For 13 år siden irriterte han på seg Northug. Nå er Svendsen-eventyret over.

KOMMENTAR: Emil Hegle Svendsen kunne ha blitt en langrennsløper i verdenstoppen. Han valgte skiskyting og ble en av de aller største.

GIR SEG: Emil Hegle Svendsen var flaggbærer for den norske OL-troppen i Pyeongchang. Nå er karrieren over.  Foto: RUNE PETTER NESS

Saken oppdateres.

Det var ikke uventet at han skulle gi seg nå. Emil Hegle Svendsen, som fyller 33 år til sommeren, er ikke som Ole Einar Bjørndalen, han som full av motivasjon fortsatte år etter år. Bjørndalen var et unntak, det finnes veldig få som ham. Svendsen er mer som oss andre, som flere ganger i løpet av karrieren har vært usikker på om det er riktig å fortsette med det han har drevet med.

Som da jeg møtte ham i lobbyen på Bergo Hotell på Beitostølen for snart seks år siden. Da var han omtrent midtveis i sin svært imponerende karriere.

- Jeg ville legge opp i fjor høst, røpet skiskytteren.

Lysten til å satse var borte da det nærmet seg sesongstart. Han tenkte at det eneste som foregikk i livet hans var trening og ski. Under dette intervjuet høsten 2012 var motivasjonen kommet tilbake. Han så frem mot OL i Sotsji. Faktisk var lysten så stor at han da snakket om å fortsette helt til OL i 2018.

- Det kan være aktuelt. Alle som har lagt opp tidlig i karrieren sier jo at de angrer, uttalte han.

Og slik skulle det altså bli, selv om motivasjonen har gått opp og ned. For tre år siden sa Svendsen at han vurderte å gi seg etter Oslo-VM i 2016. Det gjorde han heldigvis ikke alvor av.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Svendsen er en av de sentrale i den meget sterke generasjonen trønderske vinteridrettsutøvere som dukket etter årtusenskiftet, og som holdt det gående i år etter år. Marit Bjørgen, Petter Northug og Magnus Moan er tre av de andre. To av dem har nå takket for seg.

Det virkelige gjennombruddet for Svendsen kom i Östersund-VM i 2008. Han hadde tatt sin første verdenscupseier noen måneder tidligere. Skiskyting var allerede blitt svært populært her til lands, og Emil bidro til at Norge fikk en ny stor profil. I Vancouver-OL tok han to gull. Det samme skjedde i Sotsji i 2014, og sannelig klarte han å holde det gående helt til Pyeongchang, slik han antydet i 2012.

I vinterens OL ble det to sølv og en bronsemedalje for Norges flaggbærer. Et solid punktum på karrieren til en av Trøndelags største idrettsutøvere. I VM har han vunnet tolv gull, seks sølv og tre bronse.

Når medaljene nå skal telles opp er det raskt å glemme at det ikke bare er som skiskytter trønderen har markert seg. Svendsen har også vært en meget god langrennsløper, så god at han under VM på hjemmebane i 2011 ble tatt ut i den norske troppen. Han var lenge aktuell som tredjemann på det norske stafettlaget, men ble til slutt vraket til fordel for Tord Asle Gjerdalen.

STOR KARRIERE: Emil Hegle Svendsen er en av de største trønderske idrettsutøverne. Nå er tiden som toppidrettsutøver over.  Foto: KIM NYGÅRD

Svendsen tok bronse på 10-kilometeren under junior-VM i langrenn i Rovaniemi i 2005, der ett år yngre Petter Northug vant gull. Samme sesong gikk Svendsen en tremil i norgescupen i langrenn på Lygna. Han startet 15 sekunder bak Northug, og klarte å gå inn konkurrenten fra Mosvik. Northug prøvde å riste av seg Svendsen, men han hang på som en klegg. Svendsen vant tremila, 14,6 foran Northug, som på dette tidspunktet gikk for Henning Skilag. Disse to var i en egen klasse. Tredjemann ble Petter Eliassen, nesten tre minutter bak. Northug lot seg irritere over at han aldri klarte å riste av seg Svendsen i dette rennet.

Om han hadde valgt annerledes, kunne Svendsen trolig ha vært i verdenstoppen i langrenn det siste tiåret. Han valgte imidlertid skiskyting, en idrett som utenfor Norges grenser er langt større.

Og det er naturligvis som skiskytter han vil bli husket, som en av de aller største vi har hatt. Nå skal Emil Hegle Svendsen ta fri med god samvittighet.

Endelig får han mulighet til å utforske et liv som ikke bare handler om trening, mat og hvile.

På forsiden nå