angeles 1984 Har karakterisert det som sitt livs største tabbe da hun hørte på alle rådene før OL-maratonen i 1984 – og fra Grete Waitz da løpet var i gang. De lot Joan Benoit stikke – og tok henne aldri igjen. Ingrid fikk den sure fjerdeplassen og slo oppgitt ut med armene etter innkomst. Senere satt hun verdensrekord.

5. OL-boikotten, Moskva 1980

På grunn av Sovjetunionens invasjon i Afghanistan bestemte NIF at Norge skulle bli med på den USA-initierte boikotten av Moskva 1980. NOK var uenige i NIFs avgjørelse. Det var også robrødrene Alf og Frank Hansen som kunne ha tatt sitt andre OL-gull på rad. Sovjetunionen, Cuba og de fleste andre østblokklandene hevnet seg "selvfølgelig" i 1984 og uteble fra Los Angeles.

  • Kilder: Sverre Strand, Aftenposten og Wikipedia.
På forsiden nå