Et hjerte som flimret ga karrièrestopp: – Jeg kunne vunnet neste sesong også

OM SKISKYTING: Men hjertet sa ifra om at nok var nok.

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   Foto: Stein J. Bjørge

Saken oppdateres.

SIMOSTRANDA: Gråten presset på. Han måtte ta seg en pause. I salen på Simostranda ILs klubbhus satt naboer, venner, gamle trenere, broren Dag og norske medier fra hans trofaste lokalavis Bygdeposten til NRK med tre-fire TV-team. På kjøkkenet hadde den vanlige kjøkkengjengen ordnet med kaffe, ovnsfersk gjærbakst, sjokoladekake i langpanne og selvfølgelig marsipankake med «Takk, Ole Einar» på lokket.

Det kunne vært feiring av en olympisk mester, men dette var slutten som ble markert.

Lyttet til rådene

Det var slutt på en karrière som det knapt er mulig å beskrive med ord. Eller for å si det på en annen måte: Den er beskrevet og forklart grundig og gjennomgående med ord, så mange ord, at de snart er brukt opp.

Han som bare er «Legenden fra Simostranda», sa takk for seg der det hele startet.

Til slutt lyttet han til rådene fra legene rundt seg. Tre runder med hjerteflimmer i oppkjøringen til OL i Sør-Korea gjorde utslaget. Han er blitt anbefalt tidligere å legge opp på grunn av faren for å pådra seg alvorlige skader. Toppidrett er ikke bare sunt, og toppidrett slik Ole Einar Bjørndalen har drevet det, har vært på grensen av det et menneske kan tåle.

Ole Einar Bjørndalen i klubbhuset hvor det hele startet. På Simostranda. Mange ville med selvsyn få med seg at en legende la opp.   Foto: STEIN J. BJØRGE

Han har forsøkt å legge opp tidligere også. Men han klarte det ikke. Ikke før nå. De tre advarslene som kroppen ga ham da han skulle forberede seg til den store finalen i Pyeongchang, ble utslagsgivende.

– Når du har pushet siden du var 12 år med mye hardtrening, så er det ganske naturlig. Det er samtidig viktig å ufarliggjøre dette med hjerteflimmer, men det er også viktig å være klar over konsekvensene. I helseteamet vårt har vi de fremste ekspertene i verden. Jeg er blitt satt godt inn i problematikken. Konsekvensene er ikke så store, men ubehaget kan bli større etter hvert, fortalte han til Aftenposten.

At han har fått råd fra mange hold tidligere om å gi seg, har han ikke tatt så tungt.

– Skulle jeg hørt på dem, skulle jeg ha gitt opp allerede i 2002.

For i dag finnes det norske idrettsleger som er glad for valget Bjørndalen nå har tatt.

En bauta av godord

Det var sikkert hans tiende enkeltintervju han gjorde denne formiddagen på klubbhuset i Simostranda. Det var i løypene rundt dette det beskjedne forsamlingslokalet at en idrettskarrière uten sidestykke i norsk idrettshistorie ble formet.

Det var her han ville fortelle verden at også en Ole Einar Bjørndalen i en alder av 44 år også er litt som oss andre. Det var dagen da vi skjønte at det faktisk er mulig at én meter og 79 centimeter gjennomtrent kropp kan få seg en knekk.

Mens det fortsatt knatret i fotografenes kameraer og Bjørndalen stoppet midt i setningen, tok en pause og fortalte det som flere medier hadde «erfart» tidligere på dagen, var hyllesten i gang.

En av dem som Ole Einar Bjørndalen møtte på klubbhuset på Simostranda var naboen i oppveksten Torger Kopland. Det ble et hjertelig gjensyn.   Foto: STEIN J. BJØRGE

Med ord ble det reist en bauta over idrettsmannen som har svingt seg til høyder som har fått det til å svimle for idrettshistorikere: Åtte OL-gull, 20 VM-gull og en haug med sølv og bronsemedaljer.

Han er blitt inkarnasjonen av internasjonal skiskyting. Alle nordmenn som har overvært et skiskytterrenn i uværsbygda Oberhof i Thüringen eller Ruhpolding i Bayern for den del, skjønner at dette er en skiløper vi må dele med andre. Ingen ikke-tyske løpere, vel knapt tyske skiskyttere, får den oppmerksomheten som «Der Ole» får. De roper, de hoier, de ber om autografer på jakker og kjaker, souvenirflagg og nakne mager.

Det blir ikke mindre kjærlighet når han i intervju etter intervju svarer på deres eget språk. Med relativt plettfri tysk forklarer han, og tyske skiskytterfans går ned i knestående. Populariteten blir ikke mindre når han, som i januar 2016, kom på pallen i Oberhof, vant en kurv med lokal mat som han øyeblikkelig delte ut blant til sine tyske tilhengere. Slik blir det kjærlighet mellom utøvere og tilskuere.

Klin kokos

Det er ikke bare resultatene han blir husket for. Den gang det fortsatt var mulig at Ole Einar Bjørndalen skulle gå sitt syvende OL i år, spurte vi i Aftenposten hans kolleger hvilket ord de ville bruke for å beskrive ham. Saken kom aldri på trykk ettersom legenden aldri klart å kvalifisere seg til OL.

Men deres beskrivelse av ham handlet ikke om antall rekorder og medaljer. Det handlet om en idrettsutøver som er langt mer enn resultatene. Tarjei Bø mente at «klin kokos» var grei beskrivelse av Bjørndalen. Bø skyndte seg å legge til at det var sagt i beste mening.

De to store heltene på Simostranda. Dag Bjørndalen og Ole Einar Bjørndalen konkurrerte i mange år sammen. Storebror Dag ga seg som utøver allerede i 2004. Tirsdag var det lillebrors tur til å si takk for seg.   Foto: STEIN J. BJØRGE

– Han bor i bobil, jager alltid nye ting, tester nye ting, har ståltro på det han gjør og ekstrem med sitt eget høyderegime. Han er og var et stort forbilde, sa Tarjei Bø den gang før sesongen var skikkelig i gang.

Ingen som noen gang har vært i nærheten av Ole Einar Bjørndalen, slutter å la seg forbløffe over nysgjerrigheten. Viljen til å finne ut om det er mulig å lære seg ett eller annet som gjør det mulig å bli enda bedre. Det har handlet som nyutviklede ski, sømløse skidresser, krokete staver, nye hansker, nye skisko og et regime for høydetrening som stadig er blitt utviklet med nye vrier.

Alle store idrettsmenn har denne kvaliteten. Bjørndalen hadde den mer enn de aller fleste.

Ett gull er større enn de andre

Han har mange tilbud om nye muligheter, nye karrièrer. Men han har ikke bestemt seg, og som det som regel er med Ole Einar Bjørndalen, han forteller ingenting offentlig før alt er klart. Han vet i hvert fall hva han skal gjøre de nærmeste dagene. Det kommer til å handle om intervjuer, runde på runde med spørsmål om hva, hvorfor, hvordan og hvilken seier som han husker best og setter mest pris på.

Såpass orden i sitt bokholderi at det siste har han ingen problemer med å svare på. Det var hans første OL-gull i Nagano i 1998. Det er OL-gullet han vant to ganger. Han ledet sprinten i Nagano, men så kom uværet. Rennet måtte avlyses. Det ble ny sprint dagen etter. Ole Einar Bjørndalen vant på nytt. Denne gangen fikk han virkelig medaljen.

Kunne vunnet mer

Det ble syv OL-gull etter dette. Og 95 seiere i verdenscupen i skiskyting. Det kunne ha blitt flere. Det er han i hvert fall sikker på selv.

– Jeg kunne ha vunnet renn igjen neste sesong. Det er jeg helt sikker på.

Men hjertet ville ikke.

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   
        
            (Foto: Stein J. Bjørge)

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   Foto: Stein J. Bjørge

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   
        
            (Foto: Stein J. Bjørge)

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   Foto: Stein J. Bjørge

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   
        
            (Foto: Stein J. Bjørge)

Lenge før Ole Einar Bjørndalen la opp ble det reist en statue av bygdas store sønn på Simostranda. Etter å ha kunngjort at det nå er slutt som toppidrettsutøver, klatret han til topps på sine egne skuldre.   Foto: Stein J. Bjørge

På forsiden nå